Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Levende by

De tar vare på trærne våre

Del denne artikkelen
Trebeskjæring med Torvet i bakgrunn

Christian Lundager og Fredrik Klungervik skal bli arborister. En del av jobben deres innebærer klatring høyt opp i byens mange trær Merete Mauland

Trærne bidrar positivt. De renser luft og tar bort støy. Men de trenger også omsorg. Det får de av ansatte i Trondheim bydrift.

Tekst
Merete Mauland

Det er ikke alle som bare går forbi trærne i Trondheim. Noen steller dem, passer på dem og sørger for at de som blir for syke tas bort. Arboristen Anne Sofie Berg og kommende arborist Christian Lundager i bydrift forteller engasjert om ulike tresorter i Trondheim.

– Folk ser et tre og tenker at det er ved, men trær er et fag, sier Berg.

Når beskjæres trærne

I bydrift beskjærer de mye trær på vinteren, men det er mest fordi det er da de har tid til det. Den beste årstiden for å beskjære trær er sen vår, sommer og tidlig høst. 

-Man bør unngå å beskjære trærne når sevja beveger seg opp eller ned, sier arborist Anne Sofie Berg. Hun forklarer at når løvet detter av trærne på høsten, da går næringa ned i røttene. Og på tidlig vår, da kommer den tilbake igjen ut i greinene.

Trærne kan også oppleve frostspreng hvis det blir for kaldt. Dette svekker greinene. Lønn og bjørk er såkalte blødere, så hvis du får et kutt på de trærne, da renner det ut sevje og den kan fryse.

De prøver også å unngår beskjæring under fuglenes hekketid på vårparten, for da skal du helst ikke oppi treet, forklarer Berg og sier: -Vi prøver å unngå det, men må du så må du.

For det er ulike årsaker til at trærne beskjæres. Det kan være rent praktisk, som at de blir for store og står i veien. Men greiner kan også være skadet av uvær eller så skjer det også at trær blir syke.

Einertrær beskjærer de ikke, for den er fredet. Noen trær er også rødlistet og da prøver de å bevare dem. Anne Sofie forklarer at man ikke får ikke tak i friske sorter av disse trærne som kan plantes.

 

Klatresele i stedet for lift

foto fra tretopper i sentrum av Trondheim

Høyt opp i trærne klatrer ansatte i bydrift for å undersøke og beskjære byens trær. Her fra en Ask i Kongens gate. Foto: Christian Lundager

I en periode nå gjennom vinteren har bydrift beskjært trær i hele byen. Men de bruker ikke lenger bare lift når de skal opp for å undersøke eller beskjære trærne. Nå tar de klatreutstyret på og begir seg opp i tretoppene. Christian Lundager forteller at det ofte går fortere med klatring og det er mer miljøvennlig. 

To ansatte ved avdelingen Idrett, park og skog i bydrift, Christian Lundager og Fredrik Klungervik, har satt seg på lærebenken igjen for å bli arborister. De har et engasjement for byens mange trær. I tillegg til å gå skole, henger de høyt oppe i tretoppene for å beskjære trær i hele byen. 

I vinterhelvåret innrømmer Christian at det blir litt kaldt for fingrene når de klatrer i trær i -15 grader. Men han sier at det blir noe av det samme som skigåing. Varmen kommer fort når vi klatrer og så blir det kaldt når du står i ro. Men de er fornøyd med at de kommer i god form etter all klatringen! 

  • trebeskjærer høyt i et tre

    Arboriststudentene klatrer høyt for å beskjære byens trær.

  • trebeskjæring i tre

    Christian Lundager er godt festet når han setter i gang med beskjæring av trærne i sentrum

  • to beskjærer trær ved Vår Frues kirke

    Fredrik Klungervik og Christian Lundager klatrer helt til topps for å beskjære trær ved Vår Frues kirke

Lundager har akkurat vært og jobbet på lindetrær i Nordre gate:

– Den er veldig fin å klatre i og så er den enkel å beskjære fordi veden ikke er så hard

Tresorter som er hardere er for eksempel Eik, Bøk og Alm. Og hvis du lurer;  sikkerheten er godt ivaretatt, både for de oppe i treet og de på bakken.

Er du veldig interessert i trær finner du mye aktuelt stoff om dette på nettsiden treets venner.

 

Trær blir også syke

En arborist er ekspert på trær. De kan mye om de ulike trærnes tilstand og kan se om de er syke. Sykdom på trærne er det mer av i Sør-Europa, på for eksempel på Alm og Ask. Det er ikke så mye her ennå, men det er på vei, forteller Anne Sofie Berg. Mange av sykdommene på trærne forflytter seg rundt 5 mil i året.

Hun nevner blant annet askesyken, som er en sopp. Den er vindbåren og soppsporene flyr. Dette kommer med et mildere klima. Det som skjer er at nyskuddene dør. Da får ikke treet nye blader og det vil ikke vokse. Til slutt dør treet.

Arboristen og hennes lærling forteller om flere sykdomstilfeller blant trær i Trondheim. De er nærmest som tre-doktorer, sier de med et smil om munnen. Samtidig er det ingen tvil om at de tar treets ve og vel på alvor. For syke trær kan være farlig for omgivelsene hvis det for eksempel mister store greiner som kan treffe noen. Derfor er det viktig at noen holder et øye med trærne. De følger med trærne ca en gang i året. – Det ligger oppi her, sier arborist Anne Sofie og løfter fingeren mot hodet og smiler. 

Man blir ganske nerd av å holde på med dette

Honningsopp

En tresykdom er Honningsopp. Den kan gå ned i røttene på fleste trær. Det gjelder både bartrær og løvtrær, men det mest vanlig i skogen. Lundager forklarer at man ser det på stammen, det kommer en tendens til hull i stammen. Når de skal undersøke dette hakker litt for å høre etter om det er hul. Hvis treet er sykt kan etterhvert dra ut deler av veden som er råtten. Når det kommer lengre så begynner det å gå på stabiliteten til treet og de må vurdere å ta det ned.

Billde av sykt tre i Kjøpmannsgata

Dette gamle asketreet i Kjøpmannsgata er angrepet av Honningsopp og har mistet mye av bæreevnen sin.

Hestekastanje

De nevner også Hestekastanje som kan ha kreft. Det jobbes nå med å finne den bakterien. Bakterien må ha en viss temperatur for at den aktiviserer seg og den har vært med fra starten av og ligget latent i treet. Sykdommen gir blødende sår i stammen. Den ødelegger barken slik at treet dør. Sykdom som dette er en av grunnene til at vi må ta ned trær, forklarer Berg.

Planter nye trær

Trærne i byen er vernet gjennom reguleringsplaner og bydrift kan ikke bare hugge ned de trærne de vil uten videre. De må søke om å ta bort syke trær. Når et tre blir fjernet replantes det. Det betyr at de planter et nytt tre som erstatter det som tas ned.

Anne Sofie forklarer at i følge reguleringsplaner skal de i utgangspunktet sette opp det som sto der fra før. Hun forteller at mye er plantet rundt 1870, for da ble mange trær plantet. Det er mye som har skjedd siden den tid og derfor blir ikke alle trær erstattet av tilsvarende tre. Det er flere hensyn å ta. For å ta hensyn til allergikere planter de for eksempel helst Ornesbjørk.

Trær som ble for store ble tatt ned på Sjetnemarka og deretter erstattet av mindre.

Mange henvender seg til kommunen med spørsmål om trær. På hjemmesiden finner du mer informasjon om trær.

 

Har du lest disse sakene?