Vinterværet i Trondheim krever at kommunens driftsavdeling tar i bruk ulike midler for å opprettholde fremkommelighet og trygg standard på veier, fortau og sykkelstier. Salting er ett av disse virkemidlene. Veisalt er omstridt, fordi gjør både nytte og skade.

Det er irriterende når biler og sykler ruster. Og det er urovekkende når salt skader naturen. Men det er også irriterende hvis bussen ikke kommer frem, og det er katastrofalt når vanskelige kjøreforhold fører til ulykker. Salt brukes for å sikre fremkommelige veier med godt grep.

Salting ved væromslag

– Vi salter først og fremst ved væromslag, forteller Sturla Reistad, driftsleder ved Trondheim bydrifts veiavdeling.

Sturla Reistad er driftsleder ved Trondheim bydrift, avdeling veg. Han er opptatt av å redusere saltbruker mest mulig uten at det går ut over framkommelighet og trafikksikkerhet på den delen av veinettet som kommunen har ansvar for. Foto: Guro Kulset Merakerås

Når gradene kryper under null, vil våt asfalt bli fryktelig glatt og isbelagt dersom den ikke blir saltet. Dette er den ene effekten salt kan ha – å holde veibanen fri for is. En annen av saltets egenskaper er å forhindre at snøkrystaller binder seg til hverandre og til veioverflata. På veier med stor trafikk vil bildekkene komprimere snøen til en hardpakka såle hvis vi ikke salter. Denne sålen kan bli trøblete å brøyte bort, og det gir problemer når temperaturen veksler mellom pluss- og minusgrader. Det som er en snøsåle i minusgrader, kan nemlig bli ishålke i plussgrader.

Hvor saltes det?

De aller mest trafikkerte veiene i Trondheim tilhører Statens vegvesen og Trøndelag fylkeskommune og vintervedlikeholdet på disse er deres ansvar. Det gjelder E6 og fylkesveiene. Trondheim kommune er veieier og dermed ansvarlig for drift og vedlikehold av resten av vei- og gatenettet.

– I de fleste boliggatene holder det med vanlig brøyting og strøing.

Det er først og fremst i kollektivtraseen og på hovedveier vi bruker salt, forklarer Reistad. Vi skal komme tilbake til hvorfor strøsand ikke er en egnet løsning på høytrafikkert vei.

Saltet kastes ut i påkrevet bredde, og får følge av en sprut med saltlake. Ren tørrsalting ville gjort saltkornene sårbare for å virvles bort av trafikken. Her ser vi en biogasslastebil med moderne teknologi på lasteplanet. En temperatursensor leser løpende av asfaltens overflatetemperatur og doserer saltet etter behov. Med GPS-hjelp skjer også tilpassing til varierende veibredde og for eksempel busslommer automatisk. Foto: Guro Kulset Merakerås

Sykkelveiene med barveistandard

Utvalgte gang- og sykkelveier saltes også. Over 130 km sykkelvei i kommunen har god vinterstandard, og 70 av disse har såkalt barveistandard. Her brukes kostemaskiner og salting. Målet er bar asfalt, og under snøvær kjøres maskina hver annen time før asfalten sprøytes med saltlake for å unngå ishinne. Vinterdrift av sykkelveiene er en del av Miljøpakken. Reistad peker på at det kommer både syklister og bilister til gode at vi har bare sykkelveier.

– Vi vet av erfaring at syklistene velger veibanen dersom det er dårlige forhold på sykkelveien, sier han.

Trondheim kommune har satset stort på godt vintervedlikehold av sykkelveier de siste årene. På utvalgte ruter benyttes salt for å holde asfalten isfri etter at den er kostet eller brøytet. Mange steder kommer dette også fotgjengere til gode. Foto: Guro Kulset Merakerås

Forebyggende salting

På bilvei sender Trondheim kommune ut sine brøytemannskaper ved fem cm snødybde. Men allerede før snøen kommer, kan de være ute med forebyggende salting.

– Når det er varslet nedbør eller temperaturomslag, salter vi preventivt for å unngå komprimering og isdannelse, forklarer Reistad. Trondheim bydrift er i ferd med å skifte ut utstyrsparken og anskaffet i 2020 to salttanker med temperaturmåler som løpende leser av overflatetemperaturen på asfalten og doserer saltet etter behov, samt GPSoppkobling som sørger for automatisk innstilt saltsprut tilpasset veibredde og busslommer.

Dermed unngår de unødvendig salt i veigrøfta og sikrer at doseringen ikke er unødvendig raus.

Moderne teknologi reduserer saltbruken

Alfred Kristiansen er en av operatørene som har tatt i bruk de nye salttankene.

– Det har forandret jobben ganske mye. Nå er ruta mi lagt inn i GPS-en og jeg får beskjed om hvor jeg skal kjøre. Jeg slipper dessuten å tenke på å lese veibanen for å anslå hvor mye salt det er behov for, forteller han. I løpet av de kommende årene skal seks gammeldagse salttanker skiftes ut med den nye typen. Kristiansen tror det vil slå heldig ut på saltbruken, og innrømmer at en veioperatør med en manuelt styrt salttank heller salter litt for mye enn for lite – for å være på den sikre siden.

– Leverandøren av de nye salttankene anslår at de teknologiske løsningene skal kunne redusere saltbruken med inntil 15 prosent, forteller Reistad.

Enkelte gang- og sykkelveier har en slik standard at de skal være bare hele året. Foto: Merete Mauland

Alternativene til salting av veiene

Selv om salt har sine mørke sider, finnes det etter fagfolkenes mening per i dag ingen reelle alternativer.

– Lar vi være å salte, får vi sporete og utrygge veier, og da må vi dessuten strø mye mer. Strøsand er en dårlig løsning på høytrafikkerte veier, fordi den har kortvarig effekt der. Sanda kjøres i stykker og virvles bort. Da må vi strø ofte, og dermed tilfører vi mye sand som tetter sluk og grøfter. Det forverrer problemene knyttet til både overvann og svevestøv, forklarer Reistad, som peker på at uttak og transport av strøsand også har en miljøkostnad.

– Kjemikaliene som av og til nevnes som mulige erstattere til salt, er betydelig mer kostbare enn salt, og dessuten mindre effektive.

Skal vi bruke disse, krever det så store mengder at heller ikke det blir særlig miljøvennlige når det kommer til stykket, sier driftslederen.

Grundig brøyting hjelper

Fordi Trondheim kommune ønsker å bruke så lite salt som mulig, satser de på høy brøytefrekvens og grundig fjerning av snø. Her bidrar nytt brøyteutstyr der stålskjæret følges av en såkalt sleik, en gummikonstruksjon som sørger for å få det siste snøslapset bort fra veibanen. Jo mindre snø brøytebilen etterlater, jo mindre salt trengs det for å få bar asfalt. Sturla Reistad minner om at selv om salt har sine ulemper, har det også en enorm fordel: Det gjør vinterveiene våre mer trafikksikre.

På kommunale veier er det kommunens oppgave er å sørge for god fremkommelighet og god trafikksikkerhet – sommer som vinter. Når temperaturen ligger rundt frysepunktet trenger veiavdelingen salt for å greie denne oppgaven.