Bydel & bygg

Dora II – vårt nye signalbygg?

Del denne artikkelen
At byen trenger et nytt kunst- og designmuseum har studentene fått høre. Og de har utforsket mulighetene som ingen andre har gjort.

At byen trenger et nytt kunst- og designmuseum har studentene fått høre. Og de har utforsket mulighetene som ingen andre har gjort.

Kan en enorm betongbunker fra krigens dager bli Trondheims nye signalbygg. Etter å ha sett arkitektstudentenes arbeider med Dora II etter et halvt år er det lett å si at byen sitter på en unik skatt. Her har vi et gratis signalbygg – om vi våger å tenke de store tankene.

Tekst
Anne-Lise Aakervik
Foto
Anne-Lise Aakervik

Ordene kommer fra professor Geir Brendeland ved NTNU. Han sier at Dora II på Nyhavna er et unikt, nærmest originalt anlegg med høy verneverdi, og den har stor bruks- og opplevelsesverdi som ikke er utnyttet i dag. Det kommer til å danne tyngdepunkt i den fremtidige bydelen.  

Mulighetene er mange når studentene får slå seg løs. Kunst og designmuseum, et vitensenter eller kanskje den nye konsertsalen i Trondheim med tilhørende saler og scener. Eller bør kunstnerne som allerede er på Nyhavna fortsatt få boltre seg her? Med egne kunstnerboliger på taket?

Gruppene har levert flotte illustrasjoner som synliggjør mulighetene i bygget. Både vitenpark og offentlig rom/park har fått plass.

Gruppene har levert flotte illustrasjoner som synliggjør mulighetene i bygget. Både vitenpark og offentlig rom/park har fått plass.

Krigsminne med muligheter

Betongbunkeren med enorme dimensjoner ble aldri ferdigstilt og er i dag et krigsminne. Det var tenkt som ubåtbunker med tilhørende lager og verkstedfunksjoner. Nå har den blitt gransket av en gjeng masterstudenter i arkitektur og resultatene er overveldende. 

Dette kan bli Trondheims nye signalbygg, nesten over natta

Det sier en entusiastisk professor ved institutt for arkitektur og planlegging design, Geir Brendeland. Rundt ham henger masterstudentenes utforsking av betongbunkeren som har 3 meter tykke vegger og som aldri har blitt utforsket og sett på – tross de store dimensjonene. 

Wolf og Lægreid har levert flotte illustrasjoner som synliggjør mulighetene i bygget. Både vitenpark og offentlig rom/park har fått plass.

Wolf og Lægreid viser oss hvordan Dora 2 kan se ut under stjernehimmelen.

Ville glemme det tyskerne byggverket

Bygget, som ble påbegynt under andre verdenskrig av tyskerne ligger sentralt til på Nyhavna. Et område som står overfor store endringer og der det allerede har vært gjennomført flere mulighetsstudier. Likevel vet vi lite om Dora II bunkeren. Byen ville glemme anlegget, og alle forsøk på å rive det, sprenge det eller bli kvitt det på annen måte vært mislykket. 

-Mange ville bare glemme bygget. Bunkeren var ubrukelig, og derfor vet vi også svært lite om den mystiske betongkolossen på Nyhavna – frem til nå, sier Brendeland. 

I høst har altså studenter ved masterkurset «Komplekse bygg» på NTNU undersøkt bygningen og hva den kan bli, i kurset «Dora II og beyond». Kurset har blitt til gjennom et samarbeid med Trondheim Havn, Trondheim kommune og NTNU.

– Veldig morsomt at det vi jobber med har en relevans for hele byen og ikke bare oss. Dette er et veldig aktuelt prosjekt, og det er spennende å få være med å forme byen, sier fra høyre Kimberly Wolf, Øyvind Lægreid, Hanna Landfals Hansen, Sofia Gustafsson. Helt til venstre Nadja Sahbegovic fra Trondheim Kommune/Trondheim Havn.

– Veldig morsomt at det vi jobber med har en relevans for hele byen og ikke bare oss. Dette er et veldig aktuelt prosjekt, og det er spennende å få være med å forme byen, sier fra høyre Kimberly Wolf, Øyvind Lægreid, Hanna Landfals Hansen, Sofia Gustafsson. Helt til venstre Nadja Sahbegovic fra Trondheim Kommune/Trondheim Havn.

Ønsker å skape debatt

– Vi ønsker med arbeidet å trekke opp debatten om området og mulighetene som byen har her. Vi skal ikke blande oss inn diskusjonen om hva og hvem som skal til Nyhavna, men vi har altså testet ut noen tanker, sier Brendeland. – Og det vi ser er at her får mye plass.

Studentene har tenkt museum – for eksempel vil et nytt kunst- og designmuseum lett få plass her, til alle verker og utstillingshaller, eller kanskje kan vi legge en ny konserthall hit, med utsikt mot sjøen og muligheter for alle? Offentlig park og offentlig byrommet, og steder å være, kunstnerkoloni med verksteder, produksjonshaller for store verk, utstillingsrom og boliger på taket? Her er det muligheter til alt – og mer til. Det handler om å tørre tenke store tanker. 

Nadja Sahbegovic er prosjektleder for Byliv på Nyhavna med både havna og Trondheim kommune som oppdragsgiver.

Nyhavna er et stort prosjekt som angår hele byen. Her skal en stor del av byutviklingen foregå de neste 20-30 årene. NTNU, Trondheim kommune og Trondheim Havn har en god dialog og gjennom masterkurset har vi fått ny kunnskap om dette bygget, og de enorme mulighetene som ligger der. Vi har i mange år sagt at disse krigsminnene er en ressurs, og nå må vi kanskje vise hva vi mener med det.

Det at NTNU med unge friske krefter er med på å forme byutviklingen vår inn i fremtiden er spennende, sier Nadja Sahbegovic.

Ufattelig stort

Studentene har tegnet opp bygget, målt vegger og kartlagt rom. Dimensjonene er abnorme, og anlegget har rom på rekke og rad både over og under bakken. Her var det planlagt lagre og teknologiverksteder, ubåtreparasjoner og artillerilager. Det finnes saler på mange tusen kvadratmeter med over 10 meter i takhøyde. Dokkene kan tappes tørre og da kan det være arena for større rockekonserter eller andre aktiviteter. Det er umulig å forestille seg bygget på innsiden før man har vært der, og det er det svært få i Trondheim som har vært. 

Sofie Gustafsson og Hanna Landfald Hanssen viser mulig bruk DORA 2. Kanskje vi får rock i Dokken?

-Dora II er faktisk stor ingeniørkunst, sier arkitektstudent Øyvind Lægreid. Den er tegnet og bygd av de beste ingeniørene som Tyskland kunne by på.

Konstruksjonen ligger for eksempel og «flyter» på et betongkar som er bygd ned i grunnen og tåler bevegelse.

Så dette svære bygget kan faktisk bevege seg noen cm i året.  På samme tid er det en borg som ingen har vært inne i. Den er neglisjert og oversett helt siden den ble bygd.

Et museumsbygg som sier wow

Sammen med medstudent Kimberley Wolf har Øyvind jobbet med programmet som heter museum og undersøkt mulighetene for å få et kunst- og designmuseum på plass på Dora II. Og det er det god plass til, slår de fast. 

-Vi har studert tegninger og gått rundt inn der og funnet mange skjulte ting. Blant annet at det ligger en enorm sal under konstruksjonen på ca. 2000 kvadrat, og det er rom på rom med gjennomgående linjer. Alt er ferdigbygd, men aldri tatt i bruk. 

De forsøkte å komme seg ned i kjellerne, men de er delvis forseglet og vannet lekker inn – så det er ikke alltid enkelt å komme ned. Dokken er i bruk og den tømmer de av og til, og da er proporsjonene like stor som midtskipet i Nidarosdomen. Det er stjerner i øynene og ivrige stemmer.  – Det er faktisk veldig vanskelig å forstå skalaen og størrelsene der inne. 

Den største utfordringen for de aller fleste er å gjøre lokalene tilgjengelige med trapper og adkomster, samt lyssetting. Det mangler naturlig lys og vil derfor være perfekte for å vise frem kunst i f.eks. Kunstindustrimuseet har blant annet svære tepper som Hannah Ryggen vevde, og som godt kan henge i slike saler. Jevn temperatur året rundt gjør det perfekt, sier Kimberly Wolf. 

Kom inn – kom ut

Hanna Landfald Hansen og Sofie Gustafsson har gått inn i Dora II med programmet offentlig bruk og park som utgangspunkt. 

-Vi hadde helt fra starten av lyst til å jobbe med rommene som et slags landskap som tilgjengeliggjøres for alle, sier Sofia Gustavsson. 

-Og vi snakket om hvordan man kan komme seg opp og ned, under og over og gjennom. Men det er jo ikke et naturlig landskap, men menneskeskapt – så hva kan vi tilføre? sier Hanna Landfald Hansen. 

Modellen deres viser takhager, områder å leke på, utforske og rom som gjøres tilgjengelige med trapper og ganger. –Det har vært litt uvant å ikke tenke at vi skal definere dette i et konkret program noe som er fysisk. Men som er mer en opplevelse, et sted som gir noe til omgivelsene og folkene. 

En tredje gruppe har utformet en adkomstplattform som bygges på utsiden av bygget og gjør det enkelt å bare ta rommene i bruk slik de er. For adkomst er i mange tilfeller litt vanskelig. 

En unik mulighet

Resultatene av masterkurset har gitt kommunen et meget godt grunnlag for å ta diskusjonen om Dora II og Nyhavna. – Dette er seriøst og omfattende arbeid fra studentene. De har jobbet i grupper og brukt utrolig mye tid på dette.  Det byen kan merke seg er at de gjør en type arbeid som ingen andre gjør i dag fordi det ikke er tid til det. Så her har studentene forsket på Dora II på vegne av det offentlige. De avslører steg for steg bygningens mange hemmeligheter som bare få kjenner til. Det betyr at byen sitter på et godt dokument for å gå videre med det enorme potensialet som Dora II har utover kulturminnestatusen, sier Brendeland. 

-Dette har vært et enormt nyttig kurs og resultatene gjør det lett å invitere politikere og beslutningstakere inn til å se hva som er mulig. Nå kan vi starte debatten, avslutter Nadja  Sahbegovic.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?