Facebookgruppen Kjøttfri januar har siden 2019 invitert til en måned uten kjøtt.

Kjøttfri januar:Konseptet til Facebook-gruppen er å dele en masse oppskrifter – og erfaringer med disse.

Så langt har initiativet nådd ut til snart 300 medlemmer.

Tre på rad

I Trondheim har kollegaene Lise Mørch Petersen og Ramona Kristine Hofsøy, som til daglig jobber på Bakklandet Barnehage, tatt utfordringen for tredje året på rad. Det vil si, de har faktisk nesten ikke sluttet med kjøttfri januar siden de prøvde det ut for første gang i 2019.

Kolleger:Lise Mørch Petersen (t.h) og Ramona Kristine Hofsøy jobber begge i Bakklandet Barnehage. De deler gjerne oppskrifter på facebooksiden «Kjøttfri januar». Mindre matsvinn, mer energi og et bidrag til klimaløsningen er tre gode grunner til å spise mindre kjøtt mener de to som  kokkerlerer kjøttfritt stort sett hele året.. Foto: Anne-Lise Aakervik

– Jeg ble utfordret av en venninne som hadde gjort dette tidligere, og sa ja etter å ha konferert med familien som sa ja. Jeg håpet jo at de ville være med, sier Ramona Hofsøy. 

Hun innrømmer at det var en fremmed tanke i starten, selv om familien ikke spiser spesielt mye kjøtt til vanlig. 

– Men det at man også måtte kutte ut kjøttpålegg, som skinke, var det første jeg tenkte på. Jeg var storforbruker av skinke fra både kalkun og svin. Det er så enkelt med skinke og ost, men i ettertid har det vist seg å være det minste problem å slutte med. Det har i det hele tatt ikke vært særlig vanskelig, forteller Ramona. 

For tvillingene hennes som var 12 år første gangen hjalp det sikkert at flere av familiene i vennekretsen også var med på kjøttfri januar. Da var det ingen som skilte seg ut. 

Sønnen med på laget

Også hos Lise Mørch Petersen har det vært problemfritt.

– Ja, hvem hadde trodd at rødbetsalat med chevreost skulle bli en favoritt hos oss for noen år siden. Men nå står det ofte på menyen – gjerne til kveldskosen.

– Det er faktisk veldig artig. Vi er to stykker hjemme nå, og vi spiser utrolig mye mer grønnsaker enn før, og mye mer fisk.

Lekkert og fristende: Vegetarpølser, potetmos med sellerirot og blåmuggost, noe grønt og sylte grønnsaker.

Lise forteller at også sønnen er bitt av basillen og lager nå grønnsaksretter og gryter fra bunnen av når han kokkelerer på hybelen. – Jeg får mange snap’er med fine bilder, smiler hun og ser tydelig stolt ut. 

Verken familien Petersen eller Hofsøy er rene vegetarianere. Fisk er viktig å spise. Og kjøtt kan dukke opp noen ganger ellers i året. 

– Det hender at vi spiser litt lyst kjøtt i løpet av året, men for det meste spiser vi vegetar, inkludert fisk, sier Mørch Petersen. 

Hjemme hos familien Hofsøy har alle omsluttet kjøttfri måned, også da den skled over i neste måned og neste år.  – Det vil si de av barna som er tenåringer spise selvsagt litt kjøtt, og vi hadde pinnekjøtt på julaften, men også et kjøttfritt alternativ og masse fisk resten av jula, sier Ramona Hofsøy. Stikkordet er kanskje at dette er ingen tvang. 

SoMe-trend

Det var Framtiden i våre hender som tok initiativet til Kjøttfri mandag for en del år siden. Organisasjonen ønsket å sette søkelys på kjøtt i klimaperspektivet. Kjøtt har et stort klimaavtrykk og krever store arealer å produseres. Å spise mindre kjøtt er bra for klima og for helsa. Mens Kjøttfri januar startet som et grønt nyttårsforsett i 2019 for Chin-Yu Lee i Trondheim. Hun etablerte facebook-gruppen Kjøttfri januar og inviterte venner og kjente til å bli med. Mange tok utfordringen og har invitert med sine venner igjen. Chin-Yu jobber som klimarådgiver i Trondheim kommune. 

Klimarådgiver Chin-Yu Lee

– Mine foreldre er vegetarianere. Jeg vokste opp med deilige grønnsaksmåltider i Taiwan. I matlagingen bruker jeg mye grønnsaker. En hel måned uten kjøtt var en utfordring i begynnelsen. Nå har det blitt en vane. Artig at flere blir med, sier Chin-Yu. 

