Bymeninger
Trondheimspanelet gir råd til politikerne
HARDT ARBEID: Faglig påfyll, individuelt arbeid, gruppearbeid, innlegg og diskusjon må til når Trondheimspanelet skal gi konkrete råd til politikerne om hva som er viktig utvikling av byen de neste ti årene. Foto: Terese Samuelsen
Rundt 40 tilfeldig valgte innbyggere skal gjennom fire samlinger drøfte og løfte fram sine råd til den nye samfunnsplanen for Trondheim.
Trondheimspanelet er ferdig med den tredje samlingen. De har vært gjennom kveldsmøter med kunnskapspåfyll og jobbet i grupper. De har laget sine drømmebyer 2032, diskutert dilemmaer og skal på nyåret ta fatt på oppsummeringen.
Vi ble nysgjerrige
Det svarte flere av deltakerne på spørsmålet om hvordan de reagerte på SMS-en fra kommunen om de ønsket å delta i Trondheimspanelet. Noen lo og sa de trodde det var spam. Her er det noen som sender i andres navn. De fortalte at dette var nytt og ukjent, og at de hadde “lyst til å sjekke det ut”. Videre at det var artig å diskutere og å få arbeide kreativt.
VICTORIA Jeg heter Victoria. Jeg er 26 år. Grunnen til at jeg ville bli med i Trondheimspanelet er at det er en måte å være med å påvirke samfunnet på. Man føler kanskje ikke at man som vanlig borger kan påvirke så mye, så da så jeg dette som en fin mulighet. Foto: Terese Samuelsen
SVERRE Jeg heter Sverre, og jeg er fra Stavanger. Jeg takket ja til å bli med i Trondheimspanelet først og fremst fordi det virket interessant. I tillegg var jeg interessert i å bli med fordi jeg så det som en mulighet til å påvirke byens kollektivtilbud. Og så er det jo alltid hyggelig å møte nye folk, så det var også en motivasjonsfaktor. Foto: Terese Samuelsen
ANNE KRISTIN Hei! Jeg heter Anne Kristin. Måten jeg ble rekruttert til borgerpanelet var ved at jeg fikk en tekstmelding som sa at jeg var trukket ut blant en større gruppe innbyggere. Gjennom dette fikk jeg muligheten til å være med i Trondheimspanelet. Da jeg fikk meldingen så var min første tanke “Hvorfor ikke?”. Jeg er jo født i Trondheim, og jeg er tredje generasjon Trondheimer. Jeg tenkte også at jeg ville gripe denne muligheten fordi jeg syns det er artig å kunne være med på å prege byen. Foto: Terese Samuelsen
VICTORIA Jeg heter Victoria. Jeg er 26 år. Grunnen til at jeg ville bli med i Trondheimspanelet er at det er en måte å være med å påvirke samfunnet på. Man føler kanskje ikke at man som vanlig borger kan påvirke så mye, så da så jeg dette som en fin mulighet. Foto: Terese Samuelsen
SVERRE Jeg heter Sverre, og jeg er fra Stavanger. Jeg takket ja til å bli med i Trondheimspanelet først og fremst fordi det virket interessant. I tillegg var jeg interessert i å bli med fordi jeg så det som en mulighet til å påvirke byens kollektivtilbud. Og så er det jo alltid hyggelig å møte nye folk, så det var også en motivasjonsfaktor. Foto: Terese Samuelsen
ANNE KRISTIN Hei! Jeg heter Anne Kristin. Måten jeg ble rekruttert til borgerpanelet var ved at jeg fikk en tekstmelding som sa at jeg var trukket ut blant en større gruppe innbyggere. Gjennom dette fikk jeg muligheten til å være med i Trondheimspanelet. Da jeg fikk meldingen så var min første tanke “Hvorfor ikke?”. Jeg er jo født i Trondheim, og jeg er tredje generasjon Trondheimer. Jeg tenkte også at jeg ville gripe denne muligheten fordi jeg syns det er artig å kunne være med på å prege byen. Foto: Terese Samuelsen
Vår drømmeby
Da drømmebyen skulle beskrives ble det helt stille i lokalet. Hver og en jobbet konsentrert med å beskrive hva de selv, eller andre, kunne gjøre for at byen skulle bli mer bærekraftig i 2032. Krevende spørsmål skulle besvares: Hvordan kan vi dele mer og forbruke mindre? Hva er et godt sted å bo? Hva med å dyrke mer egen mat? Hvordan kan vi reise mer miljøvennlig og fleksibelt? Hva bør prioriteres for å få ned utslippene og ta vare på miljøet?
ENGASJERTE DELTAKERE: Trondheimspanelet i intens konsentrasjon og deretter ivrig diskusjon. Foto: Terese Samuelsen
Stillheten fikk en brå slutt da diskusjonen i gruppene startet. Rommet ble fylt av energi og praten gikk livlig da gruppene skulle lage avisoppslaget den siste dagen i 2032. En av gruppene så for seg at byen hadde fått en Trondheims-ring med autonom (selvstyrt) transport og at Nyhavna var innlemmet i Storsvartlamon. Alle bydeler hadde sitt eget gjenbrukshus og livskvaliteten i Trondheim er på topp!
En annen gruppe så for seg at Trondheim om 10 år er verdens første klimanøytrale kommune. Trondheim er et godt sted å vokse opp og alle eier egen bolig. Byen er blitt mer selvforsynt.
Vanskelige avveininger
Den neste oppgaven som møtte Trondheimspanelet var å diskutere utfordringene med drømmebildene. Det å lage lokalavisens hovedoppslag i 2032 illustrerte godt gruppenes refleksjoner. Oppslagene imponerte deltakerne. Relevante bilder kombinert med tekstene som gruppene hadde laget tydeliggjorde budskapene. Temaene som ble løftet fram var fellesskap, ensomhet, møteplasser, gjenbruk, kollektivtransport og klima/miljø.
Så kom den vanskelige delen med å problematisere. Det ble mange spørsmål til oppslagene, og de fleste kjente på behovet for mer detaljer og fakta om temaene. Panelet mente mange av forslagene vil være kostbare å gjennomføre. Og «hvor skal all energien i det grønne skiftet komme fra?»
FAVORITT: Denne deltakeren i Trondheimspanelet setter et av sine merker på «Ingen i Trondheim lever i fattigdom». Foto: Turid Helle
Alle deltakerne i panelet fikk til slutt anledning til å merke de viktigste oppslagene. Her er topp fire:
- Gratis å kjøre kollektivt, bilfri Midtby
- Ingen i Trondheim lever i fattigdom
- Vi dyrker og spiser mer lokal mat
- Er du handy? Flere gjenbruksavdelinger trenger deg
Vi må endre vaner. Skal alle dra i samme retning gir det utfordringer. Slutte å overprodusere, fokusere på kvalitet, satse på reparasjon – sentralt i bydelene. Vi må samarbeide mer.
Felles refleksjon i Trondheimspanelet
Viktig for demokratiet vårt
Skiftet mot en mer bærekraftig samfunnsutvikling stiller store krav til kommunens rolle som lokaldemokratisk arena og samfunnsutvikler. Trondheims innbyggere engasjerer seg i enkeltsaker og de siste årene har flere tatt til orde for at deres interesser ikke blir ivaretatt. Det kan bidra til en mistillit til kommunen og de folkevalgte. Innbyggerpaneler er ett av flere alternative verktøy som nå testes ut for å øke deltakelse og medvirkning.
EKTE DEMOKRATI: Malea Berre fra Ungdommens bystyre er begeistret for Trondheimspanelet, fordi det engasjerer vanlige folk.
– Det er som regel de organiserte borgerne som deltar i samfunnsutviklingen. Derfor er Trondheimspanelet veldig fint, fordi det engasjerer vanlige folk. Deltakerne trenger ikke være organisert, hvem som helst kan melde seg, sier Malea Berre. Hun sitter i Ungdommens bystyre og deltar på alle samlingene.
Det var nesten 400 personer som meldte sin interesse for å delta og etter siste runde med siling ble rundt 50 valgt ut.
– Jeg håpet på mange påmeldte. Det er en selvfølge å kunne si sin mening. Å bli invitert med gir den enkelte mulighet til å bli hørt og respektert. Det er viktig å lytte til innbyggernes erfaringer og hvordan de vil leve livene sine, sier hun. Og slår fast: Det er dette som er demokrati!
I januar får Trondheimspanelet diskutere sine tanker med kommunens politikere og direktører.
