– Hvorfor kan ikke alle i hele verden bli enige om ikke å kaste mat, så trenger ikke noen å sulte?
Så enkelt kan det sies. En 11-år gammel gutt fra Strindheim skole treffer spikeren på hodet under klassens besøk på Matsentralen Trondheim. Her bugner det av brukbar mat som ellers ville blitt kastet. Matsentralen er en ideell forening som formidler overskuddsmat fra matvarebransjen til veldedige organisasjoner. Utover høsten skal 20 grupper med elever, fra ni ulike skoler, besøke Matsentralen å lære om verdien av mat og konsekvensene ved å kaste.

Yoghurtberg: En butikk har ”kvittet seg med” et helt berg med yoghurt, selv om den ikke er utgått på dato. På Matsentralen kan frivillige organisasjoner hente mat gratis. Foto: Unni Skoglund.

Matsentralen holder til like ved Sirkus shopping. I store lagerhaller finner vi tørrmat og kjølemat på hyller og paller. Alt fra frokostblanding og kaffe til yoghurt og pølser. Mat som butikkene ikke får solgt fordi best-før-datoen nærmer seg.

Hva er matsvinn?

Men før elevene kommer på besøk til Matsentralen har de gjennomgått et undervisningsopplegg i klasserommene på skolen. Vi spoler tilbake -to dager. Det er samfunnsfagtime for en av gruppene på 6. trinnet på Strindheim. Matsvinn står på planen. Læreren spør hvem som vet hva ordet betyr. Flere hender rekkes i været.

– At mat forsvinner, fordi vi kaster mat, sier en gutt.
– Bra, sier lærer Elin Tölche Hernes. Flere elever kommer med innspill og kommentarer før læreren stiller neste spørsmål:
– Matsvinn henger sammen med bærekraftig utvikling, men hva betyr egentlig bærekraftig utvikling?
– At de som kommer etter oss også skal ha noe, sier ei lyshåret jente.
– Vi må spare til de som kommer etter oss. Det handler om etikk, sier en annen.

Infoark til foreldre om matsvinn.

Skolemelk på dynga

Læreren forteller at kommunen har gjort en plukkanalyse av søppel i noen utvalgte skoler i Trondheim.
– Det betyr at de har vært rundt på skoler og hentet søppel og så sortert og sett hva vi har kastet, og de har veid det som var mat, sier lærer Elin.

Hvorfor? Mye av skolematen, skolemelka og matpakkene havner i søpla. Hvorfor er det slik? Hva kan vi gjøre med det? Spør Hernes. Mange er ivrige etter å svare. Dette er tematikk de kan kjenne seg igjen i. Foto: Unni Skoglund.

Mat vet elevene en god del om, men bevisstheten når det gjelder kasting og konsekvenser av dette, vekkes for de fleste her og nå.

– Hver person kaster i snitt 42 kg mat i løpet av et år. Hvor mye kaster vi da til sammen her i klassen? Og hvor mye kaster dere hjemme i din familie, spør lærer Elin.
– Vi er jo 28 i klassen og da kaster vi 1 176 kg, sier en elev, med kalkulatoren i hånda.

Hoderegning på strak arm: – Vi er fire stykker i familien og da kaster vi 168 kg mat, kommer det kjapt fra en elev. Foto: Unni Skoglund.

– Når vi begynner å legge sammen disse tallene så blir de veldig store, påpeker lærer Elin og tilføyer: – I verden produserer vi mat nok til 12 milliarden mennesker, selv om vi bare er 7 milliarder på jorda. Men likevel er det 900 millioner mennesker som sulter. Det brødet som vi ikke spiser opp eller middagsrester som går i søpla, eller den brune bananen som ikke blir spist; alt dette må vi bli bedre til å ta vare på.

Holdninger starter i hjemmet

Elevene er lydhøre. De lager tankekart mens læreren snakker og flere kommer med spørsmål og innspill. De ser også en undervisningsfilm om temaet. I filmen forteller en butikkansatt om hvordan fine, gule bananer havner i søpla fordi ingen kjøper bananer som ligger alene.

Timen nærmer seg slutten, og læreren spør: – Hva kan vi gjøre for å kaste mindre mat?
– Kjøpe single bananer! Foreslår noen.
– Butikkene kan selge rimeligere mat som snart går ut på dato, foreslår en annen elev.

Læreren skriver inn elevenes gode tips, og sier: – Vi må starte med oss selv!
På vei ut av klasserommet stopper vi Håvard Benjaminsen og Nora Elvira Wengstad Jakobsen. Hva kan de selv bidra med?

Hjelp til foreldre: Nora Elvira Wengstad Jakobsen og Håvard Benjaminsen vil hjelpe foreldrene med tiltak for å kaste mindre mat. Foto: Unni Skoglund.

