Byrom & grønt

Enkle tiltak løfter frem byens veiter

Del denne artikkelen
Gjelvangveita: I år vil kommunen og samarbeidspartnerne jobbe spesielt med Gjelvangveita. Denne veita strekker seg fra Olav Tryggvasons gate og til Fjordgata.

Gjelvangveita: I år vil kommunen og samarbeidspartnerne jobbe spesielt med Gjelvangveita. Denne veita strekker seg fra Olav Tryggvasons gate og til Fjordgata. Unni Skoglund

Med enkle, synlige tiltak er kommunen, og gode samarbeidspartnere, godt i gang med å revitalisere de flotte veitene i Nerbyen.

Tekst
Unni Skoglund
Foto
Unni Skoglund/Trondheim kommune

De av byens innbyggere som liker å ta noen skritt bort fra Midtbyens travle gater, og heller følge veitene på sin ferd gjennom byen, vil oppdage at flere av veitene har blitt oppgradert de siste årene.

Bra for myke trafikanter: med lite biltrafikk har veitene også den fordelen at de er trygge steder og ferdes både for barn og voksne. Her er det Taraldsgårdsveita som er avbildet.

Bra for myke trafikanter: Med lite biltrafikk har veitene også den fordelen at de er trygge steder å ferdes både for barn og voksne. Her er det Taraldsgårdsveita som er avbildet.

Mørketidsbelysning kaster koselige lys over både Taraldsgårdsveita, Brattørveita, Kuskveita og Danielsbakerveita. Disse og enda flere veiter har i tillegg fått innbydende benker som kan friste forbipasserende til å ta en hvil.

I sommerhalvåret settes også blomsterpotter ut i flere av veitene. Tiltakene er med på å gjøre byens bakgater hyggeligere og henger sammen med prosjektet ”Vitalisering av veiter og gårdsrom i Midtbyen”.

– Vi har ikke et stort budsjett, men vil vise at vi kan vitalisere området uten å bruke de store summene. Fjerning av ugress og tagging, å få på plass sittebenker og sette ut blomster, gjør mye for trivselen i veitene, sier Roy Åge Håpnes, antikvar hos byantikvaren i Trondheim kommune.

 

Samarbeid gir resultater

Med enkle midler og raske resultater har kommunen klart å engasjere en god del gårdeiere og næringsdrivende som eier eller holder til i veitene. Også en del beboere har tent på prosjektet. Kommunen har også inngått et samarbeid med NTNU som er av svært stor betydning. At mange aktører har gått sammen med kommunen for å revitalisere veitene er nøkkelen til suksess i prosjektet.

– Vi er utrolig glad for at vi har fått til et langsiktig samarbeid med NTNU, sier Håpnes.

Positivt prosjekt: antikvar Roy Åge Håpneshar blitt glad i byens mange veiter. Her er han i St. Jørgensveita, bak Vår frue kirke.

Antikvar Roy Åge Håpnes har blitt glad i byens mange veiter. Her er han i St. Jørgensveita, bak Vår Frue kirke.

Det treårige samarbeidet går på flere nivåer, og er ifølge Håpnes en uvurderlig ressurs for prosjektet: Flere fakulteter på NTNU har startet opp kurs på masternivå knyttet til Nerbyen. Mellom 160 og 180 masterstudenter fra arkitektstudiet og kulturminneforvaltning vent NTNU har jobbet, og jobber, med Nerbyen som tematikk.  

Dette har gjort umulig å belyse mange relevante problemstillinger. Dette har bidratt til å stimulere gårdeiere til å sette i stand eiendommer som var forfalne.

  • Stedsnært og enkelt: Å arbeide konkret med å oppgradere veitene og gjøre de mer attraktive krever ikke alltid mye penger, men noe innsats. Her er en del av Brattørveita fotografert før tagging og ugress ble fjernet. På neste bilde ser vi resultatet etterpå. Bygget har også fått noen strøk maling.

    Bygningen har blitt forbilledlig istandsatt med tradisjonelle teknikker og kalkmaling, og eierne har fått tilskudd fra Norsk kulturminnefond.

  • Stedsnært og enkelt: Å arbeide konkret med å oppgradere veitene og gjøre de mer attraktive krever ikke alltid mye penger, men noe innsats. Her er en del av Brattørveita fotografert før tagging og ugress ble fjernet. På neste bilde ser vi resultatet etterpå. Bygget har også fått noen strøk maling.

    Bygninger i enkelte veiter trengte oppussing.

Nye butikker i veitene

Aktører er også motivert til å sette i gang ny næringsvirksomhet i veitene. Blant annet kommer det inn en ny aktør i lokalene som tidligere huset fiskehallen i Taraldsgårdsveita.

