«Sjå! Ka gjør dæm der?» Barnehagebarna på bytur har stanset opp foran gjerdet som står rundt hele sørøstre kvadrant på Torvet. De lurer veldig på hva som foregår.

Nysgjerrige: Mange stanser ved gjerdene og titter nysgjerrig inn. Når arkeologene har tid stiller de mer enn gjerne opp og forteller om det som skjer. Foto: Anne-Lise Aakervik.

Det tar ikke lange stunda før en gulkledd person med blå hjelm kommer bort og svarer på alle spørsmålene barna måtte ha. Så dukker en annen opp med ei bøtte med gjenstander som er funnet – og samtalen er i gang.

Snart vet barna at det ble spist østers på 1700-tallet og en del annet om livet i Trondheim som de kan fortelle når de kommer hjem. Utgravingene som foregår på torvet denne sommeren kan godt kalles et levende formidlingsprosjekt.

Et torg som engasjerer
Folk bryr seg om torvet i Trondheim. Etter at bilene forsvant i 2001 har det vært lansert mange planer om hvordan det skal bli, og diskusjonene har gått høylytt. I den forbindelse har det også vært gjort utgravinger. Og nå står foreløpig siste del for tur. Det er sørøstre kvadrant som utforskes, og funnene vil utover året fortelle oss om livet i byen fra middelalderen og frem til 1800-tallet.

– Denne gangen håper vi å få undersøkt de lagene som ikke har vært så godt sjekket i tidligere utgravingsfaser, sier utgravingsleder Julian Cadamarteri. Nå tar vi for oss en stor flate der Torvet, slik vi kjenner det i dag, ble til på 1700-tallet. Nå får vi mulighet til å grave oss gjennom 1600-tallslagene og undersøke overgangen fra 15- til 1600-tallet. Det er spennende for oss arkeologer og for Trondheim som by.

Fra kupert til flatt
Rundt oss graves og skrapes det. Metalldetektorene piper jevnlig. Det tas bilder, og det måles ut for nøyaktig å kunne plassere utgravingene på kartet. Det ligger små lapper rundt kjellerne som er gravd ut.

Disse blir referansepunkter slik at bygningene kan lages i 3D-modeller og plasseres på digitale kart i ettertid. Her vet alle hva de skal gjøre.

Så langt er de øverste brosteinslagene fjernet med gravemaskin for å avdekke om det ligger lag under som er bevarte. Området gås over med metalldetektor, og deretter graver man seg nedover.

Julian Cadamarteri understreker at Torvet, ja hele Midtbyen, har vært et kupert område før man begynte å planere etter bybrannen i 1681. Den gule sanda som dukker opp innimellom lagene er den originale markoverflata i Trondheim. Den ligger veldig dypt noen steder og høyere opp andre steder.

– Vi kan tenke oss at her har det vært sanddyner hvor både vind og sjø har påvirket topografien. Endringene gjennom århundrene har vært store i hele sentrumsområdet, sier Cadamarteri.

Rettssak om Smidesgjeilan
Arkeologene håper å finne mer av Smidesgjeilan i sommer. Det er en gate som har gått over torvet fra Vår Frue Strede og forbi smiene som lå her.

– Vi lurer jo på om eiendommene her var sammenhengende. Hadde de et forhus og en bakhage eller hadde man store hager til dyrking? Arkeologene vet allerede litt om hvem som bodde her etter 1681. Da området ble vedtatt omgjort til torg måtte de som bodde her før brannen flytte og det klaget de på. Det finnes skriftlig bevis for at noen anla rettssak mot byen 20 år etter at de måtte flytte fordi de var misfornøyde med eiendommen de hadde fått.

400 år gammel babysko
Arkeologene har også gravd ut et par godt bevarte kjellere langs denne gata. Husene brant ned da den store bybrannen raste i 1681 og i ettertid ble kjellerne fylt igjen da den nye byen ble grunnlagt etter europeisk mønster med brede gater fremfor de kronglete middelaldergatene.

– I en av disse kjellerne fant vi en babylærsko. Det eneste vi vet er at skoene sto i kjelleren den 19. april 1681 da brannen spredte seg fra bryggerekke ved Nidelven og over hele byen. I den andre kjelleren har arkeologene funnet rester av en klebersteinsovn som det står gravert 658 på – trolig sto det 1658.

Torvet informerer
Samtidig med at arkeologene graver seg gjennom århundrene i den sørøstre kvadranten, er planene for opprustningen av Torvet i full gang. På strategiske plasser har Trondheim kommunen satt opp informasjonsskilt som forteller om den siste utviklingen av prosjektet.

Hva skjer på Torvet? En informasjonstavle fra Trondheim kommune forteller folk i byen hva som skjer på Torvet i sommer i påvente av byggestart.

– Her gir vi informasjon om den planlagte utformingen av området, sier Marit Solum som er prosjektleder for Torvprosjektet og landskapsarkitekt i Trondheim kommune.

Solum mener det er viktig å vise innbyggerne hva som skjer og hvilke planer som foreligger. Og tilbakemeldingene fra publikum er gode.

– Folk liker å få vite hva som skjer. På informasjonstavlene kan man lese om vedtatte planer og de aktivitetene som er iverksatt denne sesongen som utgravinger, utsetting av benker og asfaltering. Informasjon skal være tilgjengelig og lett synlig for alle som beveger seg i området, sier hun.

I tillegg til konkret skilting har Torvprosjektet en egen nettside, www.torvetitrondheim.no,  som legger ut nyheter og planer.