På starten av 2000-tallet var nå pensjonerte Kirsti Wanvik hovedansvarlig for Trondheim kommunes beplantning i byen. Hun forteller om den lille blomsterrevolusjonen byen gjennomgikk. Det hele startet med en studietur til Sverige.

Blomsterarbeidere på tur

Ansatte ved parkavdelingen i Trondheim kommune dro på studietur til Sverige for å lære og hente inspirasjon til å planlegge blomsterbed og -fat.

I nabolandet har de nemlig en annen kultur når det gjelder park og blomster.

– Den svenske adelen er opptatt av å ha parker de kan skryte av. I dag er det store parkanlegg etter rester av gods. I Enkjøping kommer det faktisk turister i ens ærend for å se på blomstene i byen, sier Wanvik.

Hun forteller at de ansatte i kommunen fikk de en aha-opplevelse:

– Da vi kom tilbake fra Sverige var vi alle veldig entusiastiske og klar for å gjøre endringer. Vi startet med enkelte fat, for vi turte ikke gjøre alt annerledes med en gang, erindrer Wanvik. – Men det gikk jo bra, så da klinka vi til og tok parkene knyttet til Stiftsgården og Vår Frue kirke.

Tordenskioldsparken den gang da: Slik så ofte blomsterbedene ut før 2000: Stramt og ryddig med én sort i hele bedet. Dette er Tordenskioldsparken i 1997.

Blomsterrevolusjon: Fra kraftig til mangfoldig
Wanvik forteller at det ikke var vanskelig å endre på tingenes tilstand. Det var heller en begeistring knyttet opp mot endringene.

– Vi fikk voldsom oppbakking av ledelsen, med frie tøyler og tydelig ansvar. Mange av endringene ble derfor gjort på eget initiativ – drivkraften kom fra driftsfolkene selv.

Tidligere ble det brukt tradisjonelle og kraftige farger i Trondheim kommune sine blomsterbed. De mest brukte fargene var rød, gul, blå og hvit. Fat ble gjerne plantet med røde pelargonium, hvite margeritter og blå hengelobelia.

Etter endringene med Stiftsgårdsparken og Tordenskioldsparken startet overgangen fra stramt og tradisjonelt til bugnende og frisluppet i flere av byens parker.

– Tidligere var det sånn at blomster hørte naturlig hjemme i en park, men nå ble blomstene selve hovedelementene i parkene.

Blomstringstid: Etter 2000 gikk Trondheim bydrift bort fra ensartede bed og begynte å blande flere sorter. Her er et stort blomsterbed ved Grenaderen. Foto: Carl Erik Eriksson.

Viktig kunnskapsutveksling

Kirsti Wanvik forteller hun for eksempel har lært mye av lederen for den botaniske hagen i Gøteborg.

– Lederen viste oss nye måter å sette sammen blomster på, og de hadde egne navn på bedene, forteller Wanvik. – Det gjorde også at vi gikk bort fra ensartede bed og begynte å bruke flere sorter.

For at det ikke skulle bli for kaotisk, valgte Trondheim bydrift å gå for ulike fargetema. For eksempel kunne et hovedtema være blått.

Fargerik flora: En tegning av hvordan et blomsterbed er planlagt med farger og sorter i 2001.

Den nå pensjonerte blomstersjefen forteller at det også ble mindre hærverk etter at kommunen gjorde om blomsterdesignet i Trondheims-parkene.

– Blomsterbedene er mindre sårbare med flere sorter. Når det er bed med mange sorter ser du ikke så godt at noen har vært der og tatt planter.

Parkliv: Ansatte i Trondheim bydrift luker og passer på at både sommerblomster og stauder trives i Ilaparken. Foto: Carl Erik Eriksson.

Litt av en logistikkutfordring

Wanvik forteller at det ikke bare var å gå og kjøpe nye blomster. I plantasjer tenker man ofte plasseffektivt. Det gjør at det ofte er planter til små hager der, og ikke store parker. Store eller høye planter tar større plass i drivhuset.

– Trondheim kommune kunne trenge ti stykker av en art, for eksempel en høy plante i hvert bed. Det var ikke alltid så lett å finne det vi lette etter, men vi jenket oss litt etter utvalget, og fikk det til etter hvert.

Levering og utplanting er også litt av en logistikkutfordring. Bestilling av sommerblomster må for eksempel gjøres tidlig. Planer for bestilling av blomster er ferdig oktober året før. Da skal blomsterplanen og leveransedato være klar.

