Her kryper husfasadene nærmere, og du kan høre ekkoet av dine egne steg når du svinger av fra Nordre for å ta snarveien til Torvet.

Kikker du opp ser du at den italienske restauranten i andre etasje har åpnet vinduene. En butikk litt lengre bort har stilt ut puter, pledd, lykter og andre pyntegjenstander ute på gata. Den kuleste sykkelen du noen gang har sett suser forbi deg, før den parkeres utenfor det som ved første øyekast ser ut som trendy bar med dempet belysning, men som viser seg å være en frisørsalong. Vinduene har trelemmer som åpnes hver morgen, og som lukkes igjen når dagen er over.  Dette kunne like gjerne vært en bakgate i Barcelona.

Trangt om plassen

Trives i Sommerveita: Hannah Schjefstad er butikkmedarbeider hos Kremmerhuset. Foto: Gry Kvarme Joakimsen

Går du inn blir det tydelig at forskjellen mellom butikklokalene i Sommerveita og butikkene langs Nordre gate er stor. Den mest påfallende forskjellen er antall kvadratmeter – i veita er det rett og slett mindre plass.

– Dette er en utfordring for oss, både når det gjelder vareleveranse og lagerplass, sier Kristin Storleer, butikkmedarbeider i Kremmerhuset. – Det er lavt under taket her, og det gjør at vi ikke har så god plass i butikken som vi gjerne skulle hatt. Men samtidig får vi tilbakemelding fra kundene om at det nettopp er dette som gjør det hyggelig å komme hit.

Kristin er ikke i tvil om at mye av identiteten til akkurat denne butikken sitter i veggene.

  – Vi har vært her i snart 40 år, og beliggenheten har på en måte blitt en del av butikkens sjel.  Butikken blir ekstra sjarmerende av at den ligger her i veita. Vi har hatt kunder her som synes fasaden og brosteinene gir dem følelsen av å være i Paris!

Uforløst potensial
Trondheim kommune har vedtatt en strategi for sentrale byrom. Visjonen er ”Bra byrom for bruk”, med mål om attraktive, levende og tilgjengelige byrom. Margrethe Aas på Byplankontoret mener at det er mye uforløst potensial i Trondheims mange veiter.

– Sommerveita er en mye brukt snarvei mellom Torvet og Nordre. Dessuten inngår den jo i en rekke av veiter som starter helt borte ved biblioteket, og på den måten representerer veitene en smart måte å forflytte seg fra Kjøpmannsgata til Torvet.

Det ligger dessuten et stort potensial i det Aas kaller byens opplevelsesøkonomi.

– Trondheim har mange brede gater og store plasser, som kan få en til å føle seg liten. Veitene står i en spennende kontrast til dette. De er smale snarveger med synlige detaljer for folk som går der. Sommerveita er et godt eksempel på dette. Den har etablert sin egen identitet, midt mellom byens største plass og den travleste handlegata.

Men det er ikke bare beliggenheten som gir Sommerveita særpreg. – Butikkene som ligger her spiller en viktig rolle i et helhetlig miljø. Veitene er smale og hemmelige, der trehusbebyggelsen kan være krokete og kompleks. De som driver næring i Sommerveita viser at dette ikke trenger by på problemer, men tvert i mot kan utnyttes som unike kvaliteter, sier Margrethe Aas.

Bygger identitet
Kenneth Bolme har jobbet for Ahead frisør i 10 av de 14 årene salongen har vært i Sommerveita. Han har en klar oppfatning av hva som kreves for å drive butikk i byens veiter.

Trives i Sommerveita: Kenneth Bolme er frisør hos Ahead. Foto: Gry Kvarme-Joakimsen

– Vi er nødt til å levere enda bedre enn de som holder til for eksempel på Nordre, siden vi ikke er like synlige. Dessuten satser vi mye på å bygge identitet, og vi bruker heller penger på stereoanlegg og interiør enn på annonsering. Vi mener at det er dette som skal til for at næringsvirksomhet i veitene skal lykkes.

Han etterlyser unge mennesker i veitene, som kan tilføre næringslivet nye ideer og utvikle nye forretningskonsepter. Han er overrasket over at ikke flere arkitektkontorer og designbyrå søker seg til butikklokaler på gateplan.

– Virksomheter som i større grad er bevisste på uttrykk vil kunne gjøre veitene mer synlige i bybildet, sier Kenneth Bolme.