Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Levende by

Lokale sentrum i bydelene – der folk treffes

Del denne artikkelen
Saupstad lokale sentrum er et viktig møtested for folk i bydelen

Aktiv fasade: Saupstads lokale sentrum har mange aktive fasader ut mot torget, blant annet dagligvarebutikk og spisested. Torget er et viktig møtested for mange beboere. Foto: Sara Husby

Du har kanskje plukket opp beskrivelsen «lokale sentrum», men hva betyr det egentlig? Og hvorfor er bydelenes egne møteplasser så viktige – både med tanke på trivsel og tilgjengelighet? Vi spurte to av kommunens byplanleggere.

Tekst
Sara Husby

Ordet «sentrum» ​er for de fleste av oss et positivt ladet ord. Trondheim sentrum – Midtbyen – forbindes gjerne med både historie, aktivitet og kvalitet. Men nå har det seg en gang slik at størsteparten av alle Trondhjemmere bor i en bydel utenfor sentrum. Og selv om Midtbyen er et viktig sted for mange, er behovet for gode, lokale sentrum like viktig​. Det er tross alt hit lokalbefolkningen drar. For å finne for eksempel butikker, kaféer, spisesteder, kollektivtilbud, offentlige tjenester, torg og parker. Et lokalt sentrum er dessuten et viktig møtested og en uvurderlig del av bydelens identitet og ansikt utad.

Byplanleggere på Saupstads lokale senter.

Byplanleggere: Merete Wist og Tonje Bostad ved Byplankontoret jobber med å løfte kvaliteten på byens mange lokale sentrum. Foto: Sara Husby

– I motsetning til Midtbyen, er ikke lokale sentrum i Trondheim automatisk forbundet med kvalitet. Mange har vært «glemt», og utviklingen har stoppet opp – noe de selvsagt også bærer preg av. Men nå skjer det ting på mange av disse stedene. Vår oppgave er å sørge for at utviklingen bidrar til et attraktivt bymiljø.

Det forteller Merete Wist og Tonje Bostad fra Byplankontoret. De jobber med å løfte kvaliteten på byens mange lokale sentrum.

Pekt ut som satsingsområde

Lokale sentrum er hovedårer for kollektivtransport. Sammen med sentrale byområder er de pekt ut som de stedene hvor hovedtyngden av arealutviklingen i Trondheim skal skje. Samtidig er det gode muligheter for videreutvikling på mange av disse stedene. Da de gjerne kun har et enetasjes butikkbygg – med en stor parkeringsplass ved siden av.

Et bymiljø hvor mennesker møtes, er nøkkelen til en attraktiv sentrumskjerne. For å kunne skape levende sentrumskjerner må de være kompakte og tilgjengelige.

 Et lokalt sentrum må derfor være veldig godt tilrettelagt og tilgjengelig for både gående, syklende og de som ankommer med buss, forklarer Bostad.

Mange lokale sentrum var planlagt og utbygd i en tid hvor bilen ble ansett som det viktigste fremkomstmiddelet. Derfor er de bygd opp rundt en bilbasert handelssituasjon. Gjerne i form av et kjøpesenter og uten fokus på bymiljø og utendørs møteplasser.​

– Det er mange av disse stedene som har behov for et løft, slik at de blir mer attraktive. I dette ligger det å få til en god miks. Av handel og service, gode offentlige byrom og en kvalitet på omgivelsene som er et sentrum verdig. Ved å samtidig fortette med boliger i og rundt eksisterende lokale sentra, styrker vi grunnlaget for dem. Da kan både nye beboere og de som allerede bor i bydelen, få en mer kortreist og klimavennlig hverdag, sier Wist.

– Gi oss levende førsteetasjer

Mange av Trondheims lokale sentrum har vært oversett i en årrekke. Likevel har private utbyggere lenge vist en økende interesse for utvikling av disse stedene.

– Og det vi ofte ser, er at når utbyggere skal realisere et prosjekt, glemmer de å tenke på omgivelsene. At alt skal passe inn i en større sammenheng, forklarer Bostad.

Byplanleggerne er tydelige på at store og små kjøpesentre bør unngås i et lokalt sentrum. Disse har innadvendte førsteetasjer og gir lite tilbake til gatene og byrommene.

Lukkede fasader gir lite tilbake til torvet og møtestedene der.

Åpne fasader: At fasadene ut mot torget ikke er åpnet opp, trekker byplanleggerne frem som mindre heldig. – Slik bør ikke et godt lokalt sentrum planlegges. Foto: Sara Husby

– Flyten og tilgjengeligheten i en by blir dessuten mye bedre hvis de private uterommene ligger på bakkeplan. I stedet for på taket av et handelslokale. Kanskje kunne større matvarebutikker legges i kjelleren, mens de mindre lokalene legges ut mot gateløpene?

I bydelene i Trondheim finnes det en rekke lokale sentrum – i ulike størrelser. Dette er steder hvor handel, kaféer og andre tjenester ligger forholdsvis samlet. Barnehager og skoler finnes gjerne i kort gangavstand. Akkurat hvor mange lokalsentra det finnes i byen, er vanskelig å svare på. De kan nemlig deles opp i flere kategorier:

–  Om du sammenligner Strindheim, som er et stort knutepunkt, med Rye, som er et lite sted, er det ganske stor forskjell på de to. Begge kan likevel kategoriseres som et lokalt sentrum – fordi de er viktige steder og knutepunkter for folk, forklarer Wist.

Savner bedre parker og gode uterom

Så, hva er et godt lokalt sentrum, rent konkret?

– Et godt lokalt sentrum er et sted som naturlig tiltrekker seg lokalbefolkningen. På grunn av tilbudene som finnes der, og at det er en god møteplass. Det er også preget av gode byrom og en arkitektur som er et sentrum verdig. I tillegg bidrar et godt lokalt sentrum til en følelse av identitet og tilhørighet for bydelens befolkning. Mange av Trondheims lokale sentrum har flere kvaliteter det er viktig å bygge videre på, men ingen er gode på alt. Vi har faktisk ingen ledestjerne på området, er svaret fra byplanleggerne.

Både to- og firbeinte trives på møtestedene i sentrum av Saupstad.

Trives: Nylig ble det også åpnet opp for publikum bak Saupstadsenteret. Både to- og firbeinte trives på det nye møtestedet. Foto: Sara Husby

De to vet likevel ganske så mye om hva Trondheims befolkning ser på som et godt lokalt sentrum.

– Vi har jobbet med medvirkning, blant annet i form av spørreundersøkelser. Der spurte vi hva folk savner i sitt lokale sentrum samt hva de liker. Det gir oss en god pekepinn på hva det krever å skape et godt lokalt sentrum, forteller Wist.

– Er folk stort sett enige, eller varierer det fra bydel til bydel?

– Nei, vi ser absolutt en rød tråd. Majoriteten savner et torg med sitteplasser, mer grønt og et spisested, avslutter Bostad.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

AVLYST

Åpningstider

Kontakt

Telefon:

Munkvoll helse- og velferdssenter

Senior, Musikk

100,-

Les hele saken

Filtrer kart

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?