Litt smarter
“Utgått på dato” blir de lekreste retter
Engasjert: Rosalia Redondo Acosta - opprinnelig fra Mexico - er pasjonert kokk med konditor-utdannelse fra Cordon Blue i Paris. Hun deler mer enn gjerne sine tips om hvordan lage gode retter av overmoden frukt og grønt. Foto: Anne-Lise Aakervik
Kokken Rosalia Redondo Acosta vet å nyttegjøre seg av råvarer som har passert best før-dato. Og oppskriftene – de deler hun mer enn gjerne.
Du har sikkert vært der selv; stått med noen dvaske tomater eller bananer i hånda, kikket ned på søppelbøtta og gjort deg klar for en dose dårlig samvittighet i det frukt og grønt havner i søpla. Fatt håp – her kommer rådene fra kokk Rosalia Redondo Acosta. For når det kommer til matlaging og utnyttelse av råvarer – også de overmodne, er Rosalia noe av en mester.
Epler og tomater – favoritter
Rosalia er ikke i tvil når hun skal svare på hva som er hennes favoritt-råvarer blant overmodne/gått-ut-på-dato-matvarer :
– Det må bli epler og tomater. Med epler kan man lage kaker, pai, muffins, pannekaker og syltetøy, sier Rosalia. Men det finnes enda flere bruksområder for overmodne epler; de kan brukes som puré – gjerne til svinekoteletter – eller som pektin (stivelse) for ulike typer syltetøy.
– Man kan også ha det i havregrøt og salater. Og med tomater kan man lage tomatsaus, suppe og salsa. Tomater kan også brukes i andre oppskrifter, for eksempel i paella, sier Rosalia.
Respekten til råvarene
– Det er viktig for deg å bidra til minst mulig matsvinn?
– Helt klart. Det er viktig for meg å inspirere andre til å ta vare på og nyttegjøre seg av råvarene. I det hele tatt har jeg stor respekt for ingredienser og råvarer. Jeg ønsker å la folk se hvordan vi kan begynne å påvirke verden med små bidrag hjemme på kjøkkenet. Som kokk har jeg et tett forhold til ingredienser, oppskrifter, ernæringsfakta og mattradisjoner fra ulike land. Dessuten har jeg en stor familie og jeg liker å lage matretter for dem fra hele verden.
– Vær ærlig med deg selv
– Hva bør folk tenke igjennom når de handler mat – om det er et mål å ha minst mulig matsvinn?
– Du bør starte med å være ærlig med deg selv; hva er kapasiteten din når det gjelder å lage mat, veid opp mot andre oppgaver i hjem og på jobb. Ambisjonsnivået må tilpasses familie- og livssituasjon, budsjett og kunnskap. Så kan det være greit å ha et bevisst forhold til hva du skal ha i kjøleskap, fryser og matskap. For alt starter egentlig der; du må vite hva du har. Og så må du vite om matvaregruppene. Når det er gjort, er du klar til å handle i butikken, sier Rosalia.
– Mest svinn på frukt og grønt
Marte Lønvik Bjørnsund er daglig leder av Matsentralen Trondheim. I jobben erfarer hun det Rosalia snakker om:
– I Matsentralen er det frukt og grønt vi har mest svinn på, noe som kunne vært unngått hvis flere av organisasjonene/mottakerne hadde hatt kapasitet og kunnskap om foredling for å forlenge holdbarheten, sier, Marte. På oppfordring gir hun noen tips for å bidra matsvinn:
– Min kollega Isabell sier det meste kan kokes ned og blandes med olje og krydder til å bli kraft eller baser for nedfrysning. Og all overmoden frukt og grønt kan bli til smoothie og fryses. Jeg er særlig opptatt av banan, fordi innenfor frukt og grønt har vi noe av de tyngste miljøfotavtrykkene, samtidig som dette er råvarer vi kaster mest av, sier Marte L. Bjørnsund.
Marte deler gjerne noen gode boktips på veien: – Jeg vil varmt anbefale bøkene «Spis opp maten» av Mette Nygård Havre og «Kunsten å ikke kaste mat», der forfatter er Thomas Horne.