Bydel & bygg

Nye Øya barnehage – nær naturen midt i sentrum

Del denne artikkelen

Flerkulturelt miljø: Øya Barnehage skal jobbe med felleskulturer og det flerkulturelle er en naturlig del av virksomheten. Barn og fedre bygger med konstruksjonsmaterialer som er tatt ned fra mørkeloftet på gamle Firkanten barnehage.

I den nyåpnede barnehagen kan 136 unger tilbringe dagene med lek og læring i et nytt klimavennlig bygg i massivtre. Trondheim er foregangsby innen fornybar materialbruk.

Tekst
Sissel Fornes
Foto
Kvadrat arkitekter og Trondheim kommune

I begynnelsen av februar flyttet de første barna inn barnehagen som er bygget med så mye tre at en virkelig opplever nærhet til naturen, inne som ute.

– Det er blitt et godt hus å være i, både for store og små. Det er en helt spesiell atmosfære her, og da barna besøkte barnehagen før den åpnet ble det tydelig begeistret bare av å komme inn her, forteller Magnhild Nordal Eggesbø, som er enhetsleder for Øya barnehage. Hun forteller at også entreprenøren og hans arbeidere opplever at det er blitt gode rom å være i.

Kreative barn: Barna tar i bruk mange ulike materialer i atelieene

Kreative barn: Barna tar i bruk mange ulike materialer i atelieene i barnehagen

–  Flere besøkende har sagt: ”I denne barnehagen ville jeg gått dersom jeg var liten” og en av vikarene våre sa hun følte seg så rolig her. Vi tror det har med den utstrakte bruken av tre å gjøre. Det skaper en egen stemning, forklarer Eggesbø, som har vært med på utviklingen av ikke mindre enn 70 Trondheimsbarnehager før hun nå har gått tilbake til pedagogisk ledelse.

 Tilrettelagt for utforskning
I utformingen av barnehagen har de jobbet med topologien med tanke på hvordan barn inntar et rom, her er lave podier og store, brede vinduskarmer hvor barn kan møtes og generelt mange muligheter for fysisk utforsking av rom og materialer.

–  Vi er opptatt av en pedagogikk der miljøet eller rommet er den tredje pedagogen, forklarer enhetslederen. Det betyr at omgivelsene er viktig for barns mestring, medvirkning og konstruksjon av mening i barnehagen.

Barnehagen har mange ulike rom, hvorav mange er laget som et atelier. I samarbeid med entreprenøren har de samlet på overskuddsmaterialer som barna skal få ta i bruk i sine skapende prosesser.

– Tanken er at disse rommene skal fungere som et verksted, der barna kan utfolde seg og utforske materialene. Gjenbruk er helt i vår ånd, understreker hun.

At Øya Barnehage har lavt klimafotavtrykk passer derfor som hånd i hanske med barnehagens filosofi.

–  Vi ser på miljøet som en ressurs, og skal etter hvert etablere både kjøkkenhage og humlehotell, forteller hun.

  • Barnehagen er opptatt av gode rom hvor barn får oppleve, utforske og lære. I flere av rommene er det lysbord, lysslynger og lamper slik at også lyset er et pedagogisk virkemiddel i det fysiske miljøet.

  • Eksperimentering med lys gir spennende mønstre på veggene i mørketiden.

  • Øya barnehage har flere atelieer der barna utforsker hva de kan bruke overskuddsmaterialer til.

  • På slutten av dagen legges det ulike materialer fram i atelieene slik at ungene skal bli fristet til å begynne å lage ting.

  • Små figurer finnes overalt, klart oppstilt til bruk når ungene kommer.

  • Kaldrommet består av arbeidsbenker og gjenbruksmateriell som barna kan lage nye ting av.

  • Den gamle høvelbenken er populær.

Tre er klimavennlig
Barnehagen, som er dimensjonert for åtte baser og maksimalt 136 barn, er oppført med passivhusstandard. Et viktig grep for å innfri kravene har vært utstrakt bruk av massivtre og bærende konstruksjoner i tre, noe som er helt i tråd med Trondheim kommunes vedtak om å aktiv redusere klimafotavtrykket.

– Vi har beregninger som viser at 40 prosent av kommunens klimafotavtrykk stammer fra bygg og vedlikehold. I byggeprosjekter blir derfor materialvalget veldig viktig. Ved å bruke massivtre i stedet for betong oppnår vi betydelig utslippskutt. For å produsere betong trenger man sement, som slipper ut CO2. Bruker man tre, unngår man utslipp samtidig som treverket binder CO2, forklarer sivilingeniør Simon J. Loveland i Miljøenheten i Trondheim kommune.

Han mener Trondheim med rette kan kalle seg en foregangsby innen fornybar materialbruk.

– Gjennom satsningen Trebyen Trondheim har vi i mer enn ti år initiert forbildeprosjekter i tre, med mange innovative løsninger og stort arkitektonisk spenn. Øya barnehage bygger videre på erfaringer og miljømessige resultater vi har oppnådd i andre prosjekter, sier han og poengterer at Trebyen-satsningen fortsetter, med fornyet kraft.

– Når klimaplanen nå skal revideres i 2016, ønsker vi å se på hvordan vi kan stimulere til at andre utbyggere enn kommunen også velger tre, sier han.

  • Vi synes det er blitt utrolig fint her sier enhetsleder Magnhild Nordal Eggesbø, som har vært med i utviklingen av Øya Barnehage og mange andre barnehager i kommunen.

  • Bygget er kompakt og har integrerte kaldrom for oppbevaring av vogner og arbeidsrom for ungene.

  • Skarp gul er brukt som kontrastfarge mot massivtreet både utvendig og innvendig.

  • Barna står og ser gjennom det runde vinduet i massivtreveggen og ned på BAZAR, det store samlingsrommet i barnehagen.

  • Enkel og ren design preger bygget innvendig. Med treull i taket er også lyden veldig god.

  • Bygget inne skal være mest mulig transparent for å få lys gjennom bygningen og kunne se inn og ut av de ulike rommene.

  • Lys i mørketiden gir spennende uttrykk gjennom de mange store vindusflatene i bygget.

  • Utbyggingsenheten i Trondheim kommune har vært prosjektutvikler i samarbeid med Arkitektkontoret Kvadrat og entreprenør Betonmast AS. Bygget er oppført i passivhusstandard med utstakt bruk av massivtre og bærende konstruksjoner av tre. Utvendig er barnehagen primært kledd med Accoya.

Trebyen inn i ny fase
Trondheim har over tid vært en pådriver for utviklingen av gode klima‐ og miljøløsninger i offentlige og private bygg. I november 2015 vedtok politikerne å videreføre arbeidet med vekt på å fremme mer bruk av fornybare materialer i Trondheim.

– Interessen for å bygge store bygg i tre er økende, både arkitekter, rådgivere, entreprenører og byggherrer ber om befaringer til byggeplassen for Moholt studentboliger og til kommunens nye trebygg, sier Turid Helle, prosjektleder for Trebyen Trondheim.

Å velge mer tre som byggemateriale gir et byggeri med bedre klimafotavtrykk og bidrar samtidig til at vi tar vare på og videreforedle vår historiske arv som treby. – Nå vil vi dele kunnskapen og erfaringen vår med andre i tillegg til å få fram nye kvalitetsbygg i samarbeid med privat næringsliv, kunnskapsmiljøene i byen og andre offentlige byggherrer, sier Turid Helle. Hun poengterer at satsingen også har positive ringvirkninger utover klimafotavtrykket: – Når vi øker andelen fornybare materialer bidrar vi også til næringsutvikling av skognæringen i regionen, avslutter hun.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?