Transport & miljø

Tråkker til med nytt sykkelløft på Saupstad

Del denne artikkelen
Litt smarter

Godt å sykle: Å sykle skal være en opplevelse - slik som langs Nidelva, i tillegg til at det er en rask og trygg måte å ta seg fram på. Carl-Erik Eriksson

Drabantbyen Saupstad-Kolstad er en bydel der det sykles lite, selv om det eksisterer et ganske omfattende sykkelnettverk. Manglende sammenheng og dårlig vedlikehold gjør det lite attraktivt å velge tohjulingen.

Tekst
Anne-Lise Aakervik
Foto
Anne-Lise Aakervik

Nå planlegges et nytt sykkelløft i området. Miljøpakken skal bygge sykkelbro fra bydelen Saupstad til Tiller. Dette bør få konsekvenser for videre sykkelplanlegging på Saupstad, der helhet må inn som et viktig moment og som vil føre til at flere tar sykkelen fatt.

Planlegging med sykkelbriller: Arkitektene Julie Nordhagen og Are Risto Øyasæter har sett på drabantbyen Saupstad-Kolstad, og hvordan man bør utvikle framtidig sykkelnettverk i området.

Planlegging med sykkelbriller: Arkitektene Julie Nordhagen og Are Risto Øyasæter har sett på drabantbyen Saupstad-Kolstad, og hvordan man bør utvikle framtidig sykkelnettverk i området. Foto: Anne-Lise Aakervik

Denne problemstillingen har to arkitekter ved byplankontoret i Trondheim kommune sett nærmere på i en oppgave om Saupstad og sykling. De deltok på et planleggingskurs ved NTNU som har som formål å styrke sykkelkompetansen blant byplanleggere.

– Kurset var veldig bredt og favnet alt fra høyde på fortauskanter til sammenhengende infrastruktur og helhetlig byplanlegging, sier arkitekt Are Risto Øyasæter.

– Selv om vi gjør mye bra og henger godt med i forhold til andre land når det gjelder sykkelplanlegging i by, viste kurset at det er langt igjen til vi er skikkelig gode. Til og med de som har jobbet mest med dette i Norge, som Kristiansand, hadde nye spørsmål og innfallsvinkler etter kurset, sier Julie Nordhagen.

Les også: Populært pop-up sykkelverksted på Saupstad

Nederland i front
Kursdeltakerne hadde både Trondheim og Nederland som fokusområder. Og selv der, etter 30 års erfaring, skjer det fremdeles utvikling og man tenker nytt.

– Det betyr at dette er noe man aldri blir ferdig med å planlegge, ting er i stadig endring, sier byplanleggerne.  Der erfarte begge at det mest verdifulle en planlegger gjør, er å sette seg på sykkelen og tråkke i vei. Da ser du hva som fungerer og hvorfor, og hva som ikke fungerer. Erfaringene og ny kompetanse har de to arkitektene brukt i en oppgave om Saupstad som sykkelbydel.

God undergang: Bildet fra Deventer viser hva som kunne vært et ideal for utforming av underganger på Saupstad. For å gi undergangene en verdig, balansert visuell betydning i trafikkbildet trengs det nye standarder. Foto: Are Risto Øyasæter

God undergang: Bildet fra Deventer viser hva som kunne vært et ideal for utforming av underganger på Saupstad. For å gi undergangene en verdig, balansert visuell betydning i trafikkbildet trengs det nye standarder. Foto: Are Risto Øyasæter

Godt tilrettelagt
Saupstad er egentlig overraskende godt tilrettelagt for gående og syklende, men som ny eller besøkende i bydelen ser man det ikke så godt, sier Øyasæter. Eksisterende gang- og sykkelvegnett er 45 år gammelt med tildels mangelfullt vedlikehold. Det inneholder separate veier (SCAFT-prinsippet) for biltrafikk og gående/ syklende, og det viser seg å være en utfordring for sammenheng og direkte ruter i sykkelplanlegging.

