I våre renseanlegg tar vi hele tiden prøver av avløpsvannet som kommer inn, og det vi slipper ut. Nå vil også forskere i prosjektet PlastiSpread  få prøver fra kommunens anlegg. De vil finne ut om bakterier fra avløpsvann fester seg på plast i fjorden. Dette kan igjen føre til overføring av mer antibiotikaresistente bakterier til mikroorganismer og dyr som lever i sjøen og sjømat, forklarer Anita Nordeng Jakobsen som er seniorforsker ved NTNU og leder av prosjektet.

Hva går prosjektet PlastiSpread ut på?

Dette forskningsprosjektet skal se nærmere på antibiotikaresistente bakterier og hvordan avløpsvannet som slippes ut fra renseanleggene kan inneholde bakterier som samler seg i såkalt biofilm på plast i havet. Plast er nemlig et veldig godt sted for biofilm å feste seg. I disse samlingsstedene møtes mange ulike bakterier. Gunhild Hageskal er seniorforsker i SINTEF og forklarer at bakterier faktisk kan bytte gener her, de utveksler såkalte mobile genetiske elementer som også kan være resistensgener. 

Enkelt forklart kan en antibiotikaresistent bakterie som blir med ut i sjøen fra kloakken, utveksle gener med miljøbakteriene som allerede finnes på plastsøppel ute i fjorden. 

Nå skal en gruppe forskere fra NTNU, SINTEF Industri, SINTEF Ocean, og Universitetet i Thessaly undersøke hvor stort problem dette er. Prosjektet ledes av Anita Nordeng Jakobsen ved NTNU og den norske delen av studien skjer i Trondheim. Trondheim kommune er med i referansegruppen med Frank J. Batey, som jobber som planlegger ved vann og avløp i Bydrift. 

Det skal også gjøres en lignende studie i Hellas, der forholdene er litt annerledes. Det er jo andre temperaturer der, men det er også mer bruk av antibiotika, sammenlignet med Norge, forteller Jakobsen.

Figur: Slik skal forskere finne ut om antibiotikaresistente bakterier fra avløpsvann kan overføres via plastmaterialer i sjøen til marine arter, som eksempelvis blåskjell. Forsøk skal gjennomføres både i Trondheimsfjorden og i laboratoriet.

Hva skjer med kloakken i et avløpsrenseanlegg

I våre renseanlegg på Høvringen og Ladehammeren skiller vi vann fra fast masse. Partiklene i vannet kommer i kontakt med hverandre ved hjelp av polymer. Da blir de større og synker til bunn i bassengene. Vannet som blir liggende på toppen er renset avløpsvann og rent nok til at det slippes ut i fjorden. Renset avløpsvann slippes ut på ca 70 meters dyp, hundre meter ut i fjorden. 

Massene som synker til bunnen, også kalt slam, behandles og blir til jordforbedring. Slammet som blir skilt ut fra avløpsvannet og vannet vi slipper ut i fjorden skal helst ikke inneholde skadelige stoffer og tungmetaller.

Partikler i avløpsvannet fester seg til hverandre når det tilsettes polymer. Etter hvert synker de til bunn når de blir større og tyngre.

Prøver tas på renseanleggene hele året

De ansatte på renseanleggene tar hele året ut prøver som analyseres på laboratoriet. Kort fortalt er det ikke lov til å forurense i Norge, så derfor må Trondheim kommune undersøke hva som kommer inn til anleggene der kloakken skal renses. De er pålagt å ta prøver jevnlig, både av urenset og renset avløpsvann. 

Det er strenge rutiner for uttak av prøver. Temperatur på avløpsvannet som hentes ut måles også.

Hvert år tas det 3 prøver for analyse av organiske miljøgifter og 6 prøver for analyse av tungmetaller. I tillegg tar de 24 prøver i året for analyse av blant annet suspendert stoff, totalt fosfor og nitrogen, biologisk oksgenforbruk og pH. 

I tillegg til dette tas det prøver av slammet, som er de faste massene som tas ut av kloakken i renseanleggene. Dette slammet skal brukes som gjødsel. Derfor er det viktig å ta prøver for å se at det ikke er skadelige stoffer eller tungmetaller i det.

Forskningsprosjekt frem til 2027

Forskningsprosjektet PlastiSpread varer frem til 2027 og neste år vil de begynne å se på prøvene som skal tas ut fra renseanleggene i Trondheim. Etter hvert vet vi forhåpentligvis mer om hvordan avløpsvannet vi slipper ut påvirker miljøet i sjøen.