Byrom & grønt

Arkeologifunn skal pryde nye Torvet

Del denne artikkelen

Den gamle brosteinen skal brukes som belegningsstein i kompassrosen. På illustrasjonen ser vi den stjerneformede kompassrosen med brostein bak og til venstre for sokkelen (Ill: Agraff AS/ Visualis).

Funnet av de gamle brosteinsdekkene skapte stor begeistring og engasjement da de ble avdekket. Nå skal gatesteinen fra 1800-tallet gjenbrukes på nye Torvet.

Tekst
Tine Nilsen
Foto
Trondheim kommune/Niku/ Agraff AS - Visualis

Spor etter gamle Trondheim blir å finne på nye Torvet. Brosteinsdekket som kom til syne i forbindelse med de arkeologiske utgravingene i 2015 og 2016, er godt bevart, og skal brukes på nytt når Torvet fornyes.

Arkeologene fra Niku er glad for at historien løftes fram på denne måten.

– Det er få ting som har vekket så mye lokal interesse som de gamle brosteinsdekkene. For oss er det gledelig at deler av disse kommer tilbake til Torvet og får sin plass i det nye dekke. Vi synes dette gir en ekstra historisk dybde til det rehabiliterte Torvet, sier Ian Reed ved Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).

  • Brosteinsdekkene arkeologene fant på Torvet, stammer trolig fra 1800-tallet (Foto: Niku).

  • Brosteinen er godt bevart og skal brukes på det nye Torvet (Foto: Niku).

  • Den gamle brosteinen skal brukes for å steinsette kompassrosen rundt soluret (Foto: Niku).

  • Den gamle brosteinen skal brukes som belegningsstein i kompassrosen. På illustrasjonen ser vi den stjerneformede kompassrosen med brostein bak og til venstre for sokkelen (Ill: Agraff AS/ Visualis).

Tar vare på historien

Brostein fra utgravingene skal brukes som belegningsstein i kompassrosen, altså i selve stjerneformen som omkranser statuen av Olav Tryggvason. En av visjonene for det nye Torvet er at utformingen skal støtte opp om byens identitet, – både byens historie og framtid. Å gjenbruke brosteinen som ble funnet i forbindelse med de arkeologiske utgravingene er med på å understreke dette. Kompassrosen skal lages etter mal fra originaltegninger.

Brostein eller kuppelstein fra utgravingene skal også brukes inntil deler av fasadene på Hornemansgården og Sommergården.

– Gjennom de omfattende arkeologiske utgravingene som er gjort vet vi mer om middelalderbyen Trondheim enn noen gang. For Torvet-prosjektet har det vært viktig å trekke historiske linjer inn i det nye Torvet der det har vært mulig, sier prosjektleder Marit Solum.

Les også: Slik tar vi vare på historien på Torvet

Statue og solur

Statuen av Olav Tryggvason er et ikon for Trondheim og skal fortsatt stå på sin faste plass. Den er et naturlig midtpunkt og et yndet samlingspunkt når folk møtes på Torvet. I forbindelse med ombyggingen vil sokkelen gjøres bredere slik at flere kan benytte den som sitteplass.

Soluret får ny utforming og vil forsterkes i form av et vannur. Vannet vil gå i ring innerst på det nye trinnet, og det vil renne ut i små bekker på klokkeslettene tre, seks, ni og tolv. I tillegg vises hver time i runde plaketter i dekket, og disse vil vi finne like utenfor spissene i kompassrosen. Slik blir kompassrosen og soluret som et smykke eller ei sølje i det nye byromsgolvet.

Universell utforming

Nye Torvet blir universelt utformet og skal kunne brukes av alle. Selv om stjerneformen i kompassrosen skal utsmykkes med brostein, skal det bli enkelt å komme tett på statuen for trillende ved å bruke «mellomrommene» mellom trekantene i stjerna. Resten av den store torvflata kles med skifer, og Torvet skal ellers være fritt for trinn og kanter.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?