– Jeg kan bli bedre til å tenke over om jeg kommer til å spise opp maten før jeg forsyner meg. Dessuten kan vi bli flinkere til å spise opp rester hjemme. Det kan jeg snakke med mamma og pappa om, sier Nora Elvira.

– Jeg er glad i epler, men spiser sjeldent et helt eple og da blir mye kastet. Men lillebror er også glad i epler, så hvis vi kutter epler i biter og så kan vi dele, sier Håvar og tilføyer: – Jeg skal også snakke med pappa om at han må kjøpe mindre hamburgere, for ofte lager han mer enn vi spiser opp.

Nær-mat

Vi spoler frem igjen – til Strindheim-elevenes besøk på Matsentralen. Til sentralen  kommer helt frisk mat som ellers ville ha blitt kastet i grossistleddet på grunn av standardkrav på gode marginer i holdbarheten.

– For å få ned matsvinnet må vi ha respekt for maten og hvordan den produseres, sier Mari Bremnes Ese i Fremtiden i våre hender.  Organisasjonen hun tilhører har laget undervisningsopplegget på bestilling fra kommunen. Mari har en interessert gjeng foran seg når hun forteller om hvordan oldeforeldrene deres dyrket mye av maten sin selv, og kjøpte det de ikke dyrket fra naboer og slekt.

– I dag går vi i kjølerommet på butikken og plukker med oss en melkekartong. Det har blitt lengre avstand mellom folk og mat, og det gjør noe med vår forståelse av matens verdi og respekt for maten, poengterer hun.

Blant paller med mat: Marte Lønvik Bjørnsund er daglig leder på Matsentralen Trondheim. I oktober formidlet de hele 25 tonn mat, noe som tilsvarer 50.000 måltider. Foto: Unni Skoglund.

Ese forklarer elevene hva det innebærer å produsere eksempelvis en tomat: Tomatfrøet krever jord, energi, vann, lys, gjødsel, sprøytemidler og transport før kunden kan putte den i en plastpose å ta den med hjem fra butikken. Hvis den ikke blir spist, men kastet i søpla, blir den etterpå kjørt til Heggstadmoen og brent. Det er en lang og energikrevende reise.

– Faktisk er det så energikrevende at matsvinnet alene koster samfunnet like mye i klimautslipp som alle former for persontransport sammenlagt, sier Ese og tilføyer: – Og veldig mye av maten som kastes kunne blitt spist. I dag er det sånn at omtrent en tredjedel av all mat som produseres ikke blir spist.

Svinn blir til vinn!

Elevene får undersøke mat som Matsentralen har fått inn, mat som ville blitt kastet om den ikke hadde havnet her. De kjenner igjen matvarer som de ofte har på matbordet hjemme: Burgerbrød, mozzarella, yoghurt, salami, poteter og appelsin. Elevene ser at holdbarhetsdatoen ennå ikke har gått ut, og undrer seg over det. Men de vet nå også litt om hvorfor det er slik.
– Hvorfor kaster vi mat, spør Ese?
– Fordi vi er kresne, sier en.
– Fordi vi glemte å spise den, før den ble gammel, sier en annen.
– Fordi vi ser på datoen uten å smake på den, sier en tredje.
Det er tydelig at de har tatt til seg mye av det som det har vært snakket om både i klasserommet og på Matsentralen.

Engasjerte: Mange hender fyker i været gjennom undervisningsopplegget på Matsentralen. Matsvinn er et tema som engasjerer. Foto: Unni Skoglund.

De får velge seg en matvare hver som de får ta med seg hjem. Bokser med pepperkaker og potetgullposer får bein å gå på når sjetteklassingene får fritt leide. Mens de forsyner seg kommer en trailer med nye leveranser. God mat trilles inn i lokalet. Snart skal den hentes av noen som verdsetter den.

Elevenes tips

Vi får tre 11-åringer til å oppsummer hva de selv kan bidra med for å få ned matsvinnet:
– Vi kan passe på å spise opp den maten som først går ut på dato, og vi kan kjøpe mindre når vi går i butikken, sier Line Steine Bertelsen.
– Vi kan bruke sansene våre å smake på maten som har gått ut på dato for å finne ut om den kan spises, sier Janne Marit Breönner.
– Hvis vi ikke spiser opp matpakka på skolen, så kan vi spise den opp til kvelds, sier Eirill Flægstad Strømsheim.
– Veldig bra! Gå hjem å snakk med foreldrene deres om matsvinn og med kantinepersonalet på skolen, sier Mari Bremnes Ese. – Vi trenger en massebevegelse. Klarer vi det kan matsvinn bli til matvinn!