– Vi finner stort sett mikroplast over alt der vi leter. Slik har det trolig vært i flere tiår. Enda er det for få undersøkelser som er gjort, til å kunne si at mikroplast i drikkevann er et økende problem, sier forskningsleder ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Norsk vann samarbeider med 17 norske kommuner, deriblant Trondheim kommune. Derfor er nå NIVA i gang med å kartlegge forekomsten av mikroplast i norske drikkevann. Folkehelseinstituttet skal bidra med vurdering av helsemessig risiko. Resultater fra kartleggingen ventes allerede i løpet av våren 2018.

Prøveflasker: Ole Martin Fæster ved Vikelvdalen vannbehandlingsanlegg (VIVA) har mottatt prøveflaskene som skal sendes til Oslo og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for videre lab-undersøkelser. Foto: Carl-Erik Eriksson

Mikroplast i 9 av 11 norske vannprøver

I regi av VG analyserte i oktober NIVA vannprøver fra drikkevann rundt om i Norge. Resultatet viste funn av mikroplast i 9 av 11 prøver. De høyeste konsentrasjonene av mikroplast ble funnet i drikkevannet i Trondheim og på Skullerud i Oslo. De hadde 1,56 plastpartikler per liter vann.

– Resultatet bygger på én prøve tatt inne i et bygg hos en abonnent, noe som selvfølgelig er et altfor snevert grunnlag å konkludere fra. Konsentrasjonene som er funnet kan i teorien komme av plastrørene i ledningsnettet, sier avdelingsleder ved Vann og avløp i Trondheim kommune, Odd Atle Tveit.

– Norsk vann er noe av det beste i verden, og jeg tror man får i seg mer mikroplast fra andre kilder enn drikkevann. Nivåene vi finner i Norge er svært lave sammenlignet med en global studie som er gjort, sier Olsen.

Helsemessig risiko

I dag er det for få studier til å kunne konkludere angående helsemessig risiko, sier Camilla Svendsen hos Folkehelseinstituttet ved Avdeling for smitte fra mat, vann og dyr.

– Men det er lite som tyder på at mikroplast er skadelig for mennesker. Mikroplast er først og fremst et miljøspørsmål, og har vist seg å være skadelig for organismer i havet, utdyper Svendsen.

– Det er kjent at partikler større enn 150 mikrometer ikke absorberes inn i kroppsvevet. Plast som dette passerer gjennom fordøyelsessystemet på samme måte som ufordøyd mat, supplerer Olsen.

I første omgang handler det om å kartlegge konsentrasjonsnivået av mikroplast i drikkevannskildene.

– Jeg kan aldri tenke meg at Folkehelseinstituttet vil konkludere med så høye verdier at det utgjør en helsemessig risiko på nåværende tidspunkt, sier avdelingsleder ved Vann og avløp i Trondheim kommune, Odd Atle Tveit.

Mikroplast i 83% av verdens drikkevannskilder

Det var nettstedet Orb Media som først omtalte de oppsiktsvekkende funnene av mikroplast i internasjonale drikkevannskilder, og satte med det fokus på et helt nytt problemområde. Selskapet fikk forskere fra University of Minnesota School of Public Health til å analysere prøver fra 159 ulike kilder verden over. Resultatene viste plastpartikler i 83 prosent av drikkevannskildene.

I Europa ble det funnet mikroplast i 72,2 prosent av drikkevannskildene, noe som tilsier den lavest andelen av de syv verdensdelene. USA troner på topp med sine 94,4 prosent.

– Alle prognoser tilsier at vi vil fortsette å produsere og bruke plast. Oppmerksomheten rundt mikroplast vil nok føre til at bruk av mikroplast direkte i produkter, som for eksempel kosmetikk, vil avta. Bevisstheten om god avfallshåndtering, resirkulering og gjenbruk er økende, og det er bra, siden det er nettopp dette som kan bidra til å begrense avfall på avveie, avrunder forskningslederen ved NIVA.