Dersom mort spres til Jonsvatnet, er det sannsynlig at den vil utvikle en tett bestand. Dette vil påvirke økosystemet, og en av konsekvensene er at vannets evne til selvrensing reduseres.

– Sammen med forventede klimaendringer kan vi få en uønsket algeutvikling i vannet, og lukt og smak kan bli endret. Lukt og smak på grunn av alger er erfaringsmessig svært vanskelig å bli kvitt igjen, selv med omfattende og kostbar vannbehandling, forklarer naturforvalter Terje Nøst i Miljøenheten i Trondheim kommune.

Stor fare for spredning
Han forteller at spredningsfaren i dag er stor og reell.  Spredning av mort skjer ved at mennesker flytter fisk mellom vassdrag. Mort brukes ofte som levende agn etter andre fiskearter. Det er også kjent at enkelte sportsfiskere setter ut fremmede arter som mort i nye lokaliteter for å fremme hurtig vekst og fange troféfisker, sier Nøst. Flytting av fisk mellom vassdrag er miljøkriminalitet.

Uønsket art: Morten kan gjøre stor skade på drikkevannet i Trondheim hvis den sprer seg dit. Det som skjer er at morten spiser opp alt dyreplanktonet i vannet. Det gir planteplanktonet fritt spillerom med fare for at vannet sin selvrenseeffekt blir dårligere og kan gi grunnlag for uønska algeoppblomstring. 

Nødvendig å bruke rotenon
Naturforvalteren mener at rotenonbehandling av vannene i Bymarka er helt nødvendig.

– Rotenonbehandling er det eneste gjennomførbare tiltaket for å fjerne mort og dagens trussel ovenfor drikkevannskilden. Samtidig vil dette forhindre spredning av en uønsket art i hele regionen.  Vi har tidligere prøvd andre metoder, både utfisking og nedtapping av vannene, uten å lykkes.

Rotenonbehandling er gjennomført i vann i Trondheim tidligere. Høsten 2013 ble det påvist mort i Vikerauntjønna, som bare ligger noen hundre meter fra Jonsvatnet.  Av hensyn til nettopp drikkevannskilden ble Vikerauntjønna rotenonbehandlet høsten 2014.

– Behandlingen var vellykket, fastslår Nøst.

Les rapporten her:

Ødelegger ikke det biologiske mangfoldet
Rotenon er en gift som blokkerer oksygentransport og er akutt giftig for organismer som puster med gjeller.

– Konsentrasjonen er tilpasset å ta livet av fisk. Noen vannlevende arter vil kunne bli midlertidig redusert, mens andre arter tåler rotenon godt. Det er typisk at naturmangfoldet reetablerer seg raskt etter en rotenonbehandling, utdyper naturforvalteren.

Miljøundersøkelser i Vikerauntjønna viser at rotenonbehandlingen har hatt liten eller ingen negativ effekt på det biologiske mangfoldet.

– Blant annet har den kritisk trua arten edelkreps  overlevd rotenonbehandlinga og ble gjenfunnet i stort antall i 2015. Edelkreps finnes også i noen av mortevatna i Bymarka, sier Nøst.

Brytes ned i naturen
Rotenon har ingen direkte effekt på fugler eller pattedyr og oppkonsentreres ikke i næringskjeder.  Konsentrasjonen av rotenon som benyttes er så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker.

Rotenon brytes ned i naturen når det utsettes for sollys, luft og organisk stoff. I tillegg brytes rotenon raskt ned av biologiske prosesser. Rotenon omsettes og nedbrytes til karbondioksid og vann.

Hvor lang tid tar det før rotenon er fjernet fra vannene?

– Med erfaring fra Vikerauntjønna forventer vi at mesteparten av rotenonen nedbrytes raskt og at vatna er fri for all rotenon etter 3-4 måneder, sier Nøst.

Krevende jobb: Alt areal som er dekt av vann, kantsoner og nærliggende bekker skal behandles. Det er Veterinærinstituttet som utfører behandlingen.

Oppstart til høsten
Dersom søknaden går igjennom i Miljødirektoratet, vil behandlingen kunne gjennomføres i september 2016.

Hvordan forbereder kommunen seg til en slik behandling?

Behandling vil starte i høst. Vi vil da informere brukere av marka, naboer, skoler og barnehager i områdene som vil bli berørt om hva som skal skje.

Håkon PedersenTweet dette sitatet

– Behandlingen skal utføres av Veterinærinstituttet, som er nasjonalt kompetansesenter og har omfattende erfaring med rotenonbehandling. Trondheim kommune vil informere brukere av marka, naboer, skoler og barnehager i områdene som vil bli berørt om hva som skal skje. I tillegg vil vi i samarbeid med Veterinærinstituttet skilte og sikre kildene når behandlingen skjer, opplyser prosjektleder ved Kommunalteknikk i Trondheim kommune, Håkon Pedersen.