– Naturen er essensiell for å skape trivsel for turfolk og andre besøkende som skal benytte seg av Granåsen-området, sier prosjektutvikler Stein Ove Brandslett.

Hovedmålet med den nye idrettsparken i Granåsen er å etablere et hverdagsanlegg som også er i stand til å håndtere store mesterskap.

Dette skal være en helårsattraksjon for folk flest.

Man tenker gjerne på Granåsen som et konkurranseanlegg, men det er minst like viktig å ivareta Granåsen som et hverdagsanlegg, sier prosjektutvikler i kommunen Stein Ove Brandslett.

Hver dag er det i gjennomsnitt omkring 5000 mennesker som benytter Granåsen-området.

– Derfor blir det avgjørende å gjøre oss flid med alle detaljer, og naturmangfold er en viktig del av opplevelsen. Naturen er essensiell for å skape trivsel for turfolk og andre besøkende som skal benytte seg av Granåsen-området, sier Brandslett. 

Naturen er essensiell for å skape trivsel for turfolk og andre besøkende som skal benytte seg av Granåsen-området, sier Stein Ove Brandslet. Her sammen med Jorunn Haltbakk fra NCC som utfører anleggsarbeidet i Granåsen på oppdrag fra kommunen. Foto: Håvard Egge

Skal ta vare på naturmangfoldet

For å ta vare på naturmangfoldet i Granåsen har Trondheim kommune engasjert et team miljøkonsulenter. De skal ikke bare se på hva man bør gjøre for å bevare det biologiske mangfoldet, men helst også øke det.

– Det er et miljømål å etterstrebe økning av det biologiske mangfoldet. I Granåsen er det et ønske om å ta vare på vegetasjonen, spesielt skogen og overvannet, og på lang sikt kunne få tilbake kvalitetene som blir forringet under anleggsarbeidet, sier vegetasjonsøkolog i Multiconsult Sølvi Wehn.

Sammen med kollegaer i Multiconsult har hun foretatt en kartlegging av naturtypene og vannforekomstene i området og landskapsarkitektene Brit Solveig Johnsen og Trine Rathe fra Asplan Viak har brukt resultatene fra kartleggingen som underlag til en marksikringsplan. Her vil aktuelle tiltak legges inn i anleggsarbeidet, som utføres av NCC på oppdrag fra kommunen.

Ikke alle arter er ønsket

– Dette er en langsiktig plan, som på sikt skal legge til rette for naturmangfoldet, sier Wehn, og presiserer at et grantre naturlignok bruker lang tid på å vokse.

– Det kan ta opptil 100 år å etablere en gammel granskog med høyt biologisk mangfold Mens en blomsterrik gressmark kan være på plass neste år, sier hun.

I tillegg har Wehn sett på hvilke arter som hører hjemme i området, og som kan tilføres naturen for å forbedre det biologiske mangfoldet. Under kartleggingen jaktet hun også etter såkalte fremmede skadelige arter.

– Det er viktig at vi får fjernet de artene Artsdatabanken mener vil være en risiko mot norsk naturmangfold.

Landskapsarkitektene i Asplan Viak Trine Rathe og Brit Solveig Johnsen (til venstre) mener det er viktig at Granåsen-området har et naturpreg så langt det går innenfor rammene anlegget krever. Foto: Håvard Egge

Ta vare på, restaurere eller flytte

Teamet har sett på hvilke tiltak som er best egnet for å legge til rette for at det på sikt blir økt biologisk mangfold i Granåsen-området. 

– Mye handler om å gjøre minst mulig, og å klare å ta vare på det man har i dag, men noe vil naturlignok bli forringet en stund etter anleggsarbeidet. Vi har prøvd å sikre det vi kan av vegetasjon, og så ønsker vi å bruke det som må fjernes om igjen, sier landskapsarkitekt i Asplan Viak Trine Rathe.

I heistraseen er planen å fjerne kun skog der det er nødvendig, men la bunnvegetasjonen stå igjen. Andre steder der man er nødt til å fjerne toppdekket vil det enten bli lagt tilbake på samme sted eller andre steder i anlegget, sånn at frøbanken og det som er her i dag kan få lov til å etablere seg på nytt.

Dammen fjernes og erstattes

-Vi prøver med andre ord først å ta vare på, dernest restaurere og i siste instans å flytte vegetasjonsdekket til et annet sted, bekrefter Johnsen.

Den kunstige dammen som ligger i Granåsen i dag fjernes, mens Smistadbekken opprettholdes. Den vil komme ut omtrent samme sted, og vil munne ut i en ny dam som vil bli etablert i adkomstområdet. 

Bekken ved snølageret er i utgangspunktet regulert bort, men det er valgt en løsning hvor bekken opprettholdes.

– Bekken innehar biologisk mangfold gjennom alt som lever i vannet, randvegetasjonen og skogen som ligger inntil, og på toppen av dette har du lyden. Dette er eksempel på natur vi ivaretar selv om den i utgangspunktet var tenkt fjernet, sier landskapsarkitekt i Asplan Viak Brit Johnsen.

– Bekken er et levested for insekter og andre vannlevende organismer og dammen vil fungere som et levested for fugler, legger Wehn til. Det å bevare bekken og opprette ny dam vil derfor bidra til å opprettholde den økologiske tilstanden i området.

Og så er det noe med et vannspeil. Å kunne kaste en stein i dammen sammen med ungene. Det er et viktig trivselselement – trivsel og biologisk mangfold hører sammen, sier Johnsen.

Leirsjøen ligger like ved Granåsen og er et populært turområde. Foto: Merete Mauland

Sommerfugler, fugler og blomstring

Hverdagsanlegget skal være et fint sted å oppholde seg, og fungere som en trivelig inngangsport til marka.

– Målet er å skape en gradvis overgang fra byen og boligområdene her til marka, slik at man ikke trenger å gå rett fra en kjempestor parkeringsplass og ut i skogen, sier prosjektutvikler Brandslett.

Med et så stort anlegg kan det fort bli litt sterilt. Derfor er det viktig å tilrettelegge for sommerfugler, fugler og blomstring.

– Det skal ha naturpreg, så langt vi klarer innenfor rammene anlegget krever, sier Rathe.

Miljøkonsulentene har planlagt å sette opp mange fuglekasser, både i trærne inne i anlegget, og for ugler og andre fuglearter som er mer sky inne i skogen.

-Der det ikke er tilrettelagt for så mye ferdsel, vil det etableres noen arealer med blomsterrik vegetasjon. Her vil man så ut blomsterarter som vi kan finne i naturen her eller bruke jord fra berørte områder som allerede har en frøbank med disse artene, men som er fjernet og mellomlagret under anleggsvirksomheten. Det øker også den biologiske tilstanden.

Får man mer blomsterrikdom, blir det mer insekter og flere fugler.

Det er tiltrekkende for folk å se på, sier Wehn. Prosjektet sikter ikke bare på å ivareta miljøet og brukerne på sikt, men området skal også kunne benyttes underveis.

– Det er en prosjektforutsetning at marka skal være tilgjengelig også i anleggsfasen, sier Brandslett.

Mange bruksmuligheter

Prosjektet skal fenge både unge og eldre, og sikter mot å utnytte de elementene som anlegget har på en måte som fremmer aktivitet for alle – ikke bare toppidrettsutøverne.

I idrettsparken skal det legges til rette for fysisk aktivitet, man skal kunne sette seg ned ved en bekk eller dam.

På tribunene kan man ha med ungene på piknik, samtidig som de springer og leker i trappene.

– Vi prøver å spille på elementene hoppanlegget krever, men legge til rette for bruk i hverdagsanlegget. Trappene er mye i bruk til trening, men vi har også lagt til rette for et aktivitetsareal i overkant av tribunene som gir en annen type lek enn selve trappeaktiviteten. Dessuten har vi vært opptatt av å benytte selve tribunene, samt påse at terrengamfiet blir mer innbydende enn det er i dag, sier landskapsarkitekt Rathe.