Dette er bare noen av forslagene som kommer fra de fire arkitekt-teamene som ble invitert til parallelloppdraget om offentlige rom på Nyhavna. I tillegg har også et studentteam fra Fakultet for Arkitektur og design levert forslag. 

-Her er det mye spennende å ta tak i, konstaterer prosjektleder Maria Nervik, fra Byplankontoret i Trondheim kommune. 

Det er kommet inn mange gode forslag til utforming av Nyhavna. Her er forslaget til Nyhavna park dora 2. Illustrasjon: Urgent Agency og Effect.

Nyhavna er i dag et travelt industriområde med byggeaktiviteter og mye trafikk, men i løpet av de neste 10-30 årene skal denne delen av Trondheim utvikles til en helhetlig bydel i Trondheim.

 – En viktig brikke i byutvikling er utformingen av offentlige rom, påpeker Nervik. Derfor har dette området et eget kvalitetsprogram knyttet til seg og det er innspill til dette vi nå har fått.

De offentlige rommene er steder der vi kan møtes, steder vi oppsøker og reiser gjennom, steder der vi kan være aktive, eller slappe av.

De er fellesskapets rom, og er en av de viktigste identitetsskapende elementene for byen.

Helhetlig og spennende

Hensikten med parallelloppdraget er å få idéer og gode, illustrerte forslag til hvordan de offentlige rommene kan bli akkurat for Nyhavna. Det kåres ikke én vinner av oppdraget, så oppgaven blir å hente ut det beste fra prosessen.

Arkitektteamet fra Effekt, Skajaa og Urgent Agency foreslår at det ved Svartlamoen etableres en offentlig park omgitt av selvbygde by- og boligeksperimenter, som bygger videre på Svartlamoens karakter.

-Vi vil sikre at disse stedene, gatene og kaikantene blir helhetlige utformet og blir med i det videre reguleringsarbeidet av området.  Vi har fått fem spennende og ulike mulighetsstudier på bordet, som gir oss unike innspill til å utforme Nyhavna når vi nå skal ta forslagene videre. Det er nå grunnlaget legges for utviklingen, sier Nervik.

Hun forteller videre at alle teamene har gjort en kjempejobb, og lagt ned mye arbeid.

-De har jobbet med Nyhavna i et halvt år nå, og må sies å være eksperter på området. Dette skal vi selvfølgelig benytte oss av.

Nærhet til byen og vannet

Nyhavnas største kvaliteter er kulturhistorien og nærheten til både Nidelva og Trondheimsfjorden. Dette er også sterkt vektlagt i alle forslagene.

Slik har arkitektteamet Mad, Bogl og Holt O’Brien tenkt at Nyhavna blir i fremtiden. Dora 2 med dokken til høyre. Stolpehus, utendørs svømmebasseng og highline mellom bunkerne.

Det samme gjelder hvordan forbindelse til resten av byen bør være. Her har teamene skissert broer, underganger og kanaltaxi. De har også jobbet med hvordan offentlige virksomheter, som skole, bibliotek etc. samt havnevirksomhet kan bli en naturlig del av bolig og annen næring på Nyhavna. For havnevirksomhet og en del industri vil fortsatt være der i overskuelig fremtid.

Arkitektteamet fra Effekt, Skajaa og Urgent Agency anbefaler å beholde en av de karakteristiske hallene langs Transittgata – og omdanne den til utadvendt aktiviteter, f.eks. mathall og annen matproduksjon. Foran hallen ut mot Nidelva etableres en mindre plass.

Klima og høyere vannstand

Klimatilpassing er et tema som går igjen, med fokus på høyere vannstand og overvannshåndtering. Et av teamene har blant annet foreslått en tidevannssluse.

Andre elementer er sammensetningen av mennesker: Hvem som skal bo her, samt forholdet bolig/næring og kultur/næring. Her er tanker om deleøkonomi og hva man kan leve av og ikke minst hvordan man skal leve.

Nyhavna fra oven. Muligheter og løsninger sett fra Mad, Bogl og Holt O’Brian.

Aktivitet og kultur

Og så er det alt det som knytter dette sammen – gatene, veiene, veitene, parkene. Kanskje kan vi om noen år dra til Piazza Dora for å danse tango, eller til Floridakysten for å bade og jobbe i et av verkstedene der?

Slik ser Agraff, Rallar, False Mirror Office for seg Piazza Dora. Dette er det historiske sentrumet på Nyhavna. Piazza Dora gir rom for lek, moro og eksperimenter og er en inngang til parken og marine opplevelsessenteret på Dora 2.

