Byrom & grønt

Epler og gulrøtter er snadder for beveren i Theisendammen

Del denne artikkelen
Hver uke sørger medarbeidere i Hogst AS for at beveren ved Theisendammen får påfyll av mat. Produksjonsleder Alf Roar Størseth tilbyr ferske bjørkekvister, epler og gulrøtter.

Hver uke sørger medarbeidere i Hogst AS for at beveren ved Theisendammen får påfyll av mat. Produksjonsleder Alf Roar Størseth tilbyr ferske bjørkekvister, epler og gulrøtter. (Foto: Ingunn Grøtte)

– Jeg tror beveren trives og har det bra. Alle sporene og aktivitetene rundt beverhytta tyder på det. Det er veldig artig å komme hit og se at mye av maten er borte, og at det er stor aktivitet og hardtrampede spor ned til vannet.

Tekst
Ingunn Grøtte

På tur bort til Theisendammen med ferske bjørkekvister, epler og gulrøtter møter vi turgåere som hilser og nikker “mat til beveren, ja!”. Alf Roar Størseth er produksjonsleder hos Hogst AS som har hatt oppdraget med å ukentlig ordne med bevermat ved Theisendammen siden i november. De møter ofte de samme turfolkene hver uke.
Folk er interessert og for Hogst er dette et spesielt oppdrag som de synes er veldig interessant.
– Både jeg og kollegaene mine synes dette er et veldig artig oppdrag. Spesielt fint har det vært etter at snøen kom. Nå ser vi tydelige spor og kan se at beveren er i aktivitet. Det er fint for oss å få oppdrag som både publikum og kommunen synes er viktig. For de ansatte er det gull verdt å delta i samfunnsnyttig arbeid.

Alf Roar Størseth viser at veien mellom beverhytta, matlageret og vannet er hardtrampet av spor: - Det er veldig artig å se at det er så stor aktivitet her!

Hardtrampet: Alf Roar Størseth viser at veien mellom beverhytta, matlageret og vannet er hardtrampet av spor: – Det er veldig artig å se at det er så stor aktivitet her! (Foto: Ingunn Grøtte)

Sett beveren på avstand

Størseth forteller også at oppdraget har vært lærerikt. De har fått opplæring av forsker Duncan Hally fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Morten Haugen fra Miljøenheten i Trondheim kommune. Og med økt kunnskap kommer økt interesse.

Et veldig artig oppdrag. Etter at snøen kom, ser vi tydelige spor og kan se at beveren er i aktivitet!

De ansatte vil gjerne være med og ordne mat og gode forhold for beveren, men selv om beveren i Bymarka er ganske vant med folk, er det ikke ofte den viser seg.

– Vi har sett bever, men bare på lang avstand. En dag vi kom opp med mat, så vi den store halen på vei ut i vannet. Det var veldig artig.

Epler og gulrøtter er tydeligvis snaddermat for beveren. Her ser vi beveren på et bilde tatt med viltkamera i januar 2020.

Snaddermat: Epler og gulrøtter er tydeligvis snaddermat for beveren. Her ser vi beveren på et bilde tatt med viltkamera i januar 2020.

Alt av epler og gulrøtter er borte fra forrige uke, men er vi sikker på at det er beveren som spiser maten?
– Det er lett å være sikker nå når det er sporsnø. Her er det masse beverspor, men ingen spor av andre dyr i nærheten, konkluderer Størseth.

Nødvendig sikringsarbeid

Grunnen til den spesielle oppfølgingen av beveren i Theisendammen i vinter, er at dammen er tappet ned på grunn av sikringsarbeid på dammen for å oppfylle krav i Damsikkerhetsforskriften.
– Det er uheldig for beveren at vi tapper ned dammen, men arbeidet må gjennomføres, forteller Håkon Pedersen som er avdelingsleder for vann og avløp hos Kommunalteknikk.

Pedersen forteller at planen var å starte arbeidet tidlig på høsten, men det tok tid å å få alle nødvendige godkjenninger og tillatelser på plass. Oppstarten ble derfor forskjøvet.

– Vi er veldig opptatt av situasjonen for beveren, så vi gjør det vi kan for å bøte på nedtappingen. Vi har brukt ekspertise både internt og fra NINA, og på bakgrunn av råd har vi engasjert Hogst til å supplere beveren med mat gjennom vinteren.
I tillegg til å legge ut næringsrik mat, er det også innført ekstraordinær båndtvang, samtidig som aktiviteten følges opp med viltkamera og befaringer.

Selv om Theisendammen er en nokså liten dam med et begrenset magasin, gjør nærheten til bebyggelse og veier at den er plassert i høyeste sikkerhetsklasse hos Norges vassdrags- og energidirektorat. Kravene til flomavledning er skjerpet med bakgrunn i forventet klimaendring, og overløpet på dammen skal derfor utvides.

Sikringsarbeid er grunnen til at Theisendammen er tappet ned. Overløpet utvides og rehabiliteres, og broen over overløpet blir høyere og utvides.

Theisendammen: Sikringsarbeid er grunnen til at dammen er tappet ned. Overløpet utvides og rehabiliteres, og broen over overløpet blir høyere og utvides. (Foto: Ingunn Grøtte)

Egen hytte for overvintring

Morten Haugen som er naturforvalter hos Miljøenheten i Trondheim kommune er en av de som er engasjert i arbeidet med beveren.
– Utfordringen er at beveren bygger hytter under vann, og den velger sted ut fra tilgang til mat rundt. Beverne har gjerne mange hytter, men når vinteren nærmer seg velger de seg ut en hytte som de overvintrer i. Den lager seg et matlager utenfor hytta, dette også under vann. På den måten klarer den seg godt gjennom vinteren selv om vannet blir islagt, forklarer Haugen.

Det er spesielt to farer for beveren når dammen blir tappet ned. For det første blir åpningen på hytta over vann og det kan komme rovdyr som tar beveren. Ved Theisendammen er det lite rovdyr, men her er løshunder en større fare. Det ble derfor innført umiddelbar båndtvang i området. Forstyrrelser fra folk kan også spille inn og gjøre at beveren vil flytte på seg.

Beveren bygger hytter under vann og velger sted ut fra tilgang til mat rundt. (Arkivbilde fra Bymarka tatt av Einar Kongshaug)

Bymarkbever: Beveren bygger hytter under vann og velger sted ut fra tilgang til mat rundt. (Arkivbilde fra Bymarka tatt av Einar Kongshaug)

Mange er glad i beveren i Bymarka

Det andre er matsituasjonen. Ved nedtapping av dammen, vil også matlageret komme over vann. Det gjør at maten vil få forringet verdi. Hvis beveren vil flytte på seg til en annen hytte, vil den måtte bygge opp et nytt lager. I Theisendammen får den nå ukentlige forsyninger i stedet.

– Det er selvfølgelig veldig dumt at dammene med bever må tappes ned med jevne mellomrom, og det er egentlig ingen tidspunkt som passer. På våren er den verste tida – for da har den små unger og er veldig utsatt. Tidspunktet som er minst ugunstig er på tidlighøsten, fra august til ut i oktober.

Morten Haugen er fremdeles spent på hvordan det går videre, men er veldig glad for at tiltakene ser ut til å fungere.
– Mange er veldig opptatt av beverne i Trondheim. Vi har en litt spesiell beverbestand her som er ganske tam og vant til folk. Det er derfor mange som er opptatt av hvordan det går med dem.

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?