Deler matgleden

Og i januar i år inviterte Chin Yu Lee på nytt for å øke grønnsaksgleden. I dag teller gruppen 280 stykker, men hvor mange som holder januar fri for kjøtt det vet vi jo ikke. De ivrigste til å dele bilder og oppskrifter, i tillegg til Chin-Yu er Lise Mørch Petersen og Ramona Hofsøy. 

Begge to sier de har mye mindre matsvinn enn før. Grønnsakrester blir en fin wok med ris eller nudler til. Eller bakte grønnsaker i ovn med saus til. 

Tre retter: En samling av tre middagsretter fra en av FB-medlemmene. Først blomkålvinger med wokgrønnsaker og ris, så tomatsuppe med grove rundstykker, så stekt ris med sprøbakt torsk og rester av blomkålvinger.

– Vi har i alle fall doblet fiskeinntaket og spesielt av hvit fisk sier Ramona. Laks er vi glad i fra før, men hvit fisk har det vært mindre med. Det går veldig raskt å steke eller koke fisk.  Ja og fiskekake-wok har blitt en kjempehit hjemme hos oss, sier Ramona. 

I tillegg til lite matsvinn er den beste effekten av å spise mest grønt og fisk bedre helse.  Energinivået går opp og hos noen vekta ned.   – Generelt gir det god helseeffekt, mener Ramona. Begge to ser også at klimaargumentet er viktig å få frem. I starten handlet det ikke så mye om det, men de ser veldig klart at matsvinnet har blitt mindre, og det er et resultat de heller ikke hadde tenkt så mye på da de startet. 

Ikke tilbehør

Så hva lager disse to når det ikke er kjøtt på menyen? Titter man på facebook-gruppens side så går det ikke lenge før man får vann i munnen. Der ligger det bilder av mange spennende og lekre retter; både med fisk og grønt som hovedingrediens. Det er indisk, kinesisk og retter fra Latin Amerika, samt egenkomponerte retter og god hverdagsmat. 

– Det viktigste jeg erfarte var at man ikke må tenke at man skal finne en erstatning for kjøttet i de rettene man kan. Det går ikke. Man må la grønnsakene spille hovedrollen. Da jeg skjønte det, gikk det lettere sier Ramona

– Og så er det lurt å lese seg opp litt på oppskrifter. Enten på nettet eller rett og slett kjøpte noen vegetarkokebøker, sier Lise, som har flere favorittbøker og oppskrifter som hun gjerne deler. 

Spicey: Til spicy blomkålvinger bruker Lise Mørch Petersen gjerne en god rødbetsalat. Ferdigkuttet salatblanding, rødløk i strimler, bakt rødbete, karamelliserte nøtter, bruker honning til det (valnøtter, pekannøtter), tørket fiken, chevre. Så toppes salaten med cremet balsamico.

De har begge blitt både overrasket og begeistret over hvor godt det kan være. For eksempel er «blomkålvinger» med brokkolisalat blitt en favoritt for begge familiene. Istedenfor kyllingvinger bruker man blomkålbukettene dyppet i røre og rullet i brødsmuler som så stekes på høy varme i ovnen.

https://hannelene.no/spicy-blomkalvinger/

Hverdagsmiddag i en fei

Det tar heller ikke lang tid å lage vegetar eller fisk fremfor kjøttmiddag, skal vi tro de ivrige hobbykokkene. 

– Vi bruker mye bønner, linser og erter. Alt dette finnes ferdig kokt på boks slik at man slipper å vanne ut selv. Og da er det fort gjort å lage en linsesuppe eller hummus av kikerter til både dip og pålegg eller en gryte med bønner og grønnsaker. 

– Vi bruker mye søtpotet, som er fin å bake til fries eller lage supper av, sier Lise. 

Pålegg er heller ikke noe problem lenger, selv om Lise Mørch Petersen snublet litt i starten. – Det gikk noen dager før jeg kom på at oi, leverposten er jo kjøtt det også. Nå spiser jeg masse ost, gjerne smøreost med pesto og avocado. Det er altså ikke noe problem, smiler hun. 

En helt ny verden

De innrømmer begge å være vegetarentusiaster, og føler at de har fått en hel verden av nye smaker og retter inn i repertoaret sitt.

– Før hadde jeg en 15-20 retter jeg laget, nå lager jeg noe nytt oftere, sier Ramona.