Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Bli med

Slik kan du påvirke utviklingen av Trondheim!

Del denne artikkelen

Har du noe gang vært frustrert over planer som ble lagt uten at noen spurte om din mening? Nå kan du sørge for at det ikke skjer denne gang.

Tekst
Guro Kulset Merakerås

Trondheim skal lage ny samfunnsplan for hvordan byen vår skal utvikle seg frem til 2032. Innbyggernes meninger er det første kommunen jakter på. Den som skal legge en plan som blir avgjørende for politikkutforminga i årene som kommer, må ha innbyggerne med på laget, det er helt klart.

– Samfunnsplanen angår ikke bare kommunen som organisasjon, dette er hele byens plan. Derfor trenger vi trondhjemmernes tanker om hvordan byen vår skal bli, sier prosjektleder Hans Petter Wollebæk. 

Hans Petter Wollebæk

Prosjektleder: Hans Petter Wollebæk leder arbeidet med Trondheims nye samfunnsplan. Han vil høre fra deg om hva som er dine ønsker for den store, lille byen vår frem mot 2032. Foto: Guro Kulset Merakerås

 

– Vi trenger først ulike perspektiver, betraktninger og ideer, sier han. – Så trenger vi hjelp til å nå målene vi setter oss. Politikerne på Rådhuset kan vedta en plan, men overføringa fra ord til handling må i stor grad skje ute blant folk flest.

Innbyggermedvirkning i nedstengt samfunn

Samfunnsplanen skal inneholde mål for framtidas Trondheim og strategier som beskriver hvordan vi kan nå disse målene. Den vil legge føringer for kommunens politikk frem til 2032.

I 2020 begynte kommunens folk, med prosjektleder Wollebæk i spissen, å samle et kunnskapsgrunnlag og planlegge hvordan arbeidet med planen skulle foregå. Så kom korona, og alle planer for medvirkning måtte endres. Det siste året har mange kjente arenaer vært stengt, men med økt digital kompetanse i alle lag av samfunnet har også nye dører åpnet seg.

– Digital medvirkning har en inkluderende side, og gjør det lettere å delta for alle som synes det er vanskelig å stille opp på et møte, sier Kristin Solhaug Næss. Hun har ansvaret for innbyggermedvirkning i planarbeidet.

Hans Petter Wollebæk

Medvirkningsansvarlig: Kristin Solhaug Næss er fornøyd med at de digitale arenaene inkluderer grupper som ikke ville oppsøkt fysiske møter. Foto: Guro Kulset Merakerås

 

Den store samtalen

Kommunedirektør Morten Wolden kaller arbeidet med planen for den store samtalen om hvordan byen skal utvikle seg. Hva slags by vil vi at Trondheim skal være i 2032?

– Den byen vi drømmer om og vil ha, blir ikke til av seg selv. Vi må legge en plan, og den planen må ta hensyn til mange behov. Vi vil ikke bare høre fra dem som til vanlig deltar aktivt i samfunnsdebatten. Vi vil også ha de marginaliserte gruppene og de stille stemmene inn i samtalen, sier Wollebæk.

Bekymringen for at de stille stemmene ikke blir hørt er noe som kan ta nattesøvnen fra en kommuneplanlegger, forteller han, og skal komme tilbake til hvorfor han for tida sover rimelig godt.

Frivillig

Den samskapte kommunen: I Trondheim er det mange som bidrar for å skape gode tilbud til byens innbyggere, ikke bare kommunen. Flere organisasjoner er opptatt av hvordan vi skal skape gode og inkluderende møteplasser fremover. Foto: Glen Musk

Hva er viktig for deg?

Hva fungerer godt i dagens Trondheim,

og hva bør være annerledes i 2032?

Ulike faser i medvirkningen

Å lytte til folks meninger er første fase i planprosessen, som forhåpentligvis skal ende med en vedtatt samfunnsplan i første halvår av 2022. Den brede, åpne fase én vil vare til et stykke utpå høsten.

Deretter følger en fase hvor innspillene er strukturert i ulike tema og dilemmaer som skal diskuteres i såkalte borgerpanel, der et representativt utvalg av folket sitter. Borgerpanelene skal bli enige om en anbefaling som kommuneplanleggerne kan jobbe ut fra når de så lager forslag for mål og strategier til byens politikere.

Etter dette er det atter tid for å vende seg til byens innbyggere for å høre hva de mener om forslaget til ny samfunnsplan. Til slutt står politiske vedtak og gjennomføring for tur. For den som vil påvirke utviklinga i Trondheim, gjelder det nå å kjenne sin besøkelsestid.

Student

Studentbyen: Trondheim kommune har allerede fått flere innspill i forbindelse med høringen av det såkalte planprogrammet, som beskriver planprosessen. Studentersamfundet i Trondhjem mener den nye samfunnsplanen må være tydelig på viktigheten av å skape gode tilbud for studentene. Foto: Glen Musk

Slik kommer du til orde

– Aller helst skulle vi ønske at vi kunne arrangert store verksteder med diskusjon rundt et bord, men det er jo umulig med dagens smitteverntiltak. Vi har allikevel tilrettelagt for at flest mulig kan få komme til orde, sier Solhaug Næss.

Gjennom materiell hun og kollegene har utarbeidet, legger de opp til at arbeidsplasser, skoleklasser, familier, frivillige organisasjoner og andre grupperinger og kohorter kan diskutere ulike problemstillinger og melde inn sine synspunkter. Alt finner du på nettsiden Borgerkraft. Det kan gjøres anonymt eller som en registrert bruker som ønsker oppdateringer og dialog. Du kan laste ned dette direkte, eller be om å få materiellet tilsendt. Det er selvsagt også mulig å sende innspill til samfunnsplanen per epost til tk.postmottak@trondheim.kommune.no.

Foretrekker du penn og papir, kan du levere et fysisk dokument på ditt bydelsbibliotek. Eller du kan henge en lapp med et ønske eller en drøm på ønsketrærne som også blir å finne på bibliotekene.

Næringsaktør

Næringsvennlig kommune: Kommunen arrangerte et stort digitalt møte med byens næringsliv i starten av mai. Næringsaktørene fortalte blant annet at det er behov for bedre merkevarebygging, og at Trondheim kommune må tydeliggjøre sine innovasjonsprosesser for næringslivet. Foto: Glen Musk

 

Verdifull hjelp til engasjement

– Det er ikke til å legge skjul på at det er krevende å skape engasjement i den generelle befolkningen når vi ikke kan ha fysiske samlinger, forteller Solhaug Næss. – Men vi ser at det fungerer godt når vi benytter kommunens nettverk.

Hun forteller at når nøkkelpersoner tar ansvar for å samle inn innspill blir mange flere stemmer hørt. Borgere som vi ellers ikke ville nådd. Hun og Wollebæk roser blant andre Kirkens Bymisjon for at de vil gjennomføre samtaler med sine gjester. Via personer som marginaliserte borgere har tillit til, får kommunen inn svar og innspill som de ellers ikke ville fått tak i.

Kommuneplanleggeren sover bedre om natta når han vet at bredden av borgere får anledning til å dele sine erfaringer og synspunkter.

Hva er din rolle?

Hvordan kan du, fagmiljøet, nærmiljøet eller gruppen du tilhører, bidra til å nå målene vi setter oss?

Saken plassert geografisk

AVLYST

Åpningstider

Kontakt

Telefon:

Munkvoll helse- og velferdssenter

Senior, Musikk

100,-

Les hele saken

Filtrer kart

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?