– Kanskje ikke fullt så enkelt, men prosjektkontor virker. Det samler folk med ulik kompetanse som kun jobber med innhold i søknaden. Det skaper nye idéer og verdifulle prosjektforslag, sier prosjektleder Silja Rønningsen fra Rådmannens fagstab finans i Trondheim kommune.

– Trondheim kommune og NTNU snakker med én stemme. Da er det enklere å samarbeide med de øvrige aktørene, sier forskningsrådgiver ved NTNU, Håvard Wibe.

I april leverer Trondheim kommune og NTNU søknaden om å bli bli Smart City gjennom EUs Horisont 2020 program. For tredje gang. Prosjektet og prosessen er på dette tidspunktet langt mer veldrevet enn tidligere år.

Fremmer samarbeid: Gøril Forbord (til høyre) fra TrønderEnergi synes det er svært positivt at prosjektorganisasjonen ønsker å sitte i deres lokaler. Synne Bertelsen, Silja Rønningsen og Håvard Wibe mener prosjektkontoret fremmer samarbeidet mellom offentlig og privat sektor og universitetet. Foto: Carl-Erik Eriksson

Samarbeid rundt samme bord

I august startet samarbeidet rundt søknaden. Det ble opprettet et felles prosjektkontor i WattsUp – oppstartsfabrikken for grønne gründere, som ligger i Energibygget til TrønderEnergi på Lerkendal. Kontorlandskapet huser både partnere fra Trondheim kommune, NTNU og øvrige aktører. Det har gjort samarbeidet mer effektivt og strukturert.

Prosjektet er komplekst. Partene i søknaden sitter ikke bare i Trondheim, men også i Limerick og i de fem andre europeiske følgebyene.

– Vi møter utfordringer på tvers av landegrensene. Beslutningsstrukturene i de andre landene er mye mer omstendelige enn det vi er vant med i Norge. Det er praktisk å jobbe sammen, kunne dele tanker og idéer når de dukker opp og unngå misforståelser, sier Rønningsen.

– Jeg var med på søknadsprosessen også sist gang. I år er prosjektet bedre organisert enn på samme tid i fjor, sier Gøril Forbord ved TrønderEnergi, som ikke er i tvil om at prosjektkontoret er en suksessfaktor.

I tillegg til Trondheim kommune, NTNU og Trønderenergi, medvirker også 27 øvrige partnere i søknaden. Den norske andelen består av Powel, ABB Norway, AtB, AVIS, Statkraft varme, FourC og Kjeldsberg.

– Hadde ikke vi fra Norge vært samlet her, hadde samarbeidet blitt vanskeligere, sier Synne Bertelsen, energirådgiver i Trondheim kommune.

Varige samarbeidsrelasjoner

– Uansett hvordan søknadsprosessen ender, så er det etablert sterke samarbeidsrelasjoner og utviklet konkrete prosjekter som vi uansett tror vil gå videre, sier Forbord.

Prosjektet forankres i allerede eksisterende mål, strategier og politiske beslutninger. Dette betyr at om søknaden ikke går igjennom, vil likevel samarbeidet fortsette mot målene om en sunn, nyskapende og utslippsfri by innen 2050.

– Denne søknaden er på en måte bare et middel for å finansiere en del aktiviteter og prosjekter vi uansett ønsker å gjøre, avslutter TrønderEnergis Gøril Forbord.

Men partene planlegger selvfølgelig med suksess, og tar heller skuffelsen dersom søknaden ikke går igjennom. At prosjektkontoret er en suksess er det ingen tvil om!