Turgåere har fått en fin og bred vei over dammen med lys som gjør det trivelig og trygt å passere selv etter at det har blitt mørkt. Arbeidet som er gjort på dammen har bestått både i utvidelser i bredden og i høyden på overløpet. I høyden er broen over overløpet hevet, og platen på nedsiden av overløpet var i dårlig stand og er bygd opp på nytt.

Samtidig ble det etablert lys langs gangveien over dammen noe som turgåere i området har satt stor pris på. I tillegg er det etablert et strømuttak som kan benyttes til lydanlegg, lys eller andre formål ved arrangementer.

Lyssatt: Theisendammen på kveldstid er blitt et flott skue. Lys over dammen har samtidig gjort det trivelige og trygt for de som passerer over dammen når det er mørkt. (Foto: Glen Musk)

Båndtvang og næringsrik mat til beveren

Forsker Duncan Halley hos Norsk institutt for naturforskning (NINA) ble kontaktet da Theisendammen skulle tappes ned i høsten 2019. Spørsmålet var hvilke tiltak vi kunne gjøre for å hjelpe beveren?
– Det var uheldig at dammen ble tappet ned sent på høsten. Beveren hadde allerede etablert et matlager for vinteren under vann utenfor hytta. Når dammen tappes ned, vil matlageret komme over vann. Det gjør at maten ikke holder seg like bra. I tillegg blir beveren utsatt for hunder. Beveren kan også ut fra instinkt ha frykt for rovdyr som gjør at de ikke vil gå de femti meterne uten skjul mellom hytta og vannet.

Det ble innført båndtvang for hunder, og Halleys foreslo at det skulle ordnes med ekstra mat til beveren. Gjennom vinteren ble det derfor lagt ut epler og gulrøtter og fersk kvist ved matlageret.
– Maten forsvant, og det var masse spor mellom vannet og hytta og matlageret. Det var tydelig at beveren spiste av maten. Vi så at beveren brukte området selv når dammen var tappet ned. De bygget en liten demning i bekken, de felte trær og hentet mat til tross for at inngangen til hytta og maten var rundt femti meter fra vannet. Jeg er imponert over hvor tilpasningsdyktige de var!

At beveren yngler, er et bevis på at den har det bra!

Det gikk nemlig helt fint med beveren gjennom vinteren. Det sikreste beviset på det, er at beverparet fikk unger i vår!
– At beveren yngler, er et bevis på at den har det bra. Om det var den næringsrike maten som gjorde forskjellen – det er helt umulig å si! Jeg tror nok beverne i Theisendammen ville klart seg uten ekstra mat, de er forbausende robuste. Men kanskje var det kvalitetsmaten gjennom vinteren som gjorde at det kom hele tre unger i vår, avslutter Halley.

Flott dam: I dag framstår Theisendammen igjen som den perlen den er. I fjor vinter var den et nedtappet og et ganske trist syn. (Foto: Ingunn Grøtte)

Sikkerheten til folk som bor i Ila

Det er mange som synes det er trist å se nedtappede dammer, og ikke alle har forståelse for at det er nødvendig å forsterke demningene. Noen er bekymret for beverens levekår – og andre er irritert over at anleggsmaskiner inntar turområdet sitt. Er det virkelig nødvendig med alle tiltakene som medfører nedtapping?

Morten Skoglund er senioringeniør i seksjon for damsikkerhet i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE):
– Det er egentlig litt misvisende at vi bruker betegnelsen damsikkerhet. Egentlig handler det om samfunnssikkerhet og om sikkerheten til de som bor og oppholder seg nedenfor dammen. Ja, det handler om sikkerheten til de som bor i Ila!

Skal tåle en tusenårsflom uten skader

Baklidammen forsterkes: En nedtappet dam er ikke noe pent syn, men det er nødvendig for å få gjort nødvendig sikringsarbeid som skal hindre skader ved flom. (Foto: Ingunn Grøtte)

De fleste av dammene våre er gjerne 100-150 år gamle. Den gangen eksisterte det ingen damforskrift. Den første damforskriften kom i 1981, og fra midten av 90-tallet ble tilsynet systematisert ved at det blant annet skulle gjennomføres en revurdering av dammene minst hvert 15. år. En revurdering er et svært grundig tilsyn. Dette gjelder blant annet dammer i klasse 4 hvor Theisendammen og Baklidammen er plassert. Ved tilsyn må magasinet tappes ned slik at eventuelle skader på dammen kan inspiseres. En går gjennom tegninger og utfører nye eller kontrollerer eksisterende beregninger av stabiliteten.

– Dammene skal tåle en tusenårsflom uten skader. En tusenårsflom høres antagelig ut som noe som ikke kan skje i vår tid. Men det betyr jo at det er 10 % sannsynlighet for at den kommer i løpet av 100 år. Og hvis vi har ti dammer… ja, så er det jo stor sannsynlighet for at dette skjer ved en av dammene! Derfor er det viktig at vi sikrer og forsterker, forteller Skoglund. Dammene skal i tillegg stå for en flom som kalles påregnelig maksimal flom. Dette er en flom som gjerne er 3-4 ganger større enn tusenårsflommen.

Vi må ta høyde for mer nedbør som følge av klimaendringer

– Samtidig ser vi en utvikling med mer flom, vi må ta høyde for mer nedbør som følge av klimaendringer. NVE har målinger over mange år som viser at flommene øker. Det krever at overløp på dammene må ha større kapasitet til å ta unna en ekstremflom, sier Skoglund.

Gleder seg til å være tilbake på Theisendammen

Bevermat: Det er ikke vanskelig å finne spor etter beverens aktivitet rundt Theisendammen. Bård S. Solem synes det er unikt at vi kan oppleve beveren i eget nabolag. (Foto: Ingunn Grøtte)

Bård S. Solem er talsperson for Blyberget frileik som ønsker å stimulere til aktivitet og trivsel i nærområdet rundt Blyberget ved å tilrettelegge for fysisk og sosial aktivitet. Solem var kritisk til nedtappingen og arbeidet som ble satt i gang på Theisendammen seinhøsten 2019.
– Vi skjønner at det er arbeid som gjøres, men tidspunktet var uheldig for beveren som nettopp hadde etablert vinterforsyning rett før isleggingen. Nedtappingen fikk også konsekvenser for skøyteaktiviteten som var planlagt på Theisendammen. Optimistiske framdriftsplaner kan bidra til å lure seg selv. Da arbeidet ble ferdig utpå vårparten, var resultatet blitt veldig bra. Vi er imponert over kommunens innsats for å vedlikeholde, utvikle og drifte nærområdet ved Theisendammen. Vi gleder oss til å etablere skøytebaner til vinteren!

Unikt å ha bever i nabolaget

– Det gikk heldigvis fint med beveren sist vinter. Beveren er i utgangspunktet en sky skapning, men ved Theisendammen og i Ilavassdraget velger den å etablere seg tett inntil menneskelig aktivitet. Ved å respektere beverens nærhet kan vi lese dens aktivitet som en «åpen bok» i nærmiljøet. En unik mulighet for barnehager, skoler og andre som ønsker å observere aktiviteten. Dette kan øke forståelsen og respekten for naturen og omgivelsene – i en tid der tap av naturmangfold er en av våre største trusler.
– Det at vi har mulighet til å oppleve bever på nært hold, er faktisk ganske unikt. Det kommer folk langveisfra for å se og fotografere beveren i Bymarka.

Film om beverfamilen i Theisendammen fra Blyberget frileiks facebookside.