  • Undergang under toglinjen på Saupstad vitner om dårlig vedlikehold. Den er gjengrodd, har dårlig asfalt og flere sluk som gjør syklingen krevende. Foto: Are Risto Øyasæter

  • Typisk gang- og sykkelveg på Saupstad i dag. Smal, dårlig belyst og mye vegetasjon. Helningen ned til undergangen er bratt og lite oversiktlig. Foto: Are Risto Øyasæter

Saupstad er et relativt lite område, oppdelt av Saupstadringen, en bilvei som verken har sykkel eller gangsti. Disse er lagt på kryss og tvers i bydelen via stier, broer og underganger. Størrelsen og infrastrukturen i bydelen gjør at det for mange er like greit å gå, men straks man skal et annet sted er det naturlig å ta bilen. Noe av utfordringen er at det ikke er så enkelt å sykle fra a til b. Stiene henger ikke sammen og det blir omveier – dermed er det heller ikke enkelt å sykle inn og ut, og gjennom området.

– Dette var utfordringer vi bragte med oss inn i kurset vi tok og oppgaven vi skrev, sier Julie Nordhagen. Vi utviklet to scenarier for sykkelnettverket i bydelen, og sammenlignet disse.

De to arkitektene beskrev hver sin problemstilling. Are Risto Øyasæter utforsket mulighetene for å forbedre eksisterende veier, mens Julie Nordhagen utforsket hvordan det ville se ut om man supplerte eksisterende anlegg med nye traseer som følger bilveiene i bydelen.

Fem prinsipper
Kurset hadde fokus på fem nederlandske prinsipper for utvikling av sykkelnettverk og sykkelplanlegging. Dette dannet grunnlaget for oppgaven om hvordan det er mulig å utvikle Saupstad til å bli enda bedre å sykle i.

Disse prinsippene er kort oppsummert:

  • sammenhengen i sykkelnettverket
  • direkte ruter, hvordan komme meg fra A til B, sikkerhet
  • komfort, bra underlag, lite opp og ned
  • attraktivitet, visuell og fysisk attraktivitet langs omgivelsene til sykkelvegnettet

Lite sammenheng
Jeg benyttet spesielt de to første prinsippene i studien på eksisterende nettverk, forteller Øyasæter.

På Saupstad må man nesten være lommekjent for å skjønne hvor du skal sykle, sier flere. Det er lite lesbart for syklende og gående – spesielt for nye folk som kommer dit.

– Skal sykling oppleves bra i det eksisterende nettet må det jobbes med kvaliteten på sykkelopplevelsen. Belysning og veistandard er viktig. Attraktivitet kan økes ved at hovedsykkelvegnettet går gjennom grønne områder. Saupstad har alle ingrediensene for å utvikle svært gode sykkelomgivelser.

Direkte ruter: Kartet illustrerer viktigheten av sykkelruter fra Saupstad til lokalsentre og til Trondheim sentrum. Illustrasjon: Julie Nordhagen

Direkte ruter: Kartet illustrerer viktigheten av sykkelruter fra Saupstad til lokalsentre og til Trondheim sentrum. Illustrasjon: Julie Nordhagen

Direkte ruter
Julie Nordhagen har sett på hvordan man kan utbedre sykkelnettverket ved å tilføre ny hovedtrasé i tillegg til eksisterende nett.

– Vi vet allerede at det neste store sykkelprosjektet i området er broen fra Saupstad til Tiller. For å få en mest mulig effektiv sykkeltrasé til broen er det klart at bilveien – Saupstadringen – bør få en egen sykkel/gangbane. Gjerne på begge sider. En slik ny vei vil gjøre det enklere og mer naturlig å sykle i området, sier hun.

Mot 2050
I sin konklusjon har arkitektene laget et framtidsscenario mot 2050.

Trondheim har ambisjoner om å bli Norges beste sykkelby med hovedtraseer mellom bydeler og sentrum – og god sammenheng mellom eksisterende ruter. Vår erfaring er at det er de fysiske rammene i bydelen som er det største hinderet for å sykle.

Vi sier derfor ja, takk begge deler. Til å oppgradere og vedlikeholde eksisterende nettverk og samtidig etablere noen nye som gjør det enklere å sykle fra a til b, og som gir bydelen bedre sammenheng for syklende.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?