Gjenbruk er i vinden. Muligheten til å bringe sirkulær økonomi inn i byggevirksomhet er opphav til mange spennende initiativ i byggebransjen. Men kan brukte byggematerialer fungere like godt som nye? Og hva kan vi spare ved gjenbruk? I Trondheim kommune er en prosjektgruppe etablert. Den skal utrede kommunens muligheter for å gjenbruke byggematerialer. Dette er noen av problemstillingene som prosjektgruppa skal jobbe med.

Brukt takstein: Takstein fra Breidablikk er forsiktig plukket av og sortert på pall, for å kunne brukes om igjen. Foto: Trondheim eiendom

Store verdier

Hvor mye det rives for finnes det ikke tall på. På byggeplasser i kommunen vår ligger det store verdier i form av brukte byggematerialer. Prosjektleder Hege Wik mener at verdien av det vi river er betydelig.

– Kroner og øre er en ting, muligheten til å spare penger er utvilsomt en motivasjon for å gjennomføre dette prosjektet. Men vi har i tillegg mulighet til å redusere CO2-utslipp, sier Wik. Hun forteller at produksjon av betong er en betydelig kilde til utslipp av CO2.

– Vi interessert i hva som kan gjøres fra byggeprosessens start til slutt for å legge til rette for gjenbruk. Vi vil være i dialog med andre aktører, både offentlige og private. Målet er å finne nye arbeidsmetoder som gjør det enklere å bruke materialer om igjen, forteller Hege Wik.

Hovedmålet til prosjektet er å øke andelen gjenbrukte materialer i Trondheim kommunes byggeprosjekter. Dette målet er i tråd både med kommunens miljøstrategi for bygg, og kommunens satsing på klima- og miljøtiltak.

– Forhåpentligvis kan vi bidra til nye løsninger og nye arbeidsrutiner som er nyttige både for kommunen og miljøet, sier prosjektlederen.

Byggematerialer tilbake til kretsløpet

I følge rapporten Circularity Gap Report Norway føres kun 2,4 % av materialene vi forbruker i Norge tilbake til kretsløpet. Gap-rapporten viser at Norge har potensial til å heve nivået til 45,8 prosent ved å legge om til sirkulærøkonomi i noen nøkkelsektorer. Byggebransjen regnes som en av disse. Ombruk og gjenvinning er to metoder for å føre byggematerialer tilbake til kretsløpet.

– En ting vi kan gjøre er å planlegge byggevirksomheten med tanke på å redusere avfall så mye som mulig, forklarer Hege Wik. 

Det kan spares en hel del ved å finne bruksområder for brukte byggematerialer sånn som de er. Dører, kjøkkeninnredning eller forskalingsbord fra et revet bygg kan komme til nytte i et nybygg. Da kan vi spare både budsjettet og miljøet for ekstra belastning. Et eksempel på dette er utstyr fra Granåsen Idrettspark, der selve hoppbakken skal rives i april. Det er gitt bort plast, porselensspor og annet utstyr som skal gjenbrukes i hoppbakken i Stjørdal. Andre idrettslag i nærmiljøet som Byåsen hopp og Trønderhopp får også tilbud om en befaring. For nettopp å se på utstyr som skal skiftes ut og vurdere om det er  relevant for gjenbruk. 

Men ombruk kan også være finne nye bruksområder for materialene. – Rivingen kan gå hardt ut over materialene. Det kan føre til at materialene ikke lenger er egnet for det de opprinnelig var laget for. Men da gjelder det å tenke kreativt, fastslår Wik. – Kanskje kan ødelagte betongkonstruksjoner bli fyllmasse? Og skadet brostein kan bli kanting i kommunale blomsterbed?

Ekstra kostnader og stort potensial 

Prosjektet vil dessuten identifisere flaskehalsene som gjør det vanskeligere å ty til materialer som allerede er brukt. Prosjektgruppa har også som mål å etablere nye rutiner for design, bygging og riving, og komme med forslag til smarte lagringssystem.

– Vi ønsker å ta i bruk digitale løsninger for å søke opp brukte og brukbare materialer som kommunen sitter på. Som et finn.no for brukte byggematerialer, forklarer Hege Wik.

Gjenvinning av materialer vil si å bruke stoffer fra avfall og andre restprodukter til å lage nye materialer.

– Enn så lenge er det dyrt å gjenvinne, og for enkelt å ikke gjenbruke byggematerialer. I mange tilfeller sparer vi verken budsjett eller miljø noe mer ved å gjenvinne sammenlignet med å bruke nye materialer, sier prosjektlederen. At dette kan oppfattes som et paradoks har hun forståelse for.

Ombruksmaterialer må kunne møte samme kvalitetskrav som nye materialer. Noe av det prosjektgruppa skal se på er dokumentasjon, sertifisering og testing av brukte materialer. Som byggherre kan nemlig ikke kommunen se bort fra gjeldende sikkerhetsforskrifter. Sist men ikke minst kan kan byggeprosjekter bli mer tidkrevende.

– På dette stadiet bruker vi gjerne mer tid på prosjekter som bruker byggematerialer om igjen. Gjenbruksmomentet må nemlig være til stede i prosjektet allerede i planleggingsfasen. Men jeg har tro på at det kan ha en positiv effekt både på byggebransjen og miljøet vårt, sier prosjektlederen.

Hun forteller at potensialet i dette materialet er stort og at mye handler om bevisstgjøring. Dels er det behov for å fortelle at kommunen har tilgjengelig mye brukbare byggematerialer. Dels er det nødvendig med en kulturendring både internt i kommunen, men også i byggebransjen.

– Denne kulturendringen vil vi i prosjektet gjerne drive fremover, sier Hege Wik.