Flyttes: Prosjektleder Magnhild Lunde lover Johan Nygaardsvold at han fortsatt skal få bli på Cicignons plass, men i idéprosjektet er forslaget at han flyttes rett utenfor Folkets Hus.(Foto: Ingunn Grøtte)

Prosjektleder Magnhild Lunde fra Trondheim kommune forteller at det er gjort oppgraderinger i mange byrom med utgangspunkt i byromsstrategien som ble vedtatt i 2016. Cicignons plass og Skipakrok er et av byrommene som står igjen. Det har vært noen midlertidige tiltak som skøytebane og et lysprosjekt, men en helhetlig løsning har manglet.

Inspirerende innspill

Det er gjennomført en omfattende involveringsprosess i idéprosjektet.
– Ja, den har vært både omfattende og inspirerende og gitt mange gode innspill. Vi har invitert oss inn til alle grunneierne i området og bedt de om å ta med sine leietakere. Så har vi hatt møte hvor vi har sittet rundt kartet og tegnet inn forslag og tanker.

Prosjektet har nå en robust idé som vil tåle tilpasninger uten at hovedidéen faller fra hverandre!

I tillegg har det vært et eget idékonkurranse for hvordan vi kan legge til rette for barn. En designkonkurranse ble gjennomført blant studenter og nyutdannede landskapsarkitekter, arkitekter og andre designere. Her bestod juryen av barn og unge sammen med Lunde og barnas representant i kommunen.

– Her ble det kåret en vinner, men alle innkomne forslag er vurdert og elementer er tatt inn i forslaget som er utarbeidet. Agraff Arkitekter har laget et idéprosjekt som de har kalt “Urkraft”. I dette finner vi igjen innspill både fra naboer og konkurransen, forteller Lunde.

Inspirasjon fra kvaliteter i naturen

Tretoppen: Under og mellom de levende tretoppene kan mange eventyr ta plass. Som å gå på lyng
på fjellet, springe langs enn lang trampoline, klatre i klatretårnet og skli ned i en av skliene. Illustrasjon fra Agraff Arkitekter.

I idéprosjektet er det foreslått at byrommene knyttes sammen med et helhetlig bygulv.
De gamle trærne på plassen beholdes, og i tillegg tenker en å supplere med mer grønt i midten av byrommet. I forslaget er det spent vaiere mellom bygningene som bærer belysningen over byrommet. Det danner et visuelt tak i mørket og gir samtidig mulighet til å henge opp bannere og annet hvis det er arrangement eller andre ting som skal markeres.

Idéprosjektet deler opp byrommet med plass til benker, uteservering inn mot veggene, soner for gående og syklende, mens det i midten er plass til lek og opphold, scene og torg. Disse har fått navn fra og er inspirert av kvaliteter fra naturen. Her finner vi både fuglefjellet, svaet, røysa, enga, tretoppen, beitelandet og røysa. I tillegg har vi mer sosiale plasser som rasteplass og torg.

Røysa: Røysa er tenkt som et lekeområde for småbarn. Her er balansering tema med stolper i forskjellige høyder, store natursteiner og små terrenghauger. Illustrasjon fra Agraff Arkitekter.

– Kunstverket “Flytende Flyvende” har tidligere brukt det meste av plassen på Skipakrok. Dette kunstverket er nå flyttet fra Skipakrok og vil få ny plassering i Korsvika. I Skipakrok vil det nå være riggplass for byggeprosjektet Kjøpmannsgata Ung Kunst fram til høsten 2021. Byrommet skal istandsettes med grus i midten og skifer eller gatestein langs bygningene. Så her starter vi med omtrent blanke ark, og idéprosjektet er en god mulighet til å oppgradere byrommet, forteller Lunde.

Samiske kultur skal løftes fram

Stedets historie, inklusive den samiske, skal synliggjøres i prosjektet. Alle vet kanskje ikke at samenes første landsmøte ble holdt i Metodistkirken i Trondheim. Det ble holdt 6. februar 1917, og datoen er senere blitt samefolkets nasjonaldag. Bystyret har tidligere vedtatt at Elsa Laula Renberg, som var initiativtaker til det første samepolitiske møtet som ble avholdt i Trondheim, fortjener å bli hedret.

– Dette prosjektet skal derfor også bidra til løfte vår bevissthet om samisk kultur i Trondheim og vi har involvert representanter for samiske organisasjoner i idéprosjektet, sier Lunde.

Vil bistå med å synliggjøre Sápmi i Trondheim

Synliggjøring: Stig Vikan som er leder for Saemien Sijjie Tråante synes det nå jobbes godt med å synliggjøre samisk tilstedeværelse i Trondheim.

Stig Vikan er leder for Saemien Sijjie Tråante som er det overordnede samiske kontaktpunktet for all samisk aktivitet i Trondheim.
– Jeg opplever med stor glede og respekt at det nå jobbes svært godt både politisk og administrativt for å synliggjøre Sápmis tilstedeværelse i Trondheim, også Trondheims sterke samiske historie. Saemien Sijjie Tråante ble invitert med inn til idédugnad under utformingen av området og det setter jeg stor pris på, sier Vikan.

– Vi har en tese som sier at vi samer i Trondheim er best rustet til å synliggjøre Sápmi i Trondheim, og dette vil vi gjerne bistå med. Tilknytningen til Elsa Laula Renbergs virke i området med Metodistkirken fra 1917, samt at det samlede uttrykket med å visualisere naturen og dens rolle i samisk historie og hverdag har vært det viktigste for oss som interesseorganisasjon og som identitetsbygger for samer i Trondheimsområdet.

Ønsker mer byliv

Byromsstrategiens slagord er “Bra byrom for bruk”. Det slagordet passer godt til dette idéprosjektet. Byrommet Cicignons plass – Skipakrok skal være et tilgjengelig, levende og attraktivt byrom for opphold og aktivitet. Det skal tilrettelegges for alle byens brukere, men spesielt for barn.
– Vi ønsker oss mer byliv, forteller Lunde som er fornøyd med at prosjektet nå har en robust idé som vil tåle tilpasninger i forprosjektet uten at hovedidéen faller fra hverandre!

Formannskapet i Trondheim kommune vedtok 24. mars at det skal gjennomføres et forprosjekt som finansieres ved å omdisponere midler fra budsjettområdet byrom og grønnstruktur. Finansiering av selve gjennomføringen av prosjektet er foreløpig ikke klar.