– I den gamle fiskehallen, som har stått tom noen år, vil det i løpet av året komme et maleverksted med utsalg, forteller Håpnes. I tillegg jobbes det med etablering av ny næring flere steder i Brattørveita.

Han trekker også fram det positive samarbeidet med Næringsforeningen og Midtbyen management, som sitter på et kontaktnett som Byantikvaren selv ikke har. Blant annet har de trukket mye folk inn i veitene i forbindelse med det årlige arrangementet Kulturnatt.

Fotoutstilling: Studentenes kameraklubb har laget en fotoutstilling som hyller de gamle veitene. Vel verdt å ta en kikk på når du ferdes i byens historiske bakgater.

Fotoutstilling: Trondhjems Kameraklubb har laget en fotoutstilling som hyller de gamle veitene. Vel verdt å ta en kikk på når du ferdes i byens historiske bakgater.

Glemte perler

Prosjektet har også fått laget kart med oversikt over veitene i Midtbyen, samt en rekke skilt som både viser veitnavn og forteller hvor du kommer visst du benytter veita som en snarvei. Hele 40 veiter er registrert med navn og beliggenhet på det nye kartet. For ikke å bite over for mye, har vitaliseringsprosjektet konsentrert seg om området mellom Munkegata og Kjøpmannsgata, og mellom Fjordgata og Olav Tryggvasons gate, den såkalte Nerbyen.

Det er laget et kart der veitene i Midtbyen er tegnet inn og navn står på høyre side.

Det er laget et kart der veitene i Midtbyen er tegnet inn og navn står på høyre side.

Mye spennende historie i veitene

Nytt liv: Under Martnaden, sist sommer, ble det opprettet servering i et av de gamle gårdsrommene i Nerbyn. Potensialet for folkeliv er så absolutt til stedet.

Nytt liv: Under Martnan, sist sommer, ble det opprettet servering i et av de gamle gårdsrommene. Potensialet for folkeliv er så absolutt til stede.

– Nerbyn huset, fra gammelt av, den næringsintensive delen av Midtbyen. Her var det både mye næring og boliger. I tiårene etter krigen har mange utsalgssteder og overnattingssteder blitt stengt. Noen eiendommer som før hadde utgang mot veita stengte disse, og i flere tiår har veitene blitt neglisjert, forteller Håpnes, og tilføyer: – Veitene er byens glemte perler.

Det er spennende å vandre gatelangs samtidig som man tenker seg tilbake til fordums tider. Veitene bærer på en historie som strekker seg langt bak i tid. De er byens sekundære gatenett og løper på tvers av de store kvartalene fra Cicignons byplan fra 1681. Flere av veitene er til og med enda eldre. Her har folk levd og vandret helt siden middelalderen.

 

NTNU-studenter framsnakker veitene

Men i tillegg til å fantasere om livet som utspant seg her for flere hundre år siden, er det også lov å drømme om hvilket potensial for aktivitet veitene har i årene som kommer. NTNU-studentene som har fordypet seg i de gamle ferdselsårene, har blant annet undersøkte problemstillinger knyttet til spesifikke eiendommer og til veitene, for deretter å legge frem sine visjoner om hvordan veitene kan bli mer attraktive.

– Det er enkelt å framsnakke veitene for det ligger synlige kvaliteter i de. Her finnes fortsatt mange verdifulle historiske bygningsmiljøer, med gårder bygd før 1850 og med tilhørende godt bevarte og åpne gårdsrom.

Hvis vi tenker på gamle byer lengre sør i Europa, er det ofte smågatene vi som turister trekkes til. Her kan vi finne unike butikker og koselige kafeer.

Hva som er mulig å få til i Trondheim vet vi ikke helt ennå, men vi mener veitene har et stort potensial for å gjøre Midtbyen enda mer attraktiv, sier Håpnes.

Belysning i veitene

I sommer satte bystyret av penger til permanent belysning i Brattørveita øst-vest, Brattørveita nord-sør og i Danielsbakerveita. Denne belysningen skal være på plass allerede i februar og vil følgelig være et godt tiltak for å løfte veitene fram i lyset igjen.

Stemningsfullt: Med mørketidsbelysning Danielsbakerveita er det nærmest magisk stemning starka man går noen skritt bort fra de travle hovedgatene

Stemningsfullt: Med mørketidsbelysning i Danielsbakerveita er det nærmest magisk stemning straks man går noen skritt bort fra de travle hovedgatene.

Neste gang du oppsøker Midtbyen: Ta gjerne noen skritt bort fra de travle hovedgatene. Opplev stemningen ved å vandre på brostein hvor folk har vandret i mange generasjoner før deg. De intime veitene er i ferd med å bane seg vei tilbake fra glemselen!

Har du lest disse sakene?