Hvorfor ikke fotballstadion på taket av Dora? Mulighetene er mange og fantasien setter ingen grenser. Foto: MAD, BOGL, Holt o’Brian

Ubåtbunkerne Dora 1 og 2 får sentrale roller. Her foreslås alt fra hager til hjemmebane for fotballaget Trondheims-Ørn! Samtidig vil disse bunkerne alltid være til stede som et minnesmerke over 2. verdenskrig uansett hva man planlegger av boliger og kultur på Nyhavna.

Fra utkant til sentrum

Nyhavnas potensial er enormt. Både som en egen bydel, og ikke minst sett i sammenheng med resten av Trondheim. Alle forslagene har jobbet grundig med hva Nyhavna kan være for byen.

Koblingen til eksisterende by er mange, blant annet for gående og syklende, og bedre forbindelse til f.eks. Solsiden og Lademoen.

Et av teamene har til og med utfordret rundkjøringen ved Strindheimtunnelen som vil kunne bidra til bedre forbindelse fra Nedre Elvehavn inn til Nyhavna.

Hva sier arkitektene om Nyhavna

Betina Holt Haraldsen ser mange gode kvaliteter ved Nyhavna.

Astrid Humerfelt og Betina Holt Haraldsen fra arkitektkontorene MAD/BOGL/HOLT O’BRIAN trekker frem koblingen mot Solsiden og rundkjøringen ved munningen av Strindheimstunnelen.

-En sentral utfordring for Nyhavna er koblingen for gående og syklende mot resten av byen, spesielt mot Solsiden, sier de. Rundkjøringen beslaglegger store arealer og skaper en barriere for fotgjengere som kommer fra Solsiden. De har foreslått å erstatte rundkjøringen med et oppgradert og bedre bytilpasset gatesystem, for å kunne opprette et overgangsfelt for gående og syklende og gjenskape den intuitive forbindelsen mellom Nyhavna og byen. De mener dette frigjør verdifulle arealer fra vei til boliger og byutvikling. 

Hva har vært viktig for teamet

Arkitektene Humerfelt og Holt Haraldsen sier de har jobbet med tre sentrale hovedprinsipper:

• Skape en sømløs forbindelse med resten av byen, ved å forsterke og knytte seg på eksisterende gater og gangforbindelser i området. Dette vil gjøre at Nyhavna blir et mer naturlig strøk å gå igjennom, og en tilgjengelig møteplass for hele byen. 
• Tilgjengeliggjøre vannkanten. En ny kaikant og en klimasluse tar høyde for havstigning og danner et effektivt flomvern for området, samtidig som det tillater innbyggerne å komme helt ned til vannet. Det tilrettelegges for et variert aktivitetstilbud langs vannkanten.
• En by for ulike interesser. Nyhavna er et stort område, så vi har delt området opp i 7 mindre nabolag som gis ulik karakter, tetthet og innhold. Kulturhistorien benyttes aktivt for å gi nabolagene sin helt egen identitet. Slik kan alle finne en del av Nyhavna hvor de føler at de passer inn.

Astrid Humerfelt håper kommunen jobber like helhetlig med Nyhavna også etter at parallelloppdraget er ferdig.

En godtepose med forslag

De som skal hente ut det beste og komme med anbefalinger overfor kommunen er en faglig vurderingskomite. Her sitter Steffen Wellinger, professor ved Fakultet for arkitektur og design ved NTNU.

Professor Steffen Wellinger fra NTNU sitter i vurderingskomiteen som skal komme med anbefalinger og råd til kommunen ut fra innsendte bidrag. – Det er ekstremt mange gode forslag fra alle deltagerne. Vi skal legge frem vår rapport i september.

-Med Nyhavna har Trondheim en unik mulighet til å utvikle en fremtidsrettet og mangfoldig bydel ved vannet. Og fra dette parallelloppdraget har de nå fått utrolig mange spennende forslag på bordet, sier han. Dette er rene godteposen. 

Wellinger er positivt overrasket over hvor omfattende teamene har vært i sitt arbeid. De har kombinert mange forskjellige fagområder til helhetlige konsepter for de offentlige rommene men også Nyhavna som bydel.

Skal komme frem til gode råd

– Nivået på forslagene vi har fått er veldig høyt. Nå skal vi frem til høsten diskutere oss gjennom de, og utforske mulighetene som ligger i overordnete og konkrete løsninger. Deretter må vi formulere noen gode råd og anbefalinger som kommunen kan bruke i det videre arbeidet med de offentlige rommene og Nyhavna som bydel. Det er viktig for hele byen at vi utnytter denne muligheten til en bærekraftig byutvikling som vi har fått gjennom bidragene i parallelloppdraget, sier Wellinger.