Som husbygger var det mange problemstillinger å sette seg inn, og klimatilpasninger er et av områdene Frode har tenkt mye på underveis i renoveringen.

Regnet renner vekk: Frode sin tomt ligger godt til for overvannshåndtering ved at vannet renner vekk fra huset,
og ned i en plen med infiltrasjonsmuligheter.

– Ettersom levetid for tak og vinduer var nådd, og det var mye annet som også måtte gjøres, så valgte vi å rive og bygge nytt. Nå er det som et nyhus å regne, forteller Frode. Familien ble ferdig med det meste av renoveringsarbeidet i fjor.

40-årsperspektiv

En klimatilpasset bygning er designet og bygget for å tåle de klimatiske påkjenningene den utsettes for i løpet av sin levetid, ifølge SINTEF- og NTNU-forsker Erlend Andenæs. Han er byggekspert, og ble med til den nyrenoverte eneboligen på Tyholt for å sjekke ut hvor klimarobust Frodes og familiens hus er.

Må være robust: – En klimatilpasset bygning skal tåle vind, regn, fukt, snø og overvann på en trygg måte. Ikke bare nå, men med det været vi har om 40 år. Og det blir stadig mer ekstremvær, ifølge Erlend Andenæs (foran). Her på befaring hos huseier Frode Jakhelln Laugen (bak) på Tyholt.

Hvor renner vannet?

Den vanligste utfordringen i norske hjem er fukt-  og nedbørsrelaterte skader som følge av ekstremvær.

– Vi har sett en dramatisk økning av denne typen skader de siste årene, ifølge Andenæs. Hans viktigste tips til boligeiere er å undersøke hvor vannet går når det regner.

– Renner regnet av gårdsplassen og har tomta flater som kan filtrere nedbøren? Det vil også være lurt å sjekke sluk, rør og ledninger i nærheten, og finne ut hvor vannet går om det blir tett, for eksempel på grunn av leire eller løv.

Byggingeniøren anbefaler også å se på hvordan huset er bygd opp for å undersøke om det er fare for tilbakeslag i rørene fordi det laveste sluket ligger lavere enn der hvor vannet fylles.

Overvann og inntrengning

Frodes tomt heller skrått nedover med huset plassert på det høyeste punktet. Derfor er han ikke særlig bekymret for store nedbørsmengder som følge av ekstremvær.

– Det er såpass flatt her på Tyholt og at det ikke er noen stor fare for mye overvann, og kloakkrørene går nedover fra huset, så vi slipper dessuten tilbakeslags-problematikk. I tillegg drenerte vi rundt huset under nybyggingen, forteller Frode.

Andenæs er enig i betraktningene, men vil gjerne sjekke om takrennene fungerer godt. Nedløpsrør og sluk kan bli tettet av løv og rusk som kommer med vinden. Derfor er det viktig å ta en titt og renske opp ved behov, helst før det begynner å regne.

 – Spesielt på bygninger med flatt tak som denne, hvor deler av taket fungerer som takterrasse. I tillegg er det verdt å merke seg at utganger til takterrasser tilrettelagt for rullestolbrukere kan by på problemer fordi de ikke har dørterskel til å beskytte mot vann. Jeg vil også undersøke andre steder hvor vann kan trenge inn, for eksempel takvinduer, sier Andenæs.

Kjellersjekk

Nede i kjelleren bør det være mulighet for opptørking og fortløpende uttørking, ved å ventilere godt. Hvis det kommer store mengder vann inn huset, og blir liggende over tid vil det oppstå fuktskader.

Føre var: – Dersom det er fare for vann i kjelleren er det et generelt råd å ikke oppbevare de mest verdifulle gjenstandene på nederste hylle, sier Erlend Andenæs.

Regnbed

Overvannshåndtering handler om å ha en plan for hvor vannet skal renne, og om det havner på feil sted ha en strategi for at det skal tørke, oppsummerer byggeksperten.

– Frode sin tomt ligger godt til for overvannshåndtering ved at vannet renner vekk fra huset, og ned i en plen med infiltrasjonsmuligheter. Om det er noe han skal utbedre, så vil jeg anbefale å etablere bedd som kan holde bedre på vannet enn det plenen kan.

Frode tar med seg tipset om at han bør heller bør plante enn å drenere mer.

– Også vil jeg framover passe ekstra godt på når det er mye vann eller snø på takterrassen slik at det ikke ligger helt inntil og trekker inn i huset.

Mer ekstremvær

Ifølge If skadeforsikring har ekstremværet gjort skader for milliarder av kroner i Norge i løpet av de siste ti årene, og det ser ikke ut til å bli mindre framover. En rapport forsikringsselskapet har utarbeidet i samarbeid med CICERO Senter for klimaforskning viser at antall store naturskadehendelser har økt med hele 168 prosent de siste ti årene sammenlignet med gjennomsnittet for de foregående to tiårsperiodene.

– Vi har sett en voldsom økning i erstatningsutbetalinger knyttet til styrtregn de siste årene. Styrtregn fører til overflatevann, som igjen trenger inn i bygninger. Slike hendelser øker i både hyppighet og intensitet, noe som krever at norske kommuner setter klimatilpasningsarbeidet enda høyere opp på agendaen, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Handeland.

Økt pågang:Kommunikasjonsdirektør i If Andreas Handeland forteller at det har vært en voldsom økning i erstatningsutbetalinger knyttet til styrtregn de siste årene. Foto: If.

Rapporten har også sett på hvordan norske kommuner forbereder seg på stadig mer ekstremvær, og viser at stadig flere norske kommuner tar klimatilpasning på alvor.

Trondheim forbereder seg

Trondheim er én av kommunene som ser behovet for å forberede seg på ekstremvær. For tiden jobber de med en ny temaplan for klimatilpasning. Her presenteres en klimasårbarhetsanalyse for byen som viser de alvorligste konsekvensene av klimaendringene i framtiden.

Rådgiver Jøran Solli i Miljøenheten

– I tillegg foreslår planen hvilke klimatilpasningstiltak kommunen bør prioritere for at Trondheim i 2025 skal være robust til å møte framtidige klimaendringer, sier rådgiver Jøran Solli i Miljøenheten. Et viktig tiltak er å skaffe bedre oversikt over hvilke veier, områder og arealer som er sårbare for overvann etter styrtregn.