Hestekastanje, poppel, lind, alm, ask, blodbøk, vanlig bøk, ornesbjørk, asal, lerk, rogn og bjørk, er bare et lite utvalg av hva slags trær vi kan se i Trondheim. Å vandre rundt i byen i sommerhalvåret er ensbetydende med å oppleve grønne vekster, se trestammer strekke seg mot himmelen og høre suset i trekronene.

– Det er mer enn 10.000 trær i sentrale deler av Trondheim.

Ærverdige almetrær: Almetrærne ved Vår Frues kirke er cirka 150 år gamle. Under ideelle forhold kan alm bli 400 år gammel. Men trær som står midt i en by har ikke ideelle forhold, de har begrenset med jordsmonn og stor belastning.

De gir livsgrunnlag for småkryp og fugler. Trærne samler støv og demper støy. Byen trenger trærne, fastslår Jan Røising, planlegger ved Trondheim bydrift, og Anne-Sofie Berg, trepleier i Trondheim Bydrift.

Vi har invitert de to treekspertene på en rusletur i Midtbyen. Vi vil lære mer om trærne som utsmykker byen og farger den grønn. For hvor lenge har det vært aktiv planting av trær i Trondheim? Og hvordan begynte dette?

Blodbøkkultivar: Denne blodbøka som står ved 22. juli-monumentet er en kultivar. Det betyr at det er en kultivert plante som har andre egenskaper enn en vanlig blodbøk. Denne kultivaren vokser utover, og ikke oppover, slik blodbøk vanligvis gjør.

Trær mot brannspredning

Vi må rykke hele 340 år tilbake i tid, til da Johan Caspar von Cicignon satte sin byplan for Trondhjem ut i livet. I 1681 fikk byen en helt ny og storslått gatestruktur kjent som Cicignon byplan.

De tidligere krokete middelaldergatene ble erstattet av brede og rette gater i rutenett, og med et stort, åpent torv. Som et ledd i fornyelsen ble det også plantet trær. Bryggerekka i Kjøpmannsgata var svært viktig i gamle Trondheim, og her ble det plantet trær av flere grunner.

I tillegg til å være dekorative skulle trærne også bidra til å fange opp gnister ved en eventuell bybrann og hindre videre spredning.

– Byens bedrestilte bodde på oversiden av Kjøpmannsgata, så for å ivareta deres verdier var det ekstra viktig å stoppe en eventuelt brann i bryggerekka fra å spre seg videre inn i Midtbyen, forteller Jan Røising.

Cicignon var ikke alene om å være opptatt av trær. Hageanlegg signaliserte velstand og makt i gamle dager, og det var dermed knyttet status til beplantningen. Broder Lysholm Krohg, som eide Kystad gård, var lidenskapelig opptatt av planter og trær. Han har mye av æren for at det ble plantet mange trær i Trondheim i første halvdel av 1800-tallet. Han fikk da også hedersnavnet «Trærnes far i Trøndelag».

Trekronene rammer inn domen og skaper et vakkert bilde.

– Vi vet at en god del av trærne rundt Nidarosdomen kom fra Lysholm Kroghs planteskolen på Kystad gård. Også stadsingeniør Dahl opprettet mye beplantning i gatene i Midtbyen i siste halvdel av 1800 tallet. Trøndelag og Trondheim har noen av de eldste trerekkene i landet, sier Jan Røising.

Avskoging i Bymarka

Han forteller at fram til 1870-tallet var avskogingen av Bymarka tilnærmet fullstendig. Her ble det hentet ut store mengder tømmer, både til å bygge hus og for fyring. Etter hvert skjønte de som styrte byen at det var nødvendig å hjelpe naturen ved å plante skog og drive aktiv skogskjøtsel. Det hindret erosjon og tok samtidig vare på drikkevannet i byen. Dette var hovedgrunnene til at man begynte å aktivt plante nye trær i Bymarka utover 1870-tallet. 

Trær = trivsel

I dag er trær og grønt så si ensbetydende med trivsel. Det er ikke uten grunn at en rekke utbyggingsprosjekter har navn som Ladebyhagen, Væretrøa Park, Tordenskiolds hage, Ringve park og Rosenborg park.

Luftforsvarets musikkorps i et tre: Bak besøkssenteret til Nidarosdomen står det ei diger blodbøk. Her er det plass til et halvt musikkorps.

Vi tillater oss et lite tankeeksperiment mens vi trasker rundt i den grønne bykjernen: Hva hadde området rundt Nidarosdomen vært uten trær? Hva hadde Munkegata vært uten trær?

– Trærne har utrolig mye å si for hvordan vi opplever bymiljøet. Det er ingen overdrivelse å si at Trondheim uten trær hadde vært en trist affære, sier Anne-Sofie Berg. Hun er kommunens eneste ferdig utdannede trepleiere, eller arborister som de også kalles. I Trondheim Bydrift, avd. idrett, park og skog, er det tre andre ansatte som er i ferd med å skaffe seg denne sjeldne utdannelsen. Arborister er spesialister på pleie av enkeltstående trær. De har kunnskap om trærnes behov og kan utføre riktig trepleie.

Digre blader: Hestekastanjen trives godt i Trondheim og breier ut bladene sine.

Vi stopper i parken ved Vår Frues kirke. Her ruver flere av trærne høyt opp i lufta. Her finner vi også yndlingstreet til de to treekspertene.

– Alm er et fabelaktig tre. De er fine i fasongen og staselige i uttrykket, det er mitt definitive favoritttre, sier Anne-Sofie.

Jan er enig: – Greinstrukturen er et kunstverk i seg selv. Alm er et flott tre gjennom hele sesongen, bare se på den formidable frøsettingen den har nå, sier han og sender beundrende blikk til trærne bak seg.

Høye og gamle trær

De angir alderen på almetrærne til 150 år. Fordi mange av trærne i sentrum av Trondheim ble skiftet ut rundt 1870-tallet, antas det at de eldste trærne i Midtbyen er rundt 150 år gamle. Flere av trærne rundt Nidarosdomen har levd så lenge.

Men hvor finner vi byens høyeste tre?

Vi går til poppelen på Ytre Kongsgård. Den er «bare» 90 år gammel, men har oppnådd en anselig høyde. Barken på den langstrakte stammen er ru og merket av levd liv. Den grønne trekrona byr på fabelaktig utsikt for fugler som velger den som utkikkspunkt.

Populær poppel: Denne poppelen er blant de høyeste trærne i Trondheim. Men byens aller høyeste tre er en Douglasgran som står ved Driftsveien i Bymarka.

– I Bydrift er vi mer opptatt av tilstanden på trærne enn hvor mange meter de er, men at dette er et av de høyeste i byen er jeg rimelig sikker på. Trondheims aller høyeste tre må være en douglasgran som står ved Driftsveien i Bymarka, sier Jan.

Multifunksjonelle trær

Trær har mange funksjoner utover det estetiske. I parken ved E. C. Dahls stiftelse er det et mangfold av ulike tresorter. Her klarer fuglesangen å utfordre larmen fra biltrafikken i Prinsens gate. Tærne er viktige for å opprettholde naturmangfoldet. Et tre rommer gjerne et helt samfunn av småkryp og fugler. Blomstrende trær er bra for pollinerende insekter.

Yrende liv: Ei død trerot rommer et yrende liv. – Her lever gjerne insekter, sopp og mikroorganismer, skogens små og flittige arbeidere, sier Jan Røising.

Anne-Sofie Berg skulle gjerne sett at byen hadde enda flere grønne vekster, men å etablere trær i Trondheim har noen ekstra utfordringer i forhold til arkeologien. Røttene går ned i arkeologisk grunn og krakelerer kulturlagene og kan da også ødelegge kulturminner. Bydrift er ofte i kontakt med Riksantikvar og Kulturminnevernet i Trøndelag fylkeskommune før nye trær skal plantes, eller døde trær skal erstattes.

Likevel er det bred enighet om at trønderhovedstaden skal har grønne lunger med beplantning av trær. Solskinnsdager som dette er det lett å glemme en av trærne viktigste funksjoner i tettbygde strøk.

– En middels stor bjørk drikker rundt 800 liter vann i døgnet.

Det sier seg selv at trær i byene er veldig nyttige for å ta unna vannet som kommer fra oven, sier Røising og tilføyer: – Med våtere klima er trærne viktigere enn noen gang. Vi må verne om de trærne vi har, og plante nye når det lar seg gjøre.

Gullregn: i parken til E. Dahl stiftelse står det flere gullregn. Her er det yngste, plantet for cirka 20 år siden. Fra sommeren 2021 er gullregn blitt forbudt å plante i Norge, men gamle trær får stå.