Levende by
Inspirerer eierne til å søke støtte til istandsetting
Slik kan det bli igjen: Studenter foreslår å tilbakeføre hjørnebygget mellom Brattørveita og Søndre gate slik det var tidligere og fylle lokalet i første etasje med turistinformasjon. Sammen med Café Le Frerè på andre siden av Brattørveita inviteres folk inn i veita. Illustrasjon: Marie K. Risan, Tuva Marie J. Verpe og Henriette Høksaas Due
Arbeidet med Vitalisering av veiter og gårdsrom får huseiere i Nerbyen til å se på bydelen sin med nye øyne. Nå vil flere sette i stand husene sine.
– Samarbeid med NTNU om bygningsdokumentasjon og tilstandsanalyse og seminarer om å reparere fasader skaper økt kunnskap og iver hos de som eier og bor i Nerbyn, forteller Marte Osvoll Valderaune. Hun er arkitekt og ansatt i prosjektet Vitalisering av veiter og gårdsrom.
Prosjektet har vart ett år og har allerede fått til mye. Les om resultatene her.
Et sentralt mål med prosjektet er å øke kunnskapen om veiter og gårdsrom i bydelen, både kulturhistorien og mer spesifikk kunnskap om gårdene. Derfor har prosjektet inngått et samarbeid med NTNU og arrangerer selv årlige seminarer om istandsetting.
Samarbeid med NTNU
NTNU-kurset Bygningsdokumentasjon og tilstandsanalyse lagde i 2017 fem registreringsrapporter over utvalgte bygninger i Brattørveita. Rapportene omfatter fasadetegninger, plan og snitt, dokumentasjon og tilstandsanalyse, samt en verdivurdering på bygningen både relatert til arkitektoniske og antikvariske verdier. Videre prosjekterte arkitektstudentene prosjekter med forslag til ny bruk av bygningene, tekniske detaljer og ikke minst vakre illustrasjoner.
– Studentene har vært kjempeviktige! Vi har fått fantastisk mye bra materiale som vi har kunnet bringe videre til huseierne. Dette gjør prosjektet mer visuelt, og stimulerer til istandsetting av fasader, sier Osvoll Valderaune.
Studentene har bl.a. sett på tilbakeføring av fasader og bruksmuligheter med Fjordgata 15 (Illustrasjoner: June Charlotte Beck, Emilie Berge, Hanna Fingarsen, Ørjan Jonassen og Guro Koksvik Lund) og Fjordgata 17 (Illustrasjoner: Marie K. Risan, Tuva Marie J. Verpe, Ingrid Stenvik Larsen, Henriette Høkaas Due og Marius Stenrud).
Årlige seminar om istandsetting
I januar gjennomførte prosjektet seminaret “Å reparere en fasade”, hvor alle huseierne i området var invitert. Seminaret hadde 130 påmeldte, og 14 foredragsholdere snakket om ulike aspekter ved istandsetting av trefasader.
– Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger og folk spør etter flere slike seminarer. Eierne er interessert og vil lære mer om bygningene sine. Så vi vil prøve å få til to seminarer i året, ett tidlig vinter og ett sen høst, forteller Osvoll Valderaune.
– På sensommeren håper vi at vi kan arrangere kurs om Linoljemaling i Taraldsgårdsveita i samarbeid med Fortidsminneforeningen, tilføyer hun. Veita er veldig hvit – så den trenger litt farge. Planen er å dele kurset i en teoridel og en praktisk del om hvordan bruke linoljemaling og fargesetting av fasader.
Utløser støtte fra Kulturminnefondet
En eier har allerede brukt studentrapportene som underlag i søknaden om støtte fra Kulturminnefondet. En vinn-vinn situasjon; huseierne får inspirasjon og forhåpentligvis midler, studentprosjektene kommer til nytte.
– Etter seminarene våre kommer flere deltakere til oss og ber om bistand til å søke, forteller arkitekten. Og vi vil gjerne hjelpe, f.eks. kan vi gå gjennom søknaden og gi anbefalelsesbrev.
Huseiere kan bruke relevant info fra rapportene som grunnlag for tilstand og som et kunnskapsarkiv for tilbakeføring. I tillegg trengs tilstandsvurdering fra håndverker, men uten denne dokumentasjonen fra studentene, måtte huseieren skaffet dette grunnlaget selv.
– Så dette er rett og slett en gavepakke til eierne!! oppsummerer Osvoll Valderaune.
Tatt imot med åpne armer
Brattørveita har tatt imot prosjektet med åpne armer. Alle ser nytten av hverandre. Det bor stort sett folk i alle husene i bydelen. Der folk har bodd over tid er boligene i bra stand. Men her er også gårder med mye gjennomtrekk, studenter er ikke kjent for å slå seg til så lenge.
– Både hos en del eiere og leietakere er mentaliteten lik – de engasjerer seg mindre i det utvendige, forteller Osvoll Valderaune. Men flere styreledere i sameier og borettslag er derimot veldig aktive og det betyr mye for prosjektet å arbeide sammen med engasjerte beboere.
Den største utfordringen er tomme næringslokaler. De må fylles for å gi bydelen liv – så her er vi mest pågående og spør om vi ikke skal få til noe sammen, forteller prosjektmedarbeideren med et smil og legger til:
Studentene har fått tilgang i alle gårder og Hotel Bakeriet delte lokaler for undervisning de to ukene registreringen varte. Eiere har vært positive og åpnet alle dører for oss. Det er veldig inspirerende!