Levende by
Styr unna vannkanten – vi har ingen å miste
Kampanje: Det fysiske sikringsarbeidet ved Nidelva og kanalen følges opp med en holdningskampanje hvor hovedbudskapet er “Styr unna vannkanten. Vi har ingen å miste.” (Foto: Mari Vold)
Det siste året er det gjennomført en rekke fysiske tiltak langs kanalen og Nidelva i form av gjerder, redningsbøyer og redningsstasjoner.
– Vi har gjort mange tiltak og flere er planlagt, men samtidig kan vi ikke sette opp gjerder overalt. Hver enkelt må også selv ta ansvar for sine handlinger.
Tove Haugland er prosjektleder i Trondheim kommune for «Sikring langs Nidelva og kanalen» og har arbeidet mye med å gjøre det trygt å ferdes langs elva det siste året. En operativ arbeidsgruppe har jobbet sammen siden i vår. Gruppa har bestått av engasjerte folk fra både kommunen, Trondheim Havn, Politiet og Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT).
– Vi har hatt møter hvor første del har vært befaring langs elva eller kanalen. Da har vi rett og slett kjent på hvor trygg eller utrygg vi har vært på de ulike stedene. Sammen med statistikken over hvor de fleste ulykker har skjedd, har dette vært grunnlaget for hvordan vi har prioritert, forteller Haugland.
Raske beslutninger
Arbeidsgruppa har hatt fokus på å være operative og handle raskt. Etter at de har vært ute og selv følt på kroppen hvor det kjennes utrygt og sett dette opp mot erfaring og statistikk fra Politi og TBRT, så har de i hovedsak tatt beslutninger samme dag. Der det har vært behov for fysiske stengsler, er det satt i bestilling og gjennomført fortløpende.
– Vår visjon er at det skal være trygt å bevege seg langs Nidelva og kanalen. Vi har en nullvisjon på ulykker, sier Haugland. Etter de tragiske ulykkene i desember i fjor, måtte vi ta grep og få ting til å skje raskt.
Det er i løpet av året satt opp over 800 meter med gjerder, og nå er det til sammen 200 leidere og 180 redningsbøyer ute.
– Jeg skryter gjerne av alle som har jobbet sammen i prosjektet. Her har vi ikke vært opptatt av hvem som er grunneier eller å skylde på hverandre. Alle har hatt samme målsetting. Vi har tatt utgangspunkt i behov og tatt saken derfra. Trondheim Havn har for eksempel bidratt med gode risikovurderinger på alle sine anlegg, og de har gjennomført mange tiltak.
Vi kan ikke sette opp gjerder overalt.
Vi må også ta ansvar selv.
Følger opp med holdningskampanje
Nå følger prosjektgruppa opp med en holdningskampanje i julebordsesongen som handler om å holde seg unna vannkanten og å ta vare på hverandre.
– Vi setter opp gjerder der det er stor ferdsel og hvor det er størst risiko for at noe kan skje. Men vi kan ikke sette opp gjerder overalt. Vi må også ta ansvar selv, og som medmennesker må vi følge med og varsle hvis andre er i fare. Det er lov å si fra at det kan være farlig hvis du ser en som går ut på kaikanten for å tisse: Husk at det er noen som er glad i deg!
I tillegg til de som deltar i arbeidsgruppa, er det i prosjektet etablert samarbeid med KLP som har mange restauranter som leietakere, universitet, Båtforeningen og Natteravnene.
– I kampanjen har vi lagt spesielt vekt på utelivsbransjen og studiesteder. Vi sender en kort reklamefilm på Trondheim kino, vi bruker flere digitale flater i annonsering og skal henge opp plakater på studie- og utesteder.
Ansvarlig gårdeier
Ruth Hege Falch Havdal som er administrerende direktør i KLP har tatt en aktiv rolle i sikringsarbeidet.
– Vi eier mange bygg på Solsiden og langs bryggekanten, og vi leier ut til restauranter og utesteder. Vi er veldig opptatt av sikkerhet. Vi gjør en rekke tiltak selv, men ofte er det slik at vi ikke selv eier området utenfor byggene, sier Havdal.
Havdal forteller også at samarbeidet med de som jobber på utestedene er godt, og hun mener at vi har en ansvarlig utelivsbransje. Hun har tatt med seg Mathias Karlsson som hun presenterer som en pådriver for å bedre sikkerheten ved Adressa-bygget og området mot Solsiden.
– Utenfor her har det vært farlig. Først fikk vi et enkelt åpent gjerde, men det var fremdeles skummelt, spesielt for barn. Nå er det blitt veldig bra med lukket gjerde, sier Karlsson som jobber både for Fire Fine og CowSea.
Ønsker en belysningsplan
Karlsson forteller at problemet ikke først og fremst er utenfor egne utesteder.
– Vi har vakter og personale som passer på og følger med både ute og inne. Problemet er når folk går mellom stedene eller skal hjem. Bryggene blir glatte når det rimer på. Vi strør, men kanskje burde bryggene vært freset opp for å gjøre de mindre glatte? Belysning er også en utfordring. Når folk går mot Solsiden herfra går de etter hvert inn i mørket. Skjer det noe da, er det også vanskelig for andre å oppdage det.
Han er opptatt av belysning og tror at en belysningsplan med “lysveier” kunne vært med og ledet folk bort fra bryggekanten. Han ønsker seg også en taxiholdeplass i nærheten.
– Kanskje kunne taxiene også benyttet bussholdeplassene etter at bussene har sluttet å gå om kvelden? Da kunne folk lettere ha kommet seg hjem – i tillegg hadde vi hatt enda et par øyne til å følge med på det som skjer ute, sier Karlsson.
Havdal og Karlsson er glad for alle tiltak som er gjort og støtter opp om holdningskampanjen. Men det er mer som gjenstår. Med de erfaringene som utelivsbransjen har om hvordan folk oppfører seg og beveger seg på natten, tror de begge at prosjektet gjerne kan involvere bransjen enda tettere.
Flere tiltak er planlagt
Arbeidet med fysiske sikringstiltak er ikke ferdig. Utførte tiltak ble presentert i Formannskapet i november, men arbeidsgruppa skal fortsette arbeidet og flere tiltak er allerede planlagt.
– Ulike belysningstiltak og oppsett av flere toalett vil bli vurdert. Flere sikringstiltak er bestemt og flere vil bli vurdert. De kommunale uterommene som ligger langs elva mellom Gamle Bybro og Bakke Bru bør blant annet sikres med gjerde. En annen ting er at temaet må inn i planarbeidet. Når tillatelser gis til nye serveringssteder, må en også se på sikkerheten, forteller prosjektleder Haugdal til slutt.