Historiske bilder er spredt utover Nyhavna og gir et glimt tilbake i tid. 21 montre med informasjon, tekst og unike bilder over utviklingen av området er utplassert. I veikryss på husvegger og langs kaikantene. Mange av fotografiene er ikke vist før, og ble funnet i arkivene hos Maritimt Museum i Horten.

Kulturhistorisk løype

Løypa ble åpent i starten av september, da høsten viste seg for alvor i Trondheim. På Nyhavna blåste det surt gjennom Skippergata. En passe stor koronaforsamling vender blikket opp mot rampen på bygg 11 der byantikvar Mette Bye holdt åpningstale.

Nyhavnas største kvaliteter er kulturhistorien og nærheten til både Nidelva og Trondheimsfjorden. Dette området har derfor alltid vært viktig for industrien i Trondheim både før, under og etter 2. verdenskrig. For eksempel sørget stadsingeniør Carl Adolf Dahls havneplan fra 1876 for en storstilt utfylling av Brattøra-området. I vår tid skal bydelen gjennomgå nok en transformasjon og bli tettere knyttet til bysentrum gjennom boligutvikling, næring og friområder. Beliggenheten ved fjorden er ikke bare interessant for industrien.

Nord-Europas største ubåtverft

Da Nazi-Tyskland okkuperte Norge i april 1940, ble det raskt bestemt at det største ubåtverftet i Nord-Europa skulle bygges på Nyhavna i Trondheim. Innen 1943 var ubåtbunkeren Dora I operativ og klar til å tjene den tyske krigsmarine. Dora II var under bygging. Disse fikk navn etter bokstaven D (for Drontheim) i det tyske fonetiske alfabetet. Dora skulle innlemmes som en del av det som etter hvert ble kjent som Atlanterhavsvollen. Det tyske rikets forsvarsgrense mot vest, og fungere som Nord-Europas største ubåtstøttepunkt. Vi finner lignende anlegg langs kysten og særlig i Frankrike.

Sentralt i dette området ligger det i dag 13 bygninger som ble bygd under krigen og 12 av disse berøres av kulturminneprogrammet. De er klassifisert som krigsminner. De enorme ubåtbunkerne Dora I og II er to av de 12. Det røde huset som kalles Fyringsbunkeren, midt imellom er et annet. Langs Strandveikaia ligger ytterligere bygninger som inngår i bevaringsplanen. Her er kjelhus, snekkerverksted, kjøkken, fyrhus og kullbinge. Noen av bygningene er allerede tatt i bruk av både kunstnere og kulturutøvere, samt industri. Andre står tomme.

Monumentale bygg

Hva betyr det at bygningene er krigsminner for utviklingen av Nyhavna?
Det har alltid vært vanskelig, men dess flere år som går, dess lettere bli det. Vi skal selvsagt aldri glemme hvem som bygde disse og hvorfor. Spesielt Dora bunkerne er to monumentale byggverk med stor opplevelsesdimensjon ved seg, og for Trondheim. Utfordringene er å ta vare på og fortelle historien. Vi må både speile betydningen og alvoret, men gjøre det tilgjengelig.

– Den kulturhistoriske løypa er laget for å gi folk en ekstra grunn til å komme ut hit, sier Bye.

Floridakysten

I hverdagen er det mye trafikk her, med kaffebrenneriet, ølbryggeri og stålproduksjon. Store lastebiler som kjører frem og tilbake, men også turnhall, teatergruppe og kontorer.

Floridakysten: Like nedenfor E.C Dahls lå altså Ladefjæra, eller Floridakysten om du vil. Foto: Anne-Lise Aakervik

Likevel, på ettermiddag – kveldstid og helgene, er dette en stille plass. Den egner seg for en urban opplevelsesvandring. Nå kan den som går få et innblikk i utviklingen av Nyhavna over 100 år.

Hvem visste vel at langs strandveien lå det en strand som folk kalte Floridakysten? Her fantes en lang hvit sandstrand med tilhørende grøntområder i bakkant. Området gikk også under navnet Bakkestranda eller Elfenbenskysten. Området var flittig brukt til rekreasjon av Trondheims befolkning. Bildet av Floridakysten finner du sentralt plassert i enden av Maskinistgata ved fyrkjelhuset.

Innafor/utafor

Liten avstikker: Vi svinger innom Svartlamon, og stanser opp for å se på høyhuset. Foto: Anne-Lise Aakervik

Åpningsettermiddagen bød også på en guide tur med tidligere byantikvar Gunnar Houen. Han tok oss med både langs løypa og på et par ad-hoc sidesvinger, som gjennom Svartlamons bebyggelse.

– Ja, denne delen lå like utenfor bygrensen og derfor kunne de bygge tre etasjes hus i tre her. Det var det ulovlig å gjøre innenfor grensa på grunn av brannfaren, forteller Houen, før han langer ut videre.

På enden av Strandveien ligger store robuste bygninger i murstein ved siden av de nye boligblokkene. – Dette anlegget ble tegnet og bygd spesielt for vinmonopolet, sier Houen. Det var et påkostet anlegg. Så spesialiserte aktører hadde vi tidlig i Trondheim. Mot Ladehammerkaia, der Ormen Langes vei dag går, stikker det opp tre spisse hatter over lagerlokalene.

– Dette er spissbunkere, og de finnes det ikke mange av, sier Houen. Bunkerne ble bygd som tilfluktsrom i starten av krigen, men sto ikke ferdige før i 1944. Da var bombingen av Trondheim over, og de ble ikke tatt i bruk. Denne dagen åpner Trondheim Havn for et eksklusivt besøk i en av dem.

Spissbunkerne

Spissbunkerne: Disse ligger på Ladekaia midt i et aktivt industriområde. De er forbausende intakte, og fine å se på. Trondheim Havnevesen opprettet verftsvirksomhet på området allerede på starten av 1900-tallet med mindre reparasjoner og vedlikehold. Foto: Anne-Lise Aakervik

«Ta med lommelykt» sto det på invitasjonen. Her er det verken vinduer eller innlagt lys lenger. Oppmøteplassen er midt i et industriområde som produserer sementstøv. Mange har kjent sin besøkelsestid og hentet ut billetter. Støver ligger tykt overalt. Rundt oss kjører dumpere som losser sand.

Stine H. Runden er krigshistoriker. I forbindelse med Kulturminneplanen for Nyhavna har hun kartlagt Nyhavnas krigshistoriske bygninger. Hun tar imot på Kai 55.

– Vi skal nå inn i en bunker som er bygd over bakken. Den har ikke vært brukt på 80 år. En rampe skrur seg oppover i hele bygget, og slik at det var mulig å få folkene raskt inn ved alarm. Hun forteller videre at treverket vi ser er originalt. I midten er det en sjakt og noen rom som kanskje har inneholdt toalett. Denne typen spissbunkere ble bare bygd i Tyskland. Og i Trondheim.

Så går vi i rad og rekke bak Stien Runden, mot inngangen. Innenfor døra er det stummende mørkt. Snart danser lyktestrålene langs betongveggene og stemmene fordeles seg oppover langs rampa.