Bydel & bygg

Solsikker skal ønske velkommen til Nyhavna

Del denne artikkelen

Skaper miljø: Kunstner Erlend Leirdal gjødslet godt før plantene ble satt i jorda ved Strandveikaia. På sensommeren vil bedet være fylt av høye ranke solsikker. Foto: Turid Helle

Det ryddes og plantes på Nyhavna. Kraftfulle solsikker mot slitt betong vil på sensommeren vise veg til Strandveikaia og alle kunstnerne som holder til her.

Tekst
Turid Helle

Vi må bry oss mer om uterommene i byen, sier mannen bak ideen, trekunstner Erlend Leirdal. Byrommene er viktige for fellesskap og tilhørighet. Solsikker og noe å sitte på vil gi folk en anledning til å stoppe opp. Det er inviterende og får folk i god stemning. 

60 solsikkeplanter: Erlend Leirdal teller opp solsikkeplantene bydrift har sådd og avlet fram. Foto: Turid Helle

Koronaidè

Leirdal forteller at i koronatida har han vandret gjennom offentlige rom i Østbyen; Buran, Lademoen og Nyhavna. Han ble nedstemt av hvor lite inviterende mange av disse fellesrommene var. 

Det er trist å se at ideen om det offentlige fellesrommet ikke blir blir nok prioritert, sier han. Byrommene er jo viktige sosiale samlingspunkter i ethvert nabolag.

Det var på denne rundturen at ideen om å plante solsikker kom. Noen må jo ta ansvar – og for han er det viktig å markere nærværet til Strandveien kulturkollektiv som holder til i bygningene på Strandveikaia.

Land art

Inspirasjonen bak ideen kommer også fra interessen hans for Land art: kunst i landskap. Det er en kunstbevegelse som oppstod i USA i slutten av 1960-årene. I denne kunstformen spiller naturen en sentral rolle, enten i selve kunsten eller som kulisse. Amerikanerne har mange eksempel på denne kunstformen.

– Det handler om rurale grep i byene, forteller han. 

Gult for Nyhavna: Solsikker er en kraftfull og synlig plante som kler det røffe havnemiljøet på Nyhavna. Foto: Turid Helle

Allerede i romantikken (tidlig 1800 tallet) tok kunstnere landbruksplanter og former inn i byene. Parktrærne i de franske byene har sitt opphav fra landsbygda der trærne ble kuttet slik for å skaffe fòr til dyrene. Solsikker dyrkes vanligvis i store åkre – og er litt malplassert i omgivelser med betong og asfalt. 

– Solsikker er en skikkelig «power-plante» og passer derfor godt på Nyhavna, sier kunstneren og tilføyer; – og kanskje blir dette planten som skal kjennetegne bydelen …

Erlend Leirdal har hatt verkstedet sitt i Strandveien 96 siden 1992. Han er en av Norges fremste kunstnere innen skulptur og bruken av tre som materiale, med en unik evne til å fortelle historier. Han har blant annet levert en rekke utsmykninger til Trondheims barnehager og skoler.

Samskape byrommene

De offentlige byrommene er fellesareal for byens innbyggere. Kommunen har en rolle i å sikre slike fellesareal og sørge for å involvere nabolaget i planene. Det er de som bruker bydelen daglig – som bosted eller arbeidsplass – som kjenner nabolaget best, har kunnskap om hva som trengs og som oftest fyller området med liv og aktiviteter.

Initiativ fra de som kjenner området avgjørende for å teste ut og finne de gode løsningene som passer Nyhavna, sier prosjektleder for byliv Nadja Sahbegovic – og berømmer initiativet til Erlend Leirdal. På den måten kan vi sammen skape unike byrom med lokalt eierskap. 

Initiativet er helt i tråd med den nylig vedtatte bylivstrategien «Piloter og hendelser« der både møteplasser og lokalt engasjement står i sentrum. 

Illustrasjonen fra utredningen viser hvordan Strandveikaia kunne bli på sikt. Transportsentralen ombygget til kunstproduksjon med fellesverksteder – omkranset av atelieer, kunstnerboliger og tilbud for publikum. Illustrasjon: Nøysom arkitekter

Strandveikaia – fellesarena for kunst

Ideene for hvordan Strandveikaia kan bli en fellesarena beskrives og illustreres i utredningen som sammenslutningen Breisida har fått utarbeidet med midler fra Norsk kulturråd. Den viser hvordan kulturproduksjon og byutvikling på Nyhavna kan gå hånd i hånd. 

– Utredningen som Breisia har utarbeidet viser gode ideer og er en av flere mulige modeller for hvordan vi kan ta vare på og videreutvikle kulturnæringer med kunstnere og håndverkere på Strandveikaia, sier Sahbegovic. 

Det er spesielt kulturminnene som kan være egnede steder for å bygge og samle denne kompetansen i. Etter sommeren kommer kulturnæringsprogrammet ut på høring, og denne og flere andre modeller presenteres. 

Det er tverrpolitisk enighet om å legge til rette for fortsatt kulturproduksjon på Nyhavna, slik det ble fastslått i kommunedelplanen for Nyhavna, vedtatt i Trondheims bystyre i april 2016.

Solveggen mot sør markerer inngangen mot Strandveikaia. Kraftfulle gule solsikker vil skape et tydelig blikkfang i det røffe miljøet. Velkommen inn!

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?