Levende by
50 km snøfrie sykkelveger – helt seriøst?
Tøft klima: Bakklandet under ett av vinterens kraftige snøfall. Både maskiner og håndmakt må til. Statens vegvesen, Trondheim bydrift og underentreprenørene settes på prøve når store deler av sykkelnettet skal holdes snø- og isfritt for første gang.
Med penger fra Miljøpakken skal 50 kilometer av sykkelnettet i Trondheim være snø- og isfritt i vinter – også kalt GsA-standard. Lista er lagt høyt, debatten går friskt:
- Svart asfalt, liksom, i hvert fall ikke i Bjørndalen…
- Stopp saltinga!
- Har dere glemt fortauene?
Her er et forsøk på å svare ut de viktigste spørsmålene. Kilde: Statens vegvesen.
Hva er kravet til GsA-standard?
Gang- og sykkelvegnettet skal være snø- og isfritt fra kl. 06.00 til kl. 23.00. Under snøvær skal det gå maks to timer mellom hver passering av brøytemaskin med kost og strøutstyr for salt.
Hva er kravet til GsB-standard?
En fast såle av snø- og is, men ikke mer enn 1 cm løs snø. Gjelder fra kl. 06.00 til kl. 23.00. Under snøvær og ved behov for sandstrøing skal det gå maks tre timer mellom hver passering.
Her kan du lese mer og se et enkelt kart over det prioriterte sykkelnettet.
Hvordan oppnå bar asfalt?
Salting i tillegg til plog og kost. Det skal saltes når temperaturen er:
* over -6 o under og etter snøvær
* over -10 o ved fare for tilfrysing eller rim på vegen
Er det kaldere skal ikke salt benyttes, og da går det ikke å få bar asfalt.
Trondheim bydrift har fokus på preventiv salting. Preventiv salting er salting før en værhendelse som nedbør eller fare for tilfrysing med påfølgende fare for glatt dekke. Salting på tørt dekke er som oftest preventiv salting.
Hvorfor ikke lage bar asfalt ved å brøyte og koste i stedet for å salte?
Det går ikke. Selv ved hyppig brøyting vil snøen feste seg (kompakteres) og danne en såle av snø og is. Det kan gi glatt og ujevn veg og skape problemer ved overgang til mildvær. Salt brukes ved snøvær for å hindre at snøen binder seg til asfalten. Vi fjerner snøen ved brøyting eller kosting.
Hvor mye salt blir det brukt?
Så lite som mulig, og ofte helt nede i 5 gram per kvadratmeter. I strøsand er det til sammenligning ca 6 gram salt per kvadratmeter. Strøsanden må saltes for at den ikke skal fryse i lagrene. På vegbanen brukes det normalt mellom 10 og 20 gram salt per kvadratmeter ved bruk av tørt eller befuktet salt. Den nye metoden med kosting gir ofte mindre saltbruk enn tradisjonell strøing av sand på is- og snøsåle.
Hva er årsaken til at det ikke har vært brøytet bra nok over alt hittil i vinter?
Dette er den første vintersesongen med nye krav. Det tar tid å komme fram til gode rutiner. Statens vegvesen har inngått en ny driftskontrakt med Mesta som varer i fem år, og en ny avtale med Trondheim Bydrift i Trondheim sentrum som varer i fem år. Til nå i vinter har det ikke vært god nok standard langs alle gang- og sykkelvegene til enhver tid. Vi er i dialog med våre entreprenører om hvordan vi skal forbedre oss. Spesielt legger vi merke til at samkjøringen mellom de som brøyter i bilvegen og de som brøyter gang- og sykkelvegen ikke er god nok. Dette vil vi ha fokus på.
Hvorfor ikke sikre bra standard mange steder i stedet for bar asfalt på noen strekninger og dårlig standard på andre?
Målet er at alle gang- og sykkelveger langs riks- og fylkesveger skal ha en god standard, enten de er snø- og isfrie (GsA) eller har et godt snø- og isdekke (GsB). Miljøpakken (Statens vegvesen, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune) har bestemt at 50 km av hovedsykkelvegnettet i Trondheim skal ha GsA-standard vinteren 2015-2016. I Statens vegvesens håndbok R610 står det at GsA skal velges i bymessig strøk med høy gang- og sykkeltrafikk. Standarden på gang- og sykkeltilbud langs kommunale veger er opp til vegeier Trondheim kommune å definere og følge opp. Miljøpakken har bestilt GsA standard på tre utvalgte strekninger langs kommunalt sykkelnett. Disse finner du også i oversiktskartet.
Hva slags miljøskader forårsaker salting?
Et optimalt og lavt saltforbruk vil i de fleste tilfeller gi ingen eller svært begrenset miljøskade. Ifølge Miljøenheten i Trondheim kommune er det usannsynlig at avrenning skader livet i for eksempel Leirelva og Heimdalsbekken. Vassføring og fortynning hindrer skader.
Hva er fordeler og ulemper med bruk av salt kontra strøsand?
Salt bidrar til raskt å oppnå eller opprettholde bar veg. Ved mildvær og vekslinger rundt null grader har sand ofte liten effekt. Bar veg er en fordel for både syklende og gående, men særlig for gående og personer med funksjonshemminger. Syklende og gående deler ofte samme areal eller de har areal ved siden av hverandre og derfor må disse driftes likt om vinteren. Ulempene ved salting er knyttet til korrosjon på kjøretøy og utstyr, og salt kan ha negative effekter på miljøet.
Hvorfor blir det «slush», og hva gjør dere for å unngå slik grøt, som det for eksempel er klaget på i deler av Bjørndalen?
«Slush» oppstår på bilveg ved brøyting og salting under vedvarende snøvær i 3-4 kuldegrader og kaldere. Brøytebilene får ikke med seg absolutt all snøen, og den blandes med salt. Biltrafikken knuser saltet og blander det sammen til «slush». Denne «slushen» kan skape problem for gående og syklende hvis den brøytes over på gang- og sykkelveg. Dette er dessverre et gjentagende problem på noen strekninger i Trondheim, deriblant Bjørndalen, på grunn av plassmangel. Men gang- og sykkelvegene skal brøytes rett etter at den tilstøtende bilvegen er brøytet. Dette skal entreprenørene samkjøre for å unngå at snø fra bilvegen blir liggende på gang- og sykkelvegene.