Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Levende by

Heltene på jordet: Landbrukets klimatiltak

Del denne artikkelen
jente mater ku

Mer - ikke mindre: Vi trenger mer mat som er dyrket lokalt. Bynært landbruk gir utfordringer og muligheter som kommunen vil forsøke å ta hensyn til i arbeidet med en ny landbruksplan. Foto: Lerflaten gård

Er landbruket i Trondheim en klimasynder eller en mulig klimahjelper? En ny rapport peker på hvordan vi kan redusere utslippene samtidig som vi øker produksjonen av noe vi er helt avhengig av, klimakrise eller ikke: Mat.

Tekst
Guro Kulset Merakerås
Foto
Kommunen/Lerflaten gård

Det finnes ikke ett enkelt tiltak eller en enkelt sektor som kan løse klimakrisa. Her må alle sektorer, alle land, alle regioner og alle kommuner bidra. Det norske landbruket står for åtte prosent av våre nasjonale utslipp. De må kuttes, men det må skje uten reduksjon i produksjonen. Heldigvis har bøndene en joker som kan bety mye hvis den spilles riktig. Landbruket står for store utslipp, men tar vi med lagringskapasiteten, går CO2-regnestykket solid i pluss.

dronefoto av Klett

Jordvern står sterkt: I en innbyggerundersøkelse fra september i år, svarer syv av ti trondhjemmere at vi ikke bør bruke friluftsområder eller marka til utbygging. Her fra Klett.

Nær halvparten av det totale CO2-utslippet i Norge blir nemlig fanget opp av skogen i landet. Når landbruket i Trondheim kan bidra til å redusere klimakrisa, handler det altså ikke bare om å redusere utslipp, men like mye om å øke fangst av CO2.

Mer land enn by

Angår landbruk oss trondhjemmere, spør du kanskje. Svaret er ja. Selv om Trondheim er en storby, er faktisk bare 11 prosent av arealet i kommunen bebygd med hus og veier. Over 50 prosent av arealet er skog og 14 prosent er dyrkamark. Vi kan med andre ord ikke nøye oss med å ta ansvar for urbane utslipp, men må også se på landbruket.

– Trondheim er en stor landbrukskommune, fastslår Arne Bardalen ved Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Han og kollegene har på oppdrag fra kommunen undersøkt hvordan landbruket i Trondheim kan bidra til å redusere utslipp og øke lagring av CO2. De har skrevet om sine funn i rapporten Klimatiltak i landbruket i Trondheim kommune.

Redusere utslipp, øke fangst

Landbruket kan bidra til å begrense klimaendringene på to måter. De kan på den ene siden redusere utslippene av CO2, men kanskje like viktig er potensialet for å øke CO2-fangsten. Her sier vi ja takk begge deler.

sau på beite

Sau på beite: Sauer på beite ved Lerflaten gård i Trondheim. Foto: Lerflaten gård

– Vi trenger samtidig å øke produksjonen av norsk mat for å redusere importen fra landbruk med større utslipp. Og vi må gjøre alt dette samtidig med at vi tilpasser landbruket til et nytt klima med mer variabelt vær. Endringene vi gjør da kommer med sin egen overgangsrisiko. Her må vi ha mange tanker i hodet på en gang, presiserer Bardalen.

– Har erklært natur- og klimakrise

Trondheim kommune skal revidere sin Landbruksplan. NIBIO-rapporten blir en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for dette arbeidet.

– Politikerne i Trondheim har erklært en natur- og klimakrise. Det er grunn til å tro at dette vil få konsekvenser for hvordan de håndterer arealspørsmål som handler om dyrkamark, skog og myr, sier Anne Sissel Ness, leder ved Trondheim kommunes avdeling for landbruk og naturforvaltning.

Trondheim har ikke akkurat har vært flinkest i klassen når det gjelder å bevare dyrkamark, skog og myr.

Anne Sissel Ness

Landbrukssjef: Anne Sissel Ness, leder ved Trondheim kommunes avdeling for landbruk og naturforvaltning.

– Det er alle de små prosjektene som til sammen blir en stor sum av tapte muligheter for å binde CO2, forklarer Ness.