– Vi har ikke kapasitet til å ikke ta vare på alt med en gang, så vi tar i mot over en periode, jevnt og trutt. Men vi tør ikke plante ut sommerblomster før pinse, forteller Wanvik.

Grønne fingre: Ansatte i Trondheim kommune planter blomster (arkivbilde fra 2014)

Utplantningen er litt av et puslespill. Kanskje er det rundt 30 sorter i et bed og disse må settes ut samtidig. Mange ganger får man ulike planter fra forskjellige leverandører.

I innkjøpet må man også ta hensyn til at plantene kan brukes flere steder. Det er som et stort lappeteppe.

– Sånn sett var det enklere før med samme blomster i samme bed, forteller Wanvik.

Slik planlegges blomstersommeren

Planleggingen av neste års sommer gjøres høsten året før, i hvert fall det som gjelder sommerblomster.

Driftsleder i Trondheim bydrift, Odd Arne Nilsen, forteller at det er mye som skal stemme når vi setter farge på byen i sommerhalvåret:

– Du må ta hensyn til utviklingen over tid og blomstringstidspunkt sånn at det hele tiden er noe som blomstrer, gjennom hele sommeren. I tillegg er utseendet i juni et helt annet enn i juli, og et helt annet enn i august, sier driftslederen.

Det er også viktig å vite hvordan plantene oppfører seg og ta hensyn til høyden. Planlegging av blomster skjer for eksempel etter hvor de skal stå, og hvilke bygg de står i nærheten av.

– Dette tar vi hensyn til alle plasser. Vi tenker på både farger og høyder på bygg, hvor mye lys det er der og om det er trekkfullt eller lunt.

Humlefokus: – Humler og bier er noe mange er opptatt av for tiden. Vanlige folk har fått med seg at det er viktig å bevare miljøene som biene lever i, som blomsterenger, sier Odd Arne Nilsen. Vi tar hensyn til dette i planleggingen, men de fleste artene våre er potensiell mat for bier på våren. Foto: Carl Erik Ericsson.

Blomsterveien videre
Det er ingen tvil om at Kirsti Wanvik trivdes i jobben som blomsteransvarlig i Trondheim kommune.

– Det artigste var når jeg var med på hele prosessen; tegne, planlegge, bestille og plante ut, mimrer Wanvik med et smil.

Hun forteller at det er helt greit å ha gitt seg og at det er flinke folk som har tatt over.

– Men det var kjempearti mens det sto på! sier Kirsti Wanvik med et stort smil.

Det hadde aldri vært så fint hvis ikke det hadde vært for alle de flinke folka som vedlikeholder dem. Det er helt avgjørende! Det er kjempedyktige folk ute. De har et stort ansvar og tar det på alvor.

Kirsti WanvikTweet dette sitatet

Her er er kort oversikt over endringene som ble gjort i tre av Trondheims parker:

1. Museumsparken
Museumsparken har vært et forsøk på å skaffe seg erfaring fra staudebeplantning i Trondheim, fordi et var tungt å få til sommerblomster. Tidligere var det tung leirbunn her. Da parken ble gjort om la Trondheim kommune ny jord, for temaet jord er et eget kapittel innenfor botanikken. Wanvik forteller at det er forferdelig vanskelig å få til staudebed uten ugressfri jord, og at det også er vanskelig å få tak i god jord.

Museumsparken: Sommerblomster er plantet rundt statuen av Cissi Klein. Foto: Carl Erik Eriksson

2. Ilaparken
Ilaparken var egentlig tenkt som en staudepark med en rød og en blå side, men staudene trivdes ikke så godt. Årsaken kan være jorda eller drenering. Nå er det en blanding av blomstertyper; stauder supplert med sommerblomster i parken.

Ilaparken: Opprinnelig en tanke om en rød og en blå side i parken. Foto: Merete Mauland

Stiftsgårdsparken: Tenkt å være en grønn oase. Parken er utviklet sånn som den ser ut nå fra tusenårsjubileet i 1997 og fram til i dag. Foto: Carl Erik Eriksson

3. Stiftsgårdsparken
Stiftsgårdsparken var barnepark fram til 1996, men ble bygd om i forbindelse med tusenårsjubileet. Odd Arne Nilsen forteller at jubileet utløste en del midler og da fikk Trondheim bydrift gjort en del. I utgangspunktet var det egentlig ikke lov å grave her uten videre, men det fantes dokumentasjon på at tyskerne under krigen hadde gravd ut parken for å lage et vannreservoar for brannslukking. Så da fikk kommunen godkjenning til å grave ut.