En vennlig hilsen er selvsagt ikke nok. Mer må til for å øke andelen gående markant fram til 2025. Derfor har vi laget et forslag til gåstrategi for Trondheim kalt «Gå mer – kjør mindre».

Trondheim går foran

Miljøpakken skal bruke 180 millioner kroner fram til 2025 for å få flere til å gå. Pengene kommer i tillegg til investeringer i fortau, sikrere kryss og gang- og sykkelveger.

Ei dedikert gågruppe lager planer for målrettet bruk av potten på 180 millioner kroner. Gruppa har blinket ut snarveger som prioritert område.

Over 350 «shortcuts» er kartlagt, og 60 er vurdert som gode ut fra tellinger og beliggenhet nær viktige målpunkt. 13 er inne på en prioritert liste for oppgradering.

Spesialskilt: Slik markerer Miljøpakken de oppgraderte snarveiene. Det er viktig at fotgjengerne forstår at byen satser på dem.

Blomsterstien første snarvei

Den første oppgraderte snarvegen ble åpnet i februar i år. Blomsterstien går fra Moholt studentby ned til Dybdahls veg, like ved Lerkendal. Før, på folkemunne, ble snarvegen nede i dalsøkket kalt Voldtektsstien. Nå er snarveien bredere og grusdekket mye bedre. Men viktigst for mange er det at Miljøpakken har satt opp lys og ryddet i krattet inntil traseen.

En tilfeldig formiddag på høsten går og ruller flere hundre myke trafikanter ned denne 600 meter lange gang- og sykkel forbindelsen. Mange kommer fra studentbyen på Moholt og skal til NTNU på Gløshaugen, andre har fått en trygg rute mellom hjem og jobb. Traseen danner en grønn arterie blant byens transportårer. Du dukker inn i en frodig allé skjermet fra larmende biltrafikk. Spurv og trost flakser mellom trærne. Noen etternølere blant plantene våre blomstrer fortsatt i vegkanten. Blomsterstien lever opp til navnet sitt.

– Vi sier at det skal være trygt å gå i attraktive omgivelser. Trygghet er viktig for å få flere til å bruke beina, sier Siri Bø Timestad, leder i Miljøpakkens gågruppe.

Takk! Miljøpakken hilser de gående en rekke steder i byen.

Gå året rundt

«Enkelt å gå hele året» er foreslått som mål i strategien. Tiltakene for å få det til strekker seg fra praktiske grep som bedre skilting og brøyting, til gå-bevisst byplanlegging. Gåing kan ikke bare være en solskinnsaktivitet hvis dreiningen mot mer miljøvennlige reisevaner skal monne.

På vinters tid opplever kollektivtrafikken aller størst press. God drift og godt vedlikehold av fortau, snarveger og andre deler av gangvegnettet er avgjørende for å motivere til mer gåing året rundt. Trondheim skal gjøre mer av det sammenhengende gangvegnettet snø- og isfritt.

I den andre enden av skalaen for virkemidler kommer overordnet byutvikling. Gåing dominerer som reisemåte på distanser opp til én kilometer, deretter faller gåandelen raskt med økende avstander. Ergo: Fortetting av byen vil få flere til å gå mer i stedet for å kjøre bil eller ta buss og trikk. Fortetting virker.

En firedel går allerede

Trondheim er allerede en god gåby. En drøy firedel av alle reiser er til fots. Det tilsvarer i snitt 140 000 turer hver dag blant innbyggere over tolv år. Gåing inn og ut av Midtbyen økte med 25 prosent fra 2010 til 2014, ifølge manuelle tellinger.

Men vi har mye å hente på ytterligere å endre folks vaner. Hver eneste dag finner det sted 32 000 bilturer kortere enn én kilometer i Trondheim. Omtrent 4000 barn blir kjørt til skolen.

Vi kjører mye bil trass i at:

• 75 prosent av elevene (cirka 10 000) har mindre enn 15 minutter å gå til skolen.
• 60 prosent av befolkningen (cirka 110 000) har mindre enn 15 minutter å gå til lokalsenter eller sentrum.
• 40 000 i Trondheim bor mindre enn 30 minutters spasertur fra Torvet.

Prinsenkrysset: Mer enn 20 000 går på og av bussene på en vanlig hverdag.

Skal bremse bilbruken

Miljøpakkens hovedmål er å kutte utslipp fra transport og redusere bilandelen fra 58 til 50 prosent innen 2018. Utfordringen blir å holde biltrafikken nede mens byen vokser fort. Miljøpakken satset hardt og tidlig på kollektiv og sykkel, litt senere på gåing.

Beregninger fra Urbanet Analyse tyder på at nettopp andelen gående må øke kraftig om vi skal lykkes med å bremse biltrafikken i en by med stadig flere innbyggere.

– I tillegg gir flere fotturer bedre folkehelse, bedre samfunnsøkonomi og en enda triveligere by, sier Siri Bø Timestad.

De gående setter mer og mer preg på sentrum. Over 20 000 går til Midtbyen hver dag. Kafélivet blomstrer og fotgjengerne er viktige som tradisjonelle butikkunder. Gågatene har klart større vekst i omsetning enn Midtbyen generelt. Gangtrafikken i utvalgte uker på Nordre vokste kraftig fra 2013 til 2014.

Myldrende byrom på Bakklandet

Vi beveger oss til Bakklandet som har blitt en vrimleplass nesten uten sidestykke i byen. Tellinger viser at bare Torvet slår Bakklandstorget som myldrende byrom. Omtrent 2000 spaserer under Lykkens Portal på Gamle Bybro i rushtida på en vanlig dag. Rush her har blitt ensbetydende med fotgjengere og syklister etter at brua først ble stengt for biltrafikk på grunn av reparasjoner, og deretter stengt videre som en prøveordning.

Noen skoleelever haster over bybrua, en eldre herre med stokk tar seg bedre tid. Et ungt par setter kursen mot en kaffebaren, en flokk turister betrakter bryggene langs elva, og ved verdens eneste sykkelheis, i bunnen av Brubakken, står det nesten alltid en nysgjerrig fotgjenger eller to.

Snart kommer en hilsen i asfalten her – fem ord som en påminnelse det er verdt å ta med seg:

«Takk for at du går».

Gamle Bybro: Nesten 2000 passerer under Lykkens portal i løpet av rushtida. Gangtrafikken på brua har økt med 50 prosent på fire år.