Levende by
Elgeseter gate – bygate eller motorvei?
Elgeseter gate i skvis: Gata trenger folk og nye bygg må kommunisere med gata, mener arkitektstudentene.
Elgeseter gate har alle forutsetninger for å bli en ny spenstig bygate bare noen tør å tenke annerledes og nytt, mener arkitektstudenter ved NTNU.
– Noen må pushe utviklingen i gang.
Arkitektstudentene Alice Lødemel Sandberg og Erik Hjelle Carlson er klare på hva som må til for at Elgeseter gate i Trondheim skal bli interessant og attraktiv når campus samles rundt Gløshaugen.
– Det bør bli en universitetsgate hvor universitetets funksjoner infiltrerer gaten og gir liv, funksjoner og folk. Det må bli litt show-off av hva NTNU driver med. Den kan bli en eksperimentgate hvor alle undersøkelsene og forsøkene som studenter og ansatte holder på med blir vist. NTNU bør ikke være lukket, mener Sandberg.
De som bor i Trondheim bør få se hva NTNU er og få ta del i det.
– Byggene må kommunisere med gateplanet
Etter at regjeringen i høst gikk inn for å samlokalisere NTNU rundt Gløshaugen har Elgeseter gate igjen blitt høyaktuell. I tillegg til å være en del av den nye superbusstraseen skal den fungere som universitetsområde.
Sandberg mener man på nytt må definere hva slags gate Elgeseter skal være, og får støtte fra medstudent Carlson.
– Det finnes tomter og områder som fortsatt kan bygges ut. Da er det viktig å ikke lukke seg inne slik som Handelshøyskolebygget gjør, men heller kommunisere med gaten og tilføre noe. Byggene må spille på lag med gatens utforming, husene må forholde seg til den, og ikke bare være et sted man forsvinner inn i, sier han.
Omdiskutert
Elgeseter gate har vært omdiskutert i lang tid og har hatt en rekke ulike reguleringsplaner. Opprinnelig gikk jernbanen til Trondheim i Elgeseter gate. Det har også vært en gate dominert av fotgjengere og trikk. I dag er det busser og biler som tydeligst setter sitt preg på den, mener Sandberg.
– Konflikten mellom bil og folk har gjort at Elgeseter gate har blitt verken det ene eller det andre. Den var opprinnelig tilpasset folk, men fordi det er en hovedåre inn til byen, har bilen fått dominere.
– Den har havnet i sjiktet mellom bygate og motorvei, supplerer Carlson, og trekker fram problemer knyttet til støy og forurensning.
Han ønsker seg en gate det også er mulig å oppholde seg, en gate med gode pusterom.
– Det er jo faktisk sånn at mange av fasadene mot vest er veldig fine, de har mye karakter. Hvis du tar deg tid til å gå der og se er det egentlig veldig morsomt. Jeg personlig har jo veldig troen på at området sør for jugendgården kunne blitt en fin plass med jugendgården som fondmotiv. Også håper vi at Samfundet og stedet rundt kunne fungert som en portal til universitetet.
Elgeseter engasjerer
Det er to masterkurs på arkitektlinja som jobber med samlokalisering av NTNU, men også flere andre utenfor akademia engasjerer seg i framtida til Elgeseter gate.
I januar arrangerte Ola Tangvik og Adrian Kirkeby et fullsatt folkemøte om Elgeseter på Studentersamfundet uten at de er interessert i arkitektur og planlegging som sådan. Det er tydeligvis en gate mange bryr seg om, men Sandberg og Carlson er likevel skeptiske til om det blir en bra gate til slutt.
– Nei, det tror jeg ikke, sier de samstemt. Det eneste man har tenkt å gjøre med den er vel å putte en superbusstrasé der, og ellers kommer den vel til å stå like tom som i dag. Man trenger flere folk i området. Vi tror ikke vi får noen oppblomstring uten at noen pusher det i gang, avslutter to arkitektstudentene.