Transport & miljø

Studenter fra NTNU jobber med vann i Tanzania

Del denne artikkelen
Hvordan man vasker hendene på skolen, en flaske med såpe og en kanne med vann. Men tråkker på pinnen, som gjør at kannen med vann heller ut litt vann så man får skylt hendene sine

Hvordan man vasker hendene på skolen, en flaske med såpe og en kanne med vann. Men tråkker på pinnen, som gjør at kannen med vann heller ut litt vann så man får skylt hendene sine

Vi tapper rent vann fra krana og tar oss en dusj når vi vil. Men det er ikke en selvfølge i veldig mange land i verden.

Tekst
Merete Mauland
Foto
Ingvild Misund

Tenk deg at du bruker 4,5 timer av dagen på å hente vann. Ved pumpene er det lange køer og vannet er tungt å bære. I vinter reiste to studenter fra Trondheim til landsbyen Haydom i Tanzania for å undersøke hvordan drift av vannpumpene fungerte.

Ingvild Misund er en engasjert masterstudent ved vann- og avløpsteknikk ved NTNU. Hun forteller om oppholdet hun og medstudent Sigrid Møller hadde i Tanzania i vinter.

Ingvild understreker at det er viktig å fokusere på den positive utviklingen. Man må ikke gi opp sier hun:

– Det funker, vi må bare prøve!

Lang reise til en annen hverdag

I januar reiste to masterstudenter ved NTNU fra Trondheim til Tanzania. Der skulle de jobbe med vannforsyning og lære om hva som fungerer og ikke i landsbyene som har fått vannpumper. – Jeg syns det var helt fantastisk! sier Ingvild.

Hun og Sigrid var åtte uker i Tanzania. Vi er veldig glad for at vi fikk muligheten til å reise ned dit, sier hun. 

Ingvild og Sigrid tar en pH prøve av vann fra en brønn

Ingvild og Sigrid tar en pH-prøve av vann fra en brønn til undersøkelsen.

Invild har tidligere vært syv måneder i Lima. Hun forteller at der hadde de rent vann tre timer i uka. – En hageslage ble sendt rundt til alle i bydelen, forteller Ingvild og sier at hun var i Lima med Strømmestiftelsen før hun begynte å studere.

Så hvordan endte de opp i Tanzania?

Ingvild forteller at de hørte om en annen student, Rebecca Martinsen, som hadde vært i Tanzania og skrevet masteroppgaven sin. Så de tenkte at en med teoretisk bakgrunn og en med praktisk erfaring var et bra team. Så de bestemte seg for å slå til på forslaget fra veileder. Masteroppgaven deres skulle handle om vannforsyning i rurale Tanzania.

Intervju med en gruppe damer om viktigheten av rent vann. De uttrykket at hverdagen og livet var blitt forandret etter at de fikk installert en solcellepumpe i landsbyen

Intervju med en gruppe damer om viktigheten av rent vann. De uttrykket at hverdagen og livet var blitt forandret etter at de fikk installert en solcellepumpe i landsbyen.

Etter flere møter med Kirkens Nødhjelp ble de enige om hva som skulle gjøres. Hva var det behov for og hva lot seg gjøre. Etter en 17 timer lang flyreise og 6 timer i bil var de fremme i landsbyen Haydom. Det er flere små landsbyer i området. Her bodde de i en bolig tilknyttet sykehus og samarbeidet med en lokal partnerorganisasjon som jobber med vannforsyning.

Fluor i vannet

Jobben deres besto i å reise rundt i landsbyene og ta prøver av vann. De brukte testutsyr på sykehuset og testet for ph og fluorid.

det var greie ph-verdier, men fluorid var det for høye verdier av, sier Ingvild

Fluorose sett som brune linjer på tenner, som oppstår når man drikker vann med for mye fluorid. Dette er et veldig vanlig problem i områdene rundt Haydom. Fluorose kan også gi varige skjelettskader dersom man får i seg for høye konsentrasjoner over tid.

Fluorose sett som brune linjer på tenner, som oppstår når man drikker vann med for mye fluorid. Dette er et veldig vanlig problem i områdene rundt Haydom. Fluorose kan også gi varige skjelettskader dersom man får i seg for høye konsentrasjoner over tid.

Hun forklarer at dette kommer av bergarten som er der. Her i Norge har vi litt for lite fluor i drikkevannet, så derfor tar vi fluortabletter for eksempel. Men i Tanzania er det for mye fluorid og dette bryter ned tennene igjen. Det er faktisk målt høyeste målingene av fluorid i verden der. – Grunnvannet som kommer utfra pumpene er bra drikkevann med tanke på bakterier, men fluorid er et problem.

 

Lang vei til pumpene

Det er ikke alle som kan tappe vann rett fra spinger slik som vi gjør. I gjennomsnitt går en vanlig familie 2,8 km hver vei for å hente vann, forteller Ingvild. Det blir også lange køer ved pumpene. De bruker i gjennomsnitt ca 4,5 timer på å hente vann hver dag.

Og så er vannet så tungt å bære, så de kan ikke hente ikke så mye hver gang. Beboerne i området der Ingvild bodde er vannforbruket veldig lavt. Hun sier at:

De bruker ca 12,5 liter vann per person per dag, mens det i Trondheim er det estimert til 150 liter per dag.

Overflate kilde, noen drikker dette vannet. Vannet inneholder mange farlige bakterier da dyr og mennesker går i gjørmen rundt, i tillegg til at det lukter vondt og inneholder mange sedimenter

Overflate kilde, noen drikker dette vannet. Vannet inneholder mange farlige bakterier da dyr og mennesker går i gjørma rundt, i tillegg til at det lukter vondt og inneholder mange sedimenter.

Til sammenligning er 12 liter ca et 1 min i dusjen! WHO regner at hvis du er i en nødsituasjon bør du ha minst 15 liter per dag, så de er under dette. Men der hvor det ikke er vannpumpe, der drikker de overflatevann der det også er dyr. Det er ikke trygt å drikke i det hele tatt. Under tørkeperioden må de gå enda lenger.

Tre problemstillinger i masteroppgaven

De to studentene fra NTNU hadde tre temaer de skulle se nærmere på under oppholdet i Tanzania:

  1. Pumpefeil- ⅓ av pumpene er ute av drift i Afrika sør for Sahara. Hvorfor ryker de? Dette var et samarbeid med universitetet i Berlin
  2. Betalingsvillighet- hvor mye er folk villig til å betale? Et vanskelig dilemma, for skal alle ha råd til rent vann eller skal det koste så mye at man har råd til vedlikehold og reparasjon
  3. COWSO- community owned water supply organisation

I dette området er det ikke kommunen som eier vannforsyning slik det er hos oss, forteller Ingvild. Det er frivillige organisasjoner som etablerer og drifter vannpumpene. Så en av oppgavene til studentene var å se på hvorfor noen lyktes, mens andre ikke fikk det til. Så de gjennomførte intervju både med enkeltpersoner og grupper.

Undersøkelse av en håndpumpe ved en skole

Undersøkelse av en håndpumpe ved en skole.

Hva fant de ut?

-Det vi ser er at softfaktor er viktigere enn hardfaktor, sier Ingvild. Hvordan samfunnet er organisert og en god betalingsløsning er viktigere enn hvilken pumpe de har eller hvor mye vann som er i grunnen.

Pumpene ryker nesten uansett en gang i blant, det er viktigste er at de kan organisere reparasjon og betale for daglig drift og vedlikehold. Ingvild forteller at det var noen som hadde veldig gode prosjekter.

De var skikkelig engasjert gjeng. De hadde visjoner og planer for hvordan de skulle få det til og utvide

De som lykkes er gode på å samle seg og lage transparente løsninger for å unngå korrupsjon. I de landsbyene var det flere barn som fullførte skole, færre syke og folk hadde mer tid til å jobbe. Og det var det stor forskjell på landsbyene.

Hvis man investerer i solcellepumpe er det bedre. Det er en dyrere engangsinvestering, men billigere i det lange løp. Det er veldig vanskelig å reparere en håndpumpe, forklarer Ingvild og sier:

Vi måtte være 12 stykk for å dra den opp!

Drift og betaling av vannpumpene

Det er Kirkens nødhjelp som jobber i området og hjelper lokale samfunn med etablering. Samfunnet der må spytte i 15% selv og Kirkens nødhjelp betaler resten av investeringskostnadene. Hvis de betaler litt selv har de eierskap og vil trolig investere i å vedlikeholde den også.

Solcellepumpe med vanlig tappekran

Solcellepumpe med vanlig tappekran.

En fra COWSO sitter og tar i mot penger per bøtte vann og skriver ut kvittering. Det koster 50 skilling for en bøtte og det er veldig lite. En øl på byen her dekker ca 2 måneder med vannforsyning for en familie der. De bruker ca 10% av inntekten sin på vann.

Vann er viktig

Sanitærforhold er et stort problem i området der Ingvild og Sigrid jobbet. Mange jenter slutter på skolen når de får mensen. Det er lite muligheter for å få vaske seg for eksempel.

-Så blir man veldig mye mer glad for det man har! sier Ingvild. Etter å ha sett hvor tungvint det er å leve uten innlagt vann slik vi har det setter hun ekstra pris på det nå. Det er så mye mer lettvint når man har tilgang, vi bruker så mye mindre tid på det.

Det å bare ta seg en dusj eller tappe seg et glass vann uten å koke det først.

Men hun forteller også at det ikke bare er elendighet i området hun og studievennen har vært. -Det er veldig mye glede der. Det er mange som får dette til og har gode planer for fremtiden!

Har du lest disse sakene?