Bydel & bygg

Hvordan bevarer vi det gamle Trondheim?

Del denne artikkelen
Rosa himmel over bryggene i Trondheim.

Bryggene i Trondheim er et kjent landemerke. De eldste bryggene er fra midten av 1700-tallet. Foto: Geir Hageskal

Det er viktig å bevare det gamle Trondheim for fremtiden, og derfor jobber kommunen aktivt med bygningsvern og verdibevarende vedlikehold.

Tekst
Hans Joakim Lien

Trondheims historie strekker seg over 1000 år. Trondheim er én av Norges eldste byer, og her finnes mange bygninger som er klassifisert som verneverdige. At en bygning er verneverdig betyr at den har kulturhistorisk verdi som skal bevares for ettertiden. Trondheim eiendom er kommunens eiendomsforvalter. De drifter, vedlikeholder og forvalter i dag 237 bygninger som er verneverdige.

Bygningsvern er en metode for å håndtere verneverdig bebyggelse, slik at byen og bygningene ikke mister sitt særpreg.

Bygningsvern betyr at vi vedlikeholder bygningens deler slik de er, og at vi bruker tradisjonelle metoder og materialer, forteller Bente Egeland, rådgiver for bygningsvern i Trondheim eiendom.

Bygningsvern går hånd i hånd med det som kalles planlagt verdibevarende vedlikehold. Dette betyr at Trondheim eiendom aktivt jobber for å vedlikeholde bygningene på en tradisjonell måte.

Mye har gått tapt

Dessverre har mange kommunale bygninger gjennom årene blitt vedlikeholdt på måter som har medført stort tap av originale bygningsdeler, som panel, vinduer og dører. Derfor er det ekstra viktig å ta vare på det som er igjen.

Uthuset i Klostergata 40C er et godt eksempel på tradisjonelt håndverk og materialbruk. Uthuset er trolig fra 1870-tallet. Foto: Bente Egeland

Autentiske 1800-tallsfasader er nå svært sjeldne i trehusbebyggelsen, og vi finner det nesten bare på uthus. Uthuset i Klostergata 40C er et godt eksempel på en verneverdig bygning som har sitt originale uttrykk i behold.

– Det stammer trolig fra 1870-årene, sier Egeland. Det har tidligere rommet boder og utedoer. Bygningen mangler innvendig trapp. Derfor går dørene rett ut fra annen etasje.

I 2019 ble de to små bodvinduene vedlikeholdt på “gammelmåten” av Trondheim eiendoms egne håndverkere. I filmen nedenfor kan du se hvordan Trondheim eiendom utførte arbeidet. 

Tilbakeføring på bygningens premisser

Ettersom mange originale vinduer har gått tapt så handler bygningsvern også om å tilbakeføre bygningen og bygningsdelene til tidligere utseende.

De fleste originalvinduer i kommunale gårder ble skiftet ut på 1980- og 1990-tallet. Mange av disse må skiftes ut allerede nå. Levetiden for moderne vinduer er nemlig betydelig kortere enn for originaler fra 1800- og tidlig 1900-tall. 

– Når vi skifter ut vinduer i dag, prøver vi så godt vi kan å lage kopier som ligger så tett opp til originalen som mulig. Da handler det om å gjenskape et tidsriktig utseende ved å bruke samme materialer og arbeidsmåter som før, sier Egeland. 

Håndverksgruppa i Trondheim eiendom jobber med bygningsvern og verdibevarende vedlikehold.

Espen Andersen jobber ved håndverksgruppa i Trondheim eiendom, og her vedlikeholder han vinduene til uthuset i Klostergata 40C på en tradisjonell måte. Foto: Bente Egeland.

Trondheim eiendom benytter også anledningen til å gjenskape tidligere fasadeuttrykk, dersom det har skjedd uheldige endringer av for eksempel listverk eller vindusinndeling.

Tilbakeføringene gjøres i tett dialog med byantikvaren, slik at fasadeuttrykket blir så likt originalen som mulig. Til slutt settes det farger på fasadene som både tilhører lokal fargetradisjon og som harmonerer med omgivelsene.

I praksis betyr dette at man lar bygningen sette premissene for hva som kan gjøres med den. Med bygningsvern kan man tilpasse bygningen til ny bruk, men uten at den mister sin identitet. Dersom de originale bygningsdelene går tapt, mister bygningen sin kulturhistoriske verdi, og det ønsker kommunen å unngå med sitt verdibevarende vedlikehold.

Trepaviljong på Bispehaugen skole

Trepaviljongene på Bispehaugen skole er oppført i 1898, og disse er nå satt i stand utvendig etter antikvariske prinsipper. Alle vinduene er restaurert og kittet opp med linoljekitt. På fasaden er mange lag med tett, moderne maling fjernet og erstattet med tradisjonell linoljemaling. Løst panel er festet til underlaget og råteskadde deler er skiftet ut med eksakte kopier i god trekvalitet. Foto: Bente Egeland

Bygningsvern er miljøvern

En tilleggseffekt av å jobbe på denne måten er at det også er bra for miljøet.

På trehusene brukes linoljemaling, som både er miljøvennlig, fuktåpen og lett å vedlikeholde videre. Når fasadene repareres, brukes tettvokste materialer med lenger levetid enn standard hurtigvokst virke.

– Impregnerte materialer bruker vi ikke, sier Egeland. 

Egeland forteller til slutt at bevaring av Trondheims gamle bebyggelse ved tradisjonelt vedlikehold også er svært positivt for klimaregnskapet. Klimaavtrykket fra de gamle bygningene ble nemlig satt for lenge siden.

Har du lest disse sakene?