Transport & miljø

Gjør gammelt til nytt på Fiksefest

Del denne artikkelen
Litt smarter
ELEKTRONIKK: På Fiksefest ble datamaskiner gjort om til nettlesere, ledninger loddet, og ikke minst ble det gitt mange gode råd om hvordan man kan reparere det man har. Foto: Unni Skoglund

ELEKTRONIKK: På Fiksefest ble datamaskiner gjort om til nettlesere, ledninger loddet, og ikke minst ble det gitt mange gode råd om hvordan man kan reparere det man har. Foto: Unni Skoglund

På Fiksefest får trege PC-er opp dampen igjen, og en hullete genser blir som ny.

Tekst
Mari Rian Hanger
Foto
Unni Skoglund

Summingen fra symaskiner lyder gjennom Trondheim folkebiblioteks første etasje. Fire damer sitter bak hver sin symaskin. I andre etasje sitter to unge menn dypt konsentrert over en kjøkkenmaskin som de har plukket fra hverandre, de peker og diskuterer, med hodene tett sammen.

RESOLUTT: Sigurd Hellesvik (t.v.) og Mats Formo gikk drastisk til verks for å få åpnet en kjøkkenmaskin. Men med hell.

Det er Fiksefest på biblioteket.

Bibliotekar Tove Rudi Tanem er organisator for arrangementet. – Hit kan du ta med deg en sliten PC og få den gjort om til en nettleser-PC – en såkalt chromebook. Eller du kan få hjelp til å reparere klær, sier Tanem.

TREKKER I TRÅDENE: Bibliotekar Tove Rudi Tanem er organisator for Fiksefesten,

Nerder og sydamer

Biblioteket har med seg flere hjelpere. – Vi får hjelp fra folk som er gode på ”nerdeaktiviteter”; her bidrar småbedrifter fra Work-work som er flinke til å reparere ting, én TV- og radioreparatør, og én som er ansatt her på biblioteket og som kan å gjøre om en PC til en chromebook, forteller Tanem.

Konseptet fiksefest er egentlig innført i Norge av organisasjonen Restarters i Oslo, som ønsker å bidra til å skape en reparasjonskultur når det gjelder elektronikk.

På bibliotekets Fiksefest er konseptet utvidet til også å gjelde tekstiler.

– Sydamer med masse erfaring hjelper til med klesreparasjonene, sier Tanem.

Noen av hjelperne stiller opp frivillig, men det er også satt av et budsjett til honorarer.

Fikse eller fiske

Foran symaskinene står en mann og tar imot sine tre plagg som har blitt reparert.

BEDRE Å REPARERE: Håkon H. Danielsen har med seg klær som han bruker på jobb, og som trenger nål og tråd. – Det er jo mye bedre å reparere dem enn å kjøpe nytt, påpeker Håkon.  Irene Knutsen håndterer symaskinen.

– Jeg så på Facebook at det var Fiksefest på biblioteket. Først trodde jeg det sto Fiskefest, og da måtte jeg jo undersøke saken nærmere, smiler Håkon H. Danielsen, dansk og bosatt i Trondheim siden august 2018.

Han syns det er en god idé å reparere istedenfor å kaste.

– Det er godt for miljøet, og så sparer man jo også penger, sier han.

Selv har han ingen symaskin, søm er ikke hans sterkeste side. Sy kan imidlertid Irene Knutsen, som har fikset klærne hans. Hun er hobbysyer, og fikk masse erfaring under sin tid i Gardemusikken, da hun hjalp medmusikanter med å reparere uniformene sine.

– Denne genseren, ser du, den er strikket. Da er det best å sy med hånd, ellers glir stoffet lett fra hverandre, forklarer Knutsen.

Revnet vinterjakke

Tameka Walker og datteren Krista ønsker å få reparert en vinterjakke.

JAKKEFIKSING: – Det er fint at jakken har revnet både på innsiden og utsiden, det gjør det lettere å sy den, sier syerske Judith von Hagen trøstende. Tameka Walker og datteren Krista gikk hjem og hentet jakken da de så at det var Fiksefest på biblioteket.

– Det er min sønns jakke. Den har fått en stor revne, se her,  sier Tameka. Syerske Judith von Hagen undersøker revnen med kyndig blikk, og lover at jakken skal være ferdig på 20 minutter. Krista liker å sy, så Judith lar henne låne en symaskin, og viser henne  noen triks.

Tameka synes Fiksefesten er et strålende tiltak.

– Mange ting trenger bare en liten reparasjon for å være brukbare igjen. Jakken til sønnen min var nesten helt ny, da er det synd å måtte kaste den, sier Tameka.

På elektronisk avdeling

I andre etasje på biblioteket undersøkes PC-er, gamle hodetelefoner – og en stor kjøkkenmaskin.

– Den har falt i gulvet, og virker ikke lenger. Problemet er at vi ikke får opp toppen på den, antakelig har den rustet fast, så akkurat nå sliter vi litt, sier dataelektroniker Mads Formo.

Han og hobbyreparatør Sigurd Hellesvik vrir hodene for å finne en løsning på problemet, for å gi opp er ikke et godt alternativ.

På den andre siden av bordet sitter Børge Larsen, tidligere radio- og TV-reparatør. Med en loddebolt skal han reparere et brudd i en ledning – målet er å få et sett med hodetelefoner til å bringe ren og klar lyd igjen.

GOD SOM NY: – Det krever litt fingerferdighet og tålmodighet, men dette er det mulig å gjøre selv – ledningen kommer til å bli god som ny, sier Børge Larsen, og viser hvordan ledningsstumpene loddes sammen.

Han vifter også med en boks med trykkluft.

– Svært ofte er det støv som gjør at elektronikk ikke fungerer. Støvet legger seg i alle små åpninger. Det er bare å blåse det bort! Da slipper du kanskje å kjøpe nytt utstyr, sier Børge.

SOM BLÅST BORT: Børge Larsen er tidligere radio- og TV-reparatør. Han sverger til trykkluft på boks for å blåse vekk støvet av gammel elektronikk.

Imens har Mads og Sigurd løst problemet med kjøkkenmaskinen – de har rett og slett borret opp toppen på den.

– Vi måtte jo få den opp. Nå ser vi at den ene ledningen har løsnet, så nå skal vi få den til å fungere igjen, stråler Mads.

Gjenbruk og reparasjon

Trondheim kommune har i flere år støttet forskjellige kampanjer og arrangement med fiksing og reparasjon som tema. I fjor ble det satt  i system ved at folkebiblioteket mottar tilskudd for å arrangere fikseverksteder.

GLIDELÅS: Terje Visnes fikk ny hempe på glidelåsen på jakken sin da han var på biblioteket. – Det var supert å få ordnet det, jeg har slitt med å få lukket glidelåsen med kalde fingre, sier Terje. Til venstre syerske Kirsten Sollie.

– Vi ønsker å legge til rette for at folk skal kunne ta vare på det de har i stedet for å kjøpe nytt, sier rådgiver i Miljøenheten i kommunen, Hanne Aaserud. – Å lære seg å reparere ting kan også gi god mestringsfølelse og fører til at klær og gjenstander som vi kanskje ellers ville ha kastet, får forlenget liv. Dessuten blir fikse-arrangementene gode møteplasser i folks nærmiljø, sier Aaserud. Kommunen har som strategi og satsingsområde i klimaplanen å legge til rette for ombruk og reparasjon. –Vi er heldige som har et bibliotek som tar denne oppgaven på strak arm, sier rådgiver Hanne Aaserud.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?