Vi er på besøk på hovedbrannstasjonen på Sluppen. Her er det store glassflater og rene linjer. Møterommene har lokale navn, og vi entrer Oppdal for å ta en prat om hvordan byens nye brannstasjoner fungerer.

God nok brannberedskap?

Men først må vi dra noen år tilbake i tid. Til bybrannen i 2002. Etter at et helt kvartal i Trondheim sentrum gikk opp i røyk, begynte kommunen og brannvesenet og evaluere brannberedskapen. På det tidspunktet hadde Trondheim tre brannstasjoner: Flatåsen, sentrum og Leangen.

Grundige utredninger ble satt i gang. Skulle man satse på de tre stasjonene eller skulle man tenke nytt? Hvor lang utrykningstid var det hensiktsmessig å ha? Hvordan ville byen se ut i framtiden? I 2007 kom bystyrevedtaket som konkluderte med at fire helt nye brannstasjoner skulle bygges, og at de skulle plasseres på Sandmoen, Ranheim, Sluppen og Sentrum/Nyhavna.

– Trondheim vokser i raskt tempo. Da vi startet arbeidet, hadde byen rundt 170 000 innbyggere, i dag er vi i underkant av 190 000 innbyggere. Vi måtte oppskalere dimensjonene underveis i prosessen, og slik stasjonene står i dag er de dimensjonert for å yte brannsikkerhet til hele 240 000 innbyggere, sier Yngvar Gladsø i utbyggingsenheten til Trondheim kommune. Han var prosjektleder fra 2012.

Ideell plassering

I løpet av 2014 og første halvdel av 2015 ble alle de fire stasjonene ferdigbygd og tatt i bruk. Brann- og redningssjefen viser vei rundt på den nye hovedbrannstasjonen. Garasjen er stor og romslig, med gule brannbiler og utrykningsfartøy på rekke og rad. Han forteller at alle stasjonene har sitt særpreg, men at logistikken og funksjonaliteten gjennomgående er god.

De fire nye brannstasjonene er strategisk plassert på Sandmoen, Sluppen (Hovedbrannstasjonen), Nyhavna og Ranheim.

– Plasseringene av stasjonene er utrolig viktig og slik stasjonene ligger nå, er det helt ideelt. Vi holder til sentralt langs de store utrykningsaksene og kan nå store områder på kort tid, sier Mæhlumsveen.

Han er ikke i tvil om at beredskapen og brannsikkerheten i Trondheim og omegn er bedre etter at de nye stasjonene ble bygd.

– Vi flyttet inn her på Sluppen i januar i fjor i en komplette stasjon med nytt og godt inventar. Vi fikk umiddelbart testet hva vi er gode for. Første uka håndterte vi tre store branner: på Risvollan, Sunnland skole og Kieglekroa. Vi har en forpliktelse ovenfor Trondheim kommune på å levere god beredskap for byens befolkning, og den forpliktelsen skal vi gjennomføre på best mulig vis, sier brann- og redningssjef Torbjørn Mæhlumsveen.

Samles: Det gjennomføres stadig fellesøvelser med de ulike stasjonene. Her er det en brannbil fra Ranheim som er på besøk. Brannsjefen hilser velkommen. Foto: Unni Skoglund

Dialog og brukermedvirkning

Det er Trondheim kommune som eier stasjonene med Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS (TBRT) som leietaker. Det er derfor også kommunen som har hatt hovedansvar for prosessen med planlegging og prosjektering.

– Brannstasjoner er spesielle bygg og det var helt nødvendig med tett dialog med de framtidige brukerne. Det var mange ting knyttet til funksjonalitet som vi trengte innspill på, sier Gladsø.

I prosessen ble det organiserte en brukerorganisasjon med et styre og syv ulike brukergrupper innenfor de nødvendige fagområdene. Det var mellom fire og syv personer i hver av gruppene.

– Disse var med på å utforme hvordan brannstasjonene skulle se ut innenfor sitt felt. Verksted og vognhall fikk for eksempel komme med innspill på lengde, høyde og bredde og hvilke funksjoner som skulle ligge hvor. Det hendte det var noen ønsker som måtte siles bort, sier Pål Moxnes i TBRT. Han ledet arbeidet med brukergruppene.

– De skal ha en stor ære for at brannstasjonene ble så bra som de ble. Brukergruppene har vært en suksessfaktor innenfor prosjektet. De var med på å sikre at vi fikk en formålstjenlige og gode brannstasjon, sier Moxnes.