Litt smarter
Ski Tour 2020 lager matjord av avfall
Vil unngå matsvinn: Søstrene Kristin og Berit Hammer var blant de som koste seg på Ski Touren i Granåsen. De bidro til kildesorteringen og prøver å etterleve prinsippet om minst mulig matsvinn fra det de kjøper.
Matavfallet etter Ski-Tour i Trondheim blir til kortreist kompostjord. Klimatiltaket falt i god jord blant utøvere og deltakere på idrettsfesten i Granåsen.
Pål Golberg sklir inn over målstreken i Granåsen og vinner med det Ski Tour 2020. Han etterfølges av fem andre nordmenn, før uheldige Alexandr Bolsjunov kommer inn som nummer syv.
Musikken dundrer over høyttaleranlegget og publikum i Granåsen jubler. Det er ski-fest, men hva skjer med alt matavfallet som lages når titusener møtes på et sportsarrangement?
I tillegg til sportsinteressen er det noe både skiløpere, publikum, matselgere, frivillige og pressefolk i Granåsen har til felles: De kan bidra til at restene av det de spiser under arrangementet, samt fat og bestikk, blir til god matjord. For første gang på et sportsarrangement i Trondheim er avfallssortering, inkludert sortering av matavfall, tilgjengelig for alle besøkende. I etterkant av Ski Tour skal matavfall bli til kompostjord på Voll gård.
Rutinerte publikummere
– Selvfølgelig sorterer vi avfall også når vi er her i Granåsen, sier Karsten Breistrand og Edvin Aune.
Ute i løypene har utøverne akkurat gjort seg ferdig med tre mil klassisk langrenn, og Breistrand og Aune tar seg en matbit på Bondens marked. Like ved der de spiser står tre søppelcontainere som er tydelig merket med flasker, restavfall og matavfall. De to er klare på at mat og matavfall ikke må gå til spille:
– Å få redusert matsvinn er viktig. Vi er vant til å sortere matavfall hjemme og synes det er på tide at sportsarrangement også får en slik sortering.
De to vennene kommer fra henholdsvis Selbu og Stjørdal – to kommuner hvor det i flere år har vært sortering av matavfall i husholdningene.
Også finnene som sitter like bortenfor de to trønderne, er rutinerte når det kommer til å sortere matavfall.
– Og sortere avfall, og da også matavfall, er noe vi har fått inn i ryggraden i Finland. Det er bra at dere nordmenn også kommer etter. Dere kan jo ikke være best i alt, sier en smilende Sami Kiokkonen, før han gratulerer Norge med Ski Tour-suksessen.
Under touren skal også fat og bestikk kastes i matavfallsdunken. De er nemlig laget av hvetekli som i dette tilfellet er avfall fra melproduksjon.
Gode råd
Noe senere, er også tourens siste post, kombinert langrenn vel overstått. Publikum er i ferd med å forlate området. På vei ut av stadion, stopper to damer opp foran søppelkonteinerne. Det er søstrene Kristin og Berit Hammer. Hva synes de om sorteringsmulighetene på skiarrangementet?
– At matavfall herfra skal bli til god matjord er supert, sier søstrene. De er begge opptatt av å hindre matsvinn og har et bevisst forhold både til hva de kaster, og ikke minst å kaste minst mulig mat.
– Å ha oversikt over hva du har av mat, slik at du ikke kjøper mer enn du klarer å spise opp, er mitt beste tips til å hindre at mat blir kastet hjemme, sier Berit.
– Å spise opp rester er noe jeg praktiserer for å hindre matsvinn, tilføyer Kristin.
Bærekraft i konkurransen
Før vi forlater skifesten i Granåsen, tar vi en prat med Yvonne Aune, som er ansvarlig for matlogistikk under touren i Trondheim.
– Da det ble klart at vi skulle arrangere Ski Tour 2020 i Granåsen bestemte vi oss for å stille krav til oss selv om at vi skal bidra til å nå noen av de 17 bærekraftsmålene som FN har satt. Vi begynte å se på mulighetene for å få matavfall gjenvunnet, isteden for at det skal gå i restavfall, sier Aune.
Hun forteller at de sjekket ulike aktører før de fant fram til en seriøs aktør. Biopartner Norge, som lager fat og bestikk av hvetkli, ble valgt som samarbeidspartner. Deretter tok de kontakt med Voll gård, som sa seg villig til å ta imot alt av matavfall fra skiarrangementet for å kompostere det.
Tre dager senere tropper vi opp på Voll gård idet matavfallet fra Granåsen skal leveres. 500 liter med matrester, fat og bestikk skal nå bli kompostjord.
– Vi håpet å samle inn enda mer matavfall, men dette er en god start. Det er en læringsprosess både for oss som arrangør og for publikum. Vi serverte mat på fem ulike steder, sier Knut Bakkejord, som er ansvarlig for ytre arena under Ski Tour 2020. Han tilføyer: – Men på tre av disse stedene hadde for mye restavfall havnet sammen med matavfallet til at vi kunne levere avfallet til kompostering. Vi skal jobbe mer med å brife de som selger og serverer mat, slik at de igjen kan lære opp publikum til å sortere riktig.
Til god jord
Ryan Wanamaker er Vold gårds kompostmester. Han går straks i gang med å blande matavfall med halm, flis, og møkk fra fjøskjelleren.
– Det vi setter i gang her er verdens mest naturlige prosess; forråtnelse. Dette blir god jord etter hvert, sier han smilende.
– Dette er superspennende, sier Yvonn Aune begeistret, mens Wanamaker fyller kompostdunkene med matavfall fra skifesten. – Dette er bare begynnelsen for Granåsen Aktivum AS sitt mål om å ta bedre vare på den verdifulle ressursen som matavfall er. Gjennom å ha matavfallssortering på våre arrangementer kan vi bevisstgjøre mange mennesker. Nå er vi i gang, og allerede om et par uker har vi neste arrangement, hvor vi også vil sortere matavfall, sier Aune.
Samarbeid med kommunen
Håndteringen av matavfallet på Skitour 2020 er et samarbeid med Trondheim kommune. –Trondheim har ambisjoner om å være en god arrangementsby, og da må vi feie for vår egen dør, sier rådgiver Hanne Aaserud ved avdeling Klima og samfunn på Miljøenheten.
Skiidretten har blitt kritisert for å være alt annet en miljøvennlig, blant annet på grunn av utbredt bruk av fly mellom arrangementene. Hva betyr en avfallshåndtering på et sportsarrangement, slik som i Granåsen, i den store sammenhengen?
– Kanskje ikke så mye om man skal se på skiidretten som helhet. Men når det gjelder Trondheims ambisjoner om å være en god arrangementsby, har det betydning. Vi må teste for å finne stadig bedre måter å gjennomføre arrangement på. Dette gjelder både måten publikum forflytter seg på og hvordan vi spiser og forbruker under slike arrangement, sier Hanne Aaserud.