– Vi vet jo at kloakk og mye annet rart rant rett ut i Kanalen tidligere. Vi synes det er bra at det ryddes opp. Nå som det blir renere rundt oss, vil nok flere tenke seg om to ganger før man «søler» noe i vannet, sier leder i Trondheim Båtforening, Jan Terje Strømsnes.

I hele høst har det vært full aktivitet inne i Kanalen. Flytebrygger og båter er flyttet fram og tilbake. Slik at det blir plass til lektere, taubåter, kraner og gravemaskiner som jobber med å gjøre havna renere.

Hele båtmiljøet i byen er involvert, og foruten båtforeningen, har både Kystlaget og Trondhjems Seilforening vært med på flyttesjauen.

– Det at båteierne meget velvillig har stilt opp tyder på at alle forstår at arbeidet som gjøres er positivt og viktig for byen, sier Strømsnes.

Tildekking i Kanalen: Ved hjelp av en slange sprøytes det ut ren, knust kalkstein som legger seg som et filterlag over den forurensede sjøbunnen. I kalksteinsmassene er det også grafittstøv som gjør at det kan danne seg et svart skum på vannet. Dette vil forsvinne etter en stund og er ikke farlig.

Forurenset sjøbunn

Arbeidet som foregår i Kanalen skjer i regi av Renere havn. Det er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune, Trondheim havn og Miljødirektoratet.

Sjøbunnen i Kanalen, Ilsvika, Brattøra og Nyhavna er til dels svært forurenset av både tungmetaller og organiske miljøgifter. Disse stammer fra tidligere industri og fra den gangen kloakken rant rett ut i elva.

– Miljøgiftene lagres i sjøbunnen og frigis sakte slik at de i lang tid etterpå fortsatt kan skade både planter, fisker og dyr. Da har miljøgiftene kommet inn i næringskjeden og utgjør en risiko for oss mennesker, sier prosjektleder i Renere havn, Silje Salomonsen.

Les også: Forurenset sjøbunn ble nytt land på Nyhavna 

Målet er at spredning av miljøgifter fra sjøbunnen i havna ikke skal medføre uakseptabel miljø- eller helserisiko. Utenfor de aktive trafikkområdene skal sjøbunnen ha så god kvalitet at den ikke er til hinder for fiske og fangst. Slik at det ikke fører til opphopning av miljøgifter i næringskjeden.

Omfattende tiltak

For å unngå at miljøgiftene sprer seg videre, blir sjøbunnen dekket med ren, knust kalkstein. Størrelsen på det totale området som skal tildekkes er på 400 000 kvadratmeter, noe som tilsvarer 56 fotballbaner.

Områdene i Ilsvika og Brattøra er ferdig tildekket. I høst og vinter er det Kanalen som står for tur. Anleggsbåten «Arena» manøvrerer sakte fram og tilbake i den trange Kanalen og pumper ut kalkstein som synker til bunns.

–  Kalksteinsmassene legger seg som et filterlag på sjøbunnen. Dette hindrer utlekking og oppvirvling av miljøgifter. Organismer vil da ikke komme i kontakt med den forurensede sjøbunnen, forklarer prosjektlederen.

På steder der tildekkingen gjør at farvannet for båtene blir for grunt, må det først mudres. Til sammen 75 000 kubikkmeter sjøbunn skal fjernes. Mudringen anses ikke som et miljøtiltak alene. Det gjøres for å sikre nødvendig seilingsdyp for båtene som trafikkerer havna, noe som både Seilforeningen og Kystlaget setter pris på.

På flyttefot: Høvedsmann Egil Eide venter på passering under Skansenbrua i forbindelse med Kystlagets store flyttedugnad sommeren 2015.

– For Kystlaget betyr dette at vi får nok dybde ved Fosenkaia der det over tid har blitt grunnere på grunn av slamavsetninger. Det er selvfølgelig godt å vite at havbunnen også har blitt renere og at de gamle miljøgiftene er kapslet inne, sier høvedsmann i Kystlaget, Egil Eide.

Nytt liv i sjøen

Ett av målene med oppryddingen er å sikre et marint liv i havneområdene nært byen. Før prosjektet startet ble det i 2011 tatt undervannsbilder ved Ilsvika og utenfor gamle Killingdal gruver. Sjøbunnen utenfor Killingdal så da ut som et dødt månelandskap uten mye tegn til liv.

I forbindelse med et pilotprosjekt i 2013 ble et testområde tildekket med ren sand. Halvannet år senere viste nye bilder at noe var i ferd med å endre seg.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) skriver i sin sluttrapport at undervannsbildene tyder på en positiv utvikling. Spesielt når det gjelder rekolonisering i området, og at marint liv er på vei tilbake. Omfanget, og hvilke arter dette gjelder, er ikke undersøkt. Håpet er at nye arter vil etablere seg når sjøbunnen blir renere.

Før- og etter: Undervannsbildet til venstre er tatt utenfor Killingdal gruver i 2011 og viser lite tegn til liv på sjøbunnen. Bildet til høyre viser et testområde som ble tildekket med ren sand i 2013. Her vokser det fram Tarmsjøpung. Bildet er tatt i oktober 2014. (Begge foto: Lene Repvik Storrø).

Miljøsjef Marianne Langedal i Trondheim kommune mener det er viktig at det ryddes opp.

– Mennesket har behandlet sjøen som avfallsplass alt for lenge. Nå stopper vi spredning av miljøgifter ut i havet. Det betyr et mer bærekraftig miljø for fisk og sjødyr, tryggere sjømat og ikke minst en bedre opplevelse i havna, sier Langedal. – Havneområdet skal bli så rent som det kan bli i en storby.

Havneområdet skal bli så rent som det kan bli i en storby.

Marianne LangedalTweet dette sitatet

Ny vår

Prosjekt Renere havn skal være ferdig i løpet av sommeren 2016. Selv om resultatet av den storstilte oppryddingen på sjøbunnen ikke er synlig for alle, er det likevel mange som gleder seg til å kunne tilbringe tid på sjøen i renere omgivelser.

– Mange seilere er opptatt av miljøet generelt og i sjøen spesielt. Vi er mest avhengig av vind og bølger. Vi håper jo likevel på synlige endringer som mer vekster i vannkanten  og muligheter for å observere fisk og sjødyr på grunne områder. Opplevelsen av å seile i renere farvann bidrar til en positiv naturopplevelse og en ekstra dimensjon til seiling som rekreasjonsaktivitet, sier styremedlem i Trondhjems Seilforening, Ingunn Fjeldaas.

Vil du lese mer om prosjektet, gå inn på Renere havn.

Forlater Fosenkaia : Kystlagets staselige båter på vei til Brattørbassenget hvor de overvintrer mens anleggsarbeidet i forbindelse med Renere havn foregår i Kanalen.