En viktig rolle 

Are Øyaseter er utdannet arkitekt og har lang yrkeserfaring både fra kommunen med blant annet Områdeløft Saupstad Kolstad og som underviser ved arkitektstudiet på NTNU.  Både byarkitekten selv og byen har nok både store forventninger og noe undring til hvilken rolle Trondheims byarkitekt skal fylle.

Bergen har hatt en lignende stilling i fem år og Oslo har et arkitekturråd. Disse gir arkitekturfaglige vurderinger av utbyggingsplaner, nye og transformerte bygg, parker og byrom for å bidra til at disse skal få kvaliteter som gir både vakre og velfungerende omgivelser. Om sin egen stilling sier den nyslåtte byarkitekten;

Are Risto Øyasæter ble Trondheims første byarkitekt 1. januar 2022. Foto: Trondheim kommune

– Min rolle som byarkitekt blir å påpeke hvordan vi kan bli enda bedre på å bruke arkitektur som et verktøy for å skape gode liv for byens innbyggere og med det skape en mer bærekraftig by.

Og med bærekraft mener han både den sosiale dimensjonen, den miljømessige og økonomiske. Sosialt sett påvirker omgivelsene våre hvordan vi har det alene og hvordan vi fungerer sammen i fellesskap. Dersom det vi bygger er ordentlig fint og solid tar vi vare på det og det kan stå i lang tid. Slik slipper vi stadig å rive og bygge nytt og vi sparer dyrebare naturressurser. Det er også økonomisk lurt. 

Min rolle som byarkitekt blir å påpeke hvordan vi kan bli enda bedre på å bruke arkitektur som et verktøy for å skape gode liv for byens innbyggere. 

Også klimautfordringene mener Øyasæter blir viktig for byarkitekten å ta stilling til. Selv om dette vil gi oss store utfordringer, kan det også skape mange muligheter til å bygge en vakrere og bedre by. Øyasæter forteller at i København bygges det nå 300 prosjekter som skal løse den stadig mer krevende flom- og overvannsproblematikken. 

– Her satses det på en “regnvanns-arkitektur”. Frodige, vakre og grønne byrom løser et viktig samfunnsproblem samtidig som det skapes nye kvaliteter for byens innbyggere. Det er vinn-vinn!

Bekkeåpning: Ilabekken er et eksempel på en vellykket bekkeåpning hvor området har blitt en attraktiv park samtidig som det bidrar til å håndtere overvann ved kraftige regnskyll. Foto: Trondheim kommune

Omgivelsene former oss

Byarkitekten er opptatt av hvordan omgivelsene former oss og håper dette blir tatt enda mer på alvor fremover. Han forteller at utformingen av bygninger, parker, offentlige torg og gater påvirker hva vi gjør, eller ikke gjør. Gode omgivelser kan inspirere oss, vi kan få lyst til å gå en omvei fordi gata er så hyggelig. Er det noe fint og interessant å se på kan vi sette oss ned på en benk og kanskje får vi lyst til å snakke med en fremmed om det vi ser. Eller vi velger å tilbringe en dag ute fordi det er så godt tilrettelagt for å spille volleyball i en offentlig park. Slik kan omgivelsene bidra til et mer inkluderende samfunn, bedre folkehelse, glede i hverdagen og gode møter mellom mennesker. 

Øyasæter lener seg også på andre fagområder som peker på viktigheten av gode omgivelser. Lege Steinar