Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Levende by

Miljøvennlig håndtering av brøytesnø

Del denne artikkelen
Snøfjerning i bygater

Brøytesnø: I byen er det ikke plass til brøytesnøen - så hvor skal vi gjøre av den? I dag kjøres snøen i Trondheim til et deponi på Tiller, men det er ingen god løsning. Nå er det satt i gang et forskningsprosjekt hvor målet er å finne en smart løsning på problemet. (Foto: Bymiljøetaten i Oslo kommune).

Vi håper at brøytesesongen er over for denne gang. Men like sikkert som at snøen smelter og at det går mot vår, like sikkert kommer en ny brøytesesong.

Tekst
Ingunn Grøtte

Det er ikke plass til brøytesnø i Trondheim sentrum, og det er ikke lenger en akseptabel løsning å tømme snøen i fjorden. Så hvor skal vi gjøre av brøytesnøen?

Kine Nilssen er prosjektleder for SMELT som står for Snøbehandling utført Miljøvennlig med Energinøytraliserende Lagring og Teknologi. Trondheim kommune har sammen med Oslo kommune og Trøndelag fylkeskommune gått sammen om et forskningsprosjekt hvor en ønsker å finne leverandører som kan finne en smart løsning på problemet.

– Ja, det er rett og slett et forskningsprosjekt hvor det skal utvikles et nytt produkt, en metode, et system eller en løsning som ikke finnes i dag!

Prosjektleder Kine Nilssen

Utlysning til høsten: Kine Nilssen er prosjektleder for SMELT, og hun håper at mange vil sende inn tilbud når konkurransen blir utlyst til høsten.

3.500 lastebillass med forurenset snø

Snøen ble tidligere tippet på fjorden. Men dette ble forbudt i Oslo i 1996 og i Trondheim i 2017. Grunnen er rett og slett at snøen er forurenset.
– Snøen inneholder gjerne både salt, miljøgifter, plast, sand, grus og søppel. Dette vil vi ikke ha i fjorden. I dag kjøres brøytesnøen i Trondheim til et deponi på Tiller. Men forurensingen forsvinner ikke selv om vi kjører den dit. En del av forurensingen har vi kontroll på, men vi har avrenning fra snødeponiet som går til bekker som renner ut i Nidelva. I tillegg får vi all transporten som både koster penger og forurenser.

Det er ikke små mengder snø som kjøres bort. I Trondheim dreier det seg om 3.500 lastebillass. I Oslo er mengden omtrent det dobbelte.
– Kan vi finne en smartere måte å løse dette problemet på? Og aller helst, kan vi utnytte kjølinga i snøen slik at vi i stedet skaper verdier? Kanskje kan brøytesnøen bli en del av sirkulærøkonomien på samme måte som mye av avfallet vårt har blitt?

Praktiske og smarte løsninger

Nilssen har ikke lyst til å antyde hvilke løsninger som kan være aktuelle. Hun er redd for at det vil føre til at vi havner i et bestemt spor, og at vi kanskje går glipp av en løsninger som er enda bedre.
– Ofte har leverandørene gode idéer. I det praktiske arbeidet ser de løsninger som vi ikke gjør. Nå håper vi at de tar kontakt med oss. Vi ønsker oss et godt system eller produkt som kan løse våre utfordringer. I retur kan vi tilby en leverandør penger til utviklingsarbeidet, forteller Nilssen som til daglig jobber i Kommunalteknikk i Trondheim kommune.

Ofte har leverandørene gode idéer.

I det praktiske arbeidet ser de løsninger som vi ikke gjør.

Prosjektet har fått tilskudd fra forskningsrådet på 10 millioner kroner og alle tre partnerne går inn med egenfinansiering i tillegg. Det benyttes en såkalt førkommersiell anskaffelse som vil bestå av flere steg. Så langt er det jobbet mye med dialog med markedet. De håper på å komme i kontakt med entreprenører, leverandører, gründermiljøer, tech- og startupfirmaer, forskningsinstitusjoner og andre som kan være mulige tilbydere i prosjektet, enten alene eller i samarbeid.

Det jobbes videre med dette i tillegg til at det i denne fasen er viktig å involvere alle enhetene som ønsker en bedre løsning for brøytesnøen.
– Selv om det er drift som brøyter, så kan en på mange måter si at det er planmyndighetene sitt problem siden det er mangel på areal. I tillegg er smeltevannet et problem for vann- og avløp og miljømyndighetene vil fjerne forurensingen.

Brøytebil med forurenset snø

Forurenset snø: Snøen som brøytes bort fra gatene er ikke ren. Den inneholder både sand og grus, mikroplast, miljøgifter, salt og søppel.

Utfordring i mange byer og land

Konkurransen vil bli utlyst til høsten, og da håper Nilssen at så mange som mulig vil sende inn tilbud.
– Vi håper å følge arbeidet til 5-6 leverandører parallelt i ett år, så vil vi skalere ned i to omganger slik at vi til slutt står igjen med de to beste idéene. Disse vil få støtte til arbeidet med å utvikle en prototyp. De må også selv gå inn med en viss egeninnsats – prosjektet støtter kun utviklingsarbeidet, ikke for eksempel å bygge noe fysisk.

Brøytesnø er ikke et problem bare i Trondheim og Oslo. Her snakker vi om en utfordring for alle byer og tettsteder i Norge – og i andre land med vinterdrift slik som for eksempel Finland, Sverige, USA og Canada. Så hvis noen finner den riktige løsningen, så er markedspotensialet stort.
– De som utvikler løsningen, vil selv eie den. Kommunen vil eventuelt kjøpe løsningen, men en leverandør kan også selge løsningen til alle andre. Det må være en god grunn for å legge inn en del egeninnsats!

SMELT: Snøbehandling utført Miljøvennlig med Energinøytraliserende Lagring og Teknologi

Har du lest disse sakene?