Trondheim kommune eier 350 offentlige bygg som skoler, barnehager, sykehjem, helse- og velferdssenter eller kulturbygg. I tillegg eier de 4000 kommunale boliger. Det ville åpenbart ikke vært særlig bærekraftig å rive eksisterende bygningsmasse for å erstatte den med nye miljøhus. Derfor er det viktig å finne ut hvordan man kan drifte eksisterende bygninger mest mulig fornuftig.

Trondheim kommune har startet prosjektet Smartbygg for å finne teknologiske løsninger som er miljøvennlig, kostnadsbesparende og gir fordeler for brukerne. Markedet flommer over av dupetitter, apper og smartteknologi. For å finne ut hva som kan tjene kommunen best, har Trondheim utpekt en testarena, eller en pilotbygning: Blussuvoll skole.

Mindre ressursbruk

I dette skolebygget tester kommunen ut teknologi som vil kunne brukes i andre bygninger dersom den viser seg å fungere godt. Frem til 2025 skal man samle erfaringer som vil gjøre det mulig å foreta gode investeringer for smartbyggteknologi i eksisterende bygg. Jean Maria Diente Lundestad er kommunens prosjektleder.

Forventninger: Prosjektleder Jean Maria Diente Lundestad har store forventninger til innovassjonsprosjektet Smartbygg.

– Byggets brukere er avhengig av at det fungerer. Og de skal slippe å tenke på om det er lyst nok eller varmt nok, rent nok eller trygt nok, sier Lundestad. Hun peker på at det er et mål at bygget skal tilrettelegges for bruk – med løsninger som krever mindre arbeid, energi og dermed økonomiske ressurser enn i dag.

Hun forteller at en del testing allerede er i gang, og nevner konkrete eksempler. Noe handler om å lette arbeidstrykket for driftsavdelinga. Sensorer kan for eksempel avdekke feil tidlig, eller droner kan brukes til effektiv inspeksjon av tak og uteområder. Automatisert periodisk kontroll av f.eks sprinkelanlegget er et annet eksempel. Andre nyvinninger kan dreie seg om å spare ansatte for belastningsskader som kan føre til sykefravær.

Passe masse lys og varme

Lundestad nikker mot en robot som blunker med blått blikk.
– Vi har anskaffet to vaskeroboter som kan gjøre grovjobben på store arealflater. Slik  kan belastningen reduseres på renholderne, men det gjenstår å få dem til å ta heisen alene og fungere sammen med alarmsystemet. Det jobber vi med. Og så ser vi for oss et system som kan opplyse om rom er brukt. I dag vaskes alt, hele tiden. Men rom som ikke har vært i bruk siden forrige vask, kan strengt tatt stå over en dag, påpeker hun.

På den videre testlista står styringssystem for lys og varme.

– Det bør styres etter om det er folk i rommene. Energibruken på lys kan ikke være avhengig av at lærere eller elever husker å trykke på bryteren. Det er for sårbart. Vi ønsker å ha systemer som sørger for vi bruker energi på lys, varme og frisk luft – og vask – der det trengs, ikke andre steder. Det er helt unødvendig at et stort ventilasjonsanlegg skal driftes hvis det bare er et eller to rom som er i bruk på kveldstid.

Lytter til skolens ønsker

Gunnar Krabseth er skolens kontaktperson på i prosjektet. Hans drømmescenario er at skolen en dag blir selvforsynt med energi. Med velfungerende solskjerming i alle rom – kanskje med solceller – og ryddige elevarealer med god kildesortering, en dyrkingshage på taket… Løsninger som gir engasjerte og nysgjerrige elever.

Les også saken om fagdag på Blussuvoll skole.

– Vi synes det er spennende å få være pilotskole for smartbygg. Det er en unik mulighet til å la våre innspill og ideer påvirke fremtidens skoler og andre offentlige bygg. Alt fra energibruk til drift, arbeidsforhold og ergonomi, sier Krabseth.

– Det er viktig for oss å samarbeide med administrasjonen, lærerne, elevene, drifterne og renholderne på Blussuvoll skole. Og med alle som jobber med bygget sentralt i kommunen, understreker Lundestad, som tar hensyn til Bluss-folkets ønsker. De skal for eksempel teste ut ulike løsninger for solcelleanlegg.

– Vi har lyst til å høste erfaringer med et nytt solcellesystem som er mer mobilt enn de tradisjonelle, sier prosjektlederen. Han peker på fordeler som at det krever mindre av bæreevnen til eksisterende takkonstruksjon. Det kan også lett demonteres og flyttes ved behov, for eksempel hvis taket skal skiftes.

Mer sambruk

Smartteknologi kan brukes på mange måter. Lundestad ser frem til å kartlegge om kommunens bygningsmasse kan utnyttes bedre gjennom tilrettelegging for digital arealbooking og sambruk. Da trengs tilfredsstillende sikkerhetssystemer og adgangskontroll.

– Det etterspørres ofte lokaler, men er det noe vi egentlig har nok av, er det bygninger. En nøkkel til å spare miljøet er å bruke det vi har. Det vil være god bærekraftsutvikling om vi utnytter eksisterende bygg bedre i stedet for å bygge nytt, sier hun.