Litt smarter
Kortreist: Vinterlagrede, kortreiste grønnsaker er basisvarene i rettene som ble laget på vegetarkurset.

Kortreist: Vinterlagrede, kortreiste grønnsaker er basisvarene i rettene som ble laget på vegetarkurset.

Transport & miljø

Slik lager du veggismat som ungene liker

Det er hektisk aktivitet over grytene på LianTunet. Eksotiske lukter fyller kjøkkenet der matansvarlige fra barnehager og skoler lærer å lage vegetarmat.

Tekst
Unni Skoglund
Foto
Unni Skoglund

Inspirasjonskurset om vegetarmat for ansatte i skoler og barnehager har lukter som pirrer sansene: Duft av koriander, fennikel, safran, hvitløk og spisskummen. Ikke nødvendigvis hverdags-ingredienser i det trønderske kjøkken, og slettes ikke i kjøkken hvor det tilberedes mat til barn og unge. For vegetarmat er ikke hverdagskost i fleste hjem.

og fristende: </Strong>Vegetarmat kommer i mange farger og fasonger. Det er mye å utforske for ferskinger.

Fargerikt og fristende: Vegetarmat kommer i mange farger og fasonger. Det er mye å utforske for ferskinger.

Kurset har som mål å inspirere til økt bruk av grønnsaker. Utgangspunktet er at barn gjerne kan spise vegetarmat. Og at de kan la seg friste av gode lukter og smaker, som er annerledes enn den norske hverdagsmaten.

Falafel – en vei til ganen

Henriette Saltermark Dundas

– Å servere ungene vegetarmat, med gode kilder til protein, tror jeg bare er positivt! Det er bra både for helsen og miljøet å innføre mer grønt i kosten, i tillegg fisk og kjøtt, sier
Henriette Saltermark Dundas, fra Ferista friluftsbarnehage.

Det freser i stekepanna hvor hun steker falafel. De gule bollene lagd av kikerter og smakfulle krydder, er en vanlig rett i Midtøsten. Henriette er overbevist om at dette vil falle i smak hos ungene:

– Å servere retter som falafel, tror jeg kan utvide ungenes horisont. Dette kurset er svært
inspirerende, og den nye kunnskapen skal brukes!

Fleksikaner

Å være fullblods vegetarianer passer ikke for alle, erkjenner kokk og matformidler Hilde Ånes. – Men å innføre mer grønt i kostholdet passer for de fleste, sier Hilde Ånes. Hun framsnakker nyordet fleksitarianer.

 

<Strong>Opptatt av god matkultur: </Strong>Hilde Ånes og Kjersti Monsen er kokker og matformidlere. De sørger for at kursdeltakeres besøk på Liantunet blir matnyttig.

Opptatt av god matkultur: Hilde Ånes (t.v) og Kjersti Monsen er kokker og matformidlere. De sørger for at kursdeltakeres besøk på Liantunet blir matnyttig.

Begrepet fleksitarianer er en sammenslåing av ordene vegetarianer og fleksibel. Du er en fleksitarianer hvis du hovedsakelig spiser plantebasert mat, men samtidig spiser kjøtt og annen animalsk mat innimellom. I en innbyggerundersøkelse blant et representativt utvalg av trondhjemmere i februar/mars 2019, svarer 52 % at det er litt eller svært sannsynlig at de vil spise mindre kjøtt. Til sammenlikning svarte 46 % det samme i desember 2017.

– Involver ungene!

De 16 kursdeltakerne lager mat ut i fra basen av vinterlagrede grønnsaker: Gulrot, kålrot, purreløk, løk, hvitløk og brokkoli. Disse er kortreiste og suppleres med tomat og friske urter. Grønnsakene har et fint fargespill der de ligger og byr seg fram. Et tips for å få unger til å spise mer grønnsaker er å la de bli bedre kjent med grønnsakene og involvere dem i matlagingen.

<Strong>Gulbeter: </Strong>Herlig på farge og full av smak.

Gulbeter: Herlig på farge og full av smak.

– Hvis ungene er med ut i åkeren, eller i butikken, og velger ut grønnsaker så blir de kjent med grønnsakene i sin opprinnelige form, sier Hilde Ånes og fremholder:

– La ungene bidra i matlagingen. La de smake på, og lære om, grønnsakenes egenskaper. Når maten da kommer på bordet, er de ofte stolt over det de har laget, og føler mestring. Da skal det mye til for at de ikke spiser maten. Dette kan være en nøkkel til å få barn og unge til å spise mer grønt.

Bytter bort litt ku..

Det er Grønn Barneby som er initiativtaker til vegetarmatkurset. De jobber blant annet for å inspirere, motivere og hjelpe skoler og barnehager i miljøarbeidet deres. Grønn Barneby er en del av Trondheim kommunes miljøarbeid.

<Strong>Smakfullt: </Strong>Spirer fra ulike frø er ofte fullpakket med smak, og er også svært næringsrike. Her er det kursdeltakerne Turid Garshol Teigaas og Merethe Poulsen som henter seg smaksprøver. Roy-Inge Sivertsen, rådgiver i Grønn Barneby, i bakgrunnen.

Smakfullt: Spirer fra ulike frø er ofte fullpakket med smak, og er også svært næringsrike. Her
er det kursdeltakerne Turid Garshol Teigaas og Merethe Poulsen som henter seg
smaksprøver. Roy-Inge Sivertsen, rådgiver i Grønn Barneby, i bakgrunnen.

– Grønnsaker gir et mindre klimafotavtrykk enn kua gjør, så hvis vi klarer å bytte ut noen kjøttmåltid med vegetar mat, og på denne måten redusere forbruket av kjøtt i kostholdet vårt, så har det en positiv helse- og miljøeffekt, sier Roy-Inge Sivertsen, rådgiver i Grønn Barneby.

..får urter og grønt igjen

Kursdeltaker Paulette Andersen, ved Birralee internasjonale skole, har allerede vegetarmat som hovedfokus når hun underviser tenåringer i faget mat og helse. Nå er hun og de andre på gruppen hennes, akkurat ferdig med de ovnsstekte rotgrønnsakene de har tilberedt. Hun strør friske urter over maten, noe som gjør retten enda mer fristende.

Ikke vanskelig

<Strong>Grønt fokus:</Strong> Paulette Andersen, ved Birralee internasjonale skole, lager allerede mye vegetarmat til elevene sine. På kurs i regi av Grønn barneby fikk hun enda flere ideer.

Grønt fokus: Paulette Andersen, ved Birralee internasjonale skole, lager allerede mye vegetarmat til elevene sine. På kurs i regi av Grønn barneby fikk hun enda flere ideer.

–  Jeg opplever ikke at det er spesielt vanskelig å få ungdom til å spise vegetarisk. De liker god mat. Jeg ønsker å lære elevene både at de kan spare penger på å spise vegetarisk, og at det bidrar positivt til miljøet. Det er lett å føle seg maktesløs opp mot  miljøutfordringene, men å kutte kjøttforbruket hjelper. Det er noe konkret som vi kan bidra med alle og enhver, sier Andersen.

Grønnsak som hovedrett

– Når vi lar grønnsakene være hovedrett i stedet for tilbehør, fremstår de i en ny drakt. Da løftes smakene deres fram og den gode sødmen kommer virkelig til sin rett, sier Kjersti Monsen, kokk og matformidler ved LianTunet. Sammen med kursdeltakerne er hun i ferd med å avslutte kokkeleringen for denne gang. Nå er det på tide å smake på godsakene.  Matrettene bæres fram.

<Strong>Bønnegryte:</Strong> Full av proteiner, smak og næring.

Bønnegryte: Full av proteiner, smak og næring.

Her er stekt blomkål med nøttesmør, bønnegryte, hummus, bakte gulbeter, bulgursalat, søte fristelser som raw cake, og
mye, mye mer. Tallerkener fylles med fargerike, vegetariske smakebiter, som til sammen
utgjøre en fullverdig lunsj.  – Nam! er oppsummeringen, når vi spør, rundt bordene, hvordan hvordan lunsjen smakte.

–  Dette var nydelig mat! Fra nå av er også jeg fleksitarianer. Det blir artig å lage skikkelig vegetarmat til elevene mine, slår Randi Nordberg fast.

Oppskrifter:

Liantunets bønnegryte

2 bokser brune bønner, 2 bokser hakkede tomater, 1 løk i biter, 2 gulrøtter i terninger
2 persillerøtter,1 rød chili, 1 ts timian, 5 dl vann, 7 ss soyasaus, salt og pepper, olje/smør

1) Varm oljen/smøret
2) Ha i løk, gulrot, persillerot og chili. Fres godt slik at det trekkes mye smak ut av
grønnsakene
3) Slå over bønner, hakkede tomater og vann. Kok opp og la suppen trekke til
grønnsakene er møre.
4) Smak til med soyasaus, salt og pepper.

Bakte gulbeter med honningdressing

4 stk. gulbeter, 0,5 kg grovsalt. Honningdressing:1 dl olje, O,5 ts salt, 1 ts honning, 1 dl gresskarkjerner

1) Vask og skjær bunnen av gulbetene
2) Legg grovsalt i en ildfast form, sett betene på saltet.
3) Gulbetene bakes i ovn ved 160 grader, i ca. 1 time, til de er helt møre.
4) Avkjøl gulbetene litt, så skreller du dem og deler i biter.
5) Lag honningdressingen og vend betene i den.
6) Rist gresskarkjerner, avkjøl og strø deretter over betene.