Klimatiltakenes konkrete side

Parisavtalen og kommunale utslippsmål kan høres abstrakt ut. Men for landbrukets del er det til syvende og sist ganske så konkret. Tiltakene skjer på et jorde eller på en skogteig, der det står en bonde som tar avgjørelser om hva hun eller han skal gjøre på dette arealet. Rapporten fra NIBIO skal gjøre det lettere for bøndene å ta mest mulig klimagunstige avgjørelser. Rapporten gir dem tilgang på kunnskap og ideer til tiltak og peker på muligheter både for utslippsreduksjon og for økt fangst og lagring av CO2. Aktiv skogdrift, tilførsel av biokull i jorda og dyrking av fangvekster utpeker seg som til dels innovative og lovende løsninger. Ny kunnskap og ny teknologi kan utnyttes for å gjøre landbruket mer klimavennlig.

Biokull og fangstvekster

– Jeg merker meg særlig at biokull har et overraskende stort potensial, og dette er interessant for oss å følge opp, sier Hans-Einar Lundli. Han er leder ved Miljøenhetens avdeling for klima og samfunn.

Avdelingsleder Hans-Einar Lundli i Miljøenheten, Trondheim kommune.

Avdelingsleder Hans-Einar Lundli i klima- samfunnsavdelingen, Miljøenheten, Trondheim kommune.

Biokull kan produseres av hageavfall, returvirke, avløpsslam fra byen, og halm og skogsvirke fra landbruksareal. Når landbruksjord blir tilført biokull, øker karbonbindingseffekten dramatisk. Det samme skjer hvis bonden sår fangvekster på en åker etter at avlingen er høstet. Dette er planter som har som hovedoppgave å binde CO2, og de dyrkes etter ordinær vekstsesong.

Finnes tilskuddsordninger

Men er det da bare opp til den enkelte gårdbruker å ta disse avgjørelsene? Nei, kommunen kan også bidra, for eksempel ved å spre kunnskap og ved å etablere hensiktsmessige tilskuddsordninger som gjør det mer fristende å velge gode miljøløsninger for fremtidig drift. Sist, men ikke minst, kan kommunen som reguleringsmyndighet forhindre omdisponering av dyrka jord, nedbygging av myr og avskoging.

 Mer direkte utsatt enn andre næringer

– Vi kommer til å ha særlig blikk mot tilskuddsordninger for drenering, forteller Anne Sissel Ness. Rapporten fra NIBIO viser at fungerende drenering noe av det viktigste bønder i Trondheim kan gjøre for å forberede seg på et våtere og villere klima med mer ekstremnedbør. Jordbruket er mer direkte utsatt for effekter av endret klima enn andre næringer, og selv om vi jobber for å begrense klimaendringene, vil de komme i en eller annen grad. Landbruket må forberede seg, eller gjøre det som på fagspråk kalles klimatilpasning, for sikre at de kan opprettholde matproduksjonen også i et endret klima. Kommunen, lokalt næringsliv og innbyggerne står i «førstelinja» i møte med de faktiske klimaendringene, og vi har alle interesse av at landbruket i Trondheim kommune blir best mulig rustet til å mestre klimarisiko.

Trenger motiverte bønder

Når en ny landbruksplan skal utarbeides, vil den måtte ta hensyn også til dette. For å sikre matproduksjonen trenger vi også motiverte bønder, som opplever at det går an å leve av gården sin og som ser at det er verdt arbeidet å drifte jorda best mulig.

gulrot som holdes i en hånd

Muligheter og utfordringer: Å være bonde i bynære strøk medfører en del ekstra utfordringer og usikkerhet, men det innebærer også muligheter. Foto: Lerflaten gård

Byens befolkning er en stor kundegruppe, både for kjøp av tradisjonelle landbruksprodukter og som kunder i ulike tilleggsnæringer som gårdsturisme, andelslandbruk og utleievirksomhet.

– Dette er et segment i utvikling, påpeker Ness.

«Bærekraftig økonomi for bonden er den grunnleggende forutsetningen for prioriteringen av alle typer klimatiltak», slår NIBIO-rapporten fast. Landbruket er en sektor vi rett og slett ikke kan greie oss uten, og klimatiltakene kan ikke bare handle om CO2, men må også bidra til en mer robust drift.

Har du lest disse sakene?