Litt smarter
Livs trillebårlass blir eplesaft

Gode råvarer: – Dette skal bli god saft, sier Mats Miersch når han kontrollerer eplene til Liv Svenningsson Krogstad. Det blir noen titalls kilo. – Jeg gleder meg til å smake, sier Liv fornøyd.
Gir eple- eller plommetrærne i hagen deg dårlig samvittighet? Stikker det litt ekstra når du ser at bakken under trærne fylles med nedfallsfrukt? Fortvil ikke – plukk i tide så er det hjelp å få!
På Rotvoll Safteri tar de imot epler, pærer og plommer – forutsatt at det ikke er nedfallsfrukt, eller på annen måte uegnet til menneskeføde. Du får varene i retur etter en til to uker – på flasker eller i bag-in-boks.

Praktisk transportmiddel: Liv Svenningsson Krogstad bor i nabolaget til safteriet, og tok like godt trillebåra fatt da hun skulle levere epler og pærer til frukt-mottaket
Liv Svenningsson Krogstad bor i nabolaget til safteriet, og tok like godt trillebåra fatt da hun skulle levere epler og pærer til frukt-mottaket.
På mottaket tar Mats Miersch imot: – Perfekt. Dette skal bli god saft, sier Mats når han kontrollerer eplene. Det blir noen titalls kilo.
Sesong ennå noen uker
Liv har kommet med epler fra et tre som står på farens arbeidsplass, der frukta ville blitt nedfall og ødelagt ved neste høststorm. Og pærene – de kommer fra onkels hage.

Ubehagelig syn Stikker det litt ekstra i hjertet når du ser at bakken under trærne fylles med nedfallsfrukt? Fortvil ikke – det er mulig å ta grep, før bær eller frukt ender på bakken.
Mats sier hun kan hente saft til uka.
– Jeg gleder meg til å smake, sier Liv fornøyd.
Gyldne dråper
En 3 liter bag-in-boks med dine egne epler som saft koster 130 kroner. Da er saften kaldpresset og pasteurisert og har dermed en holdbarhet på to år. Plommene dine får du kjøpt tilbake for 50 kroner flaska, plommesaften er på 0,7 liters glassflasker. Plommesaften blir også pasteurisert og er holdbar i minst to år, ifølge Mats.

Konseptet til Rotvoll Safteri er at du leverer inn frukt i mottaks-tiden mandag og tirsdag, så får du kjøpt tilbake den samme frukten i form av saft en uke eller to etter. Det har Liv Svenningsson Krogstad benyttet seg av. Mats Miersch ved mottaket tar imot.
Safteriet tar imot epler, pærer og plommer utover høsten.
– Hvor lenge vi holder åpent avhenger litt av pågang, hvor mye epler som kommer inn og i hvilken tilstand fruktene er. Men jeg regner med at vi står her hele oktober også, sier Mats Miersch.
Epler i undervisningen
En som har gjort nettopp det – levert epler til mottaket – er Tanja Bolz. Hun er lærer ved norskopplæringen for voksne innvandrere i Trondheim, og har hatt epleplukking og foredling av epler som del av et praktisk språkopplæringstilbud for en gruppe på åtte deltakere nå i september. Ideen fikk hun fra en Trondheim2030-sak om frukt- og bærhager som er åpne for alle. Og for å få tilgang i eplehager, la hun ut melding på Facebook om noen kunne gi gruppen tillatelse til å plukke i deres hage. Respons fikk hun, og resultatet ble flere kilo epler. Og nå; et et titalls liter nydelig eplesaft.

Oppfordring: – Hva om noen kunne lage et eget nettsted eller en åpen Facebook-side hvor de som eier frukttrær eller bærbusker kan legge ut melding om at folk kan komme å plukke. Da vil mye frukt og bær som i dag går til spille kunne bli reddet, sier Tanja Bolz. Joachim Kruse ved Rotvoll safteri sørger for at Tanja får varene sine.
– Det har vært morsomt å delta i hele prosessen. Det er kortreist og ren vare. Og så er det jo på et vis også en måte å redusere matsvinn på, når frukt kan foredles før den blir til nedfall og råtner, sier Tanja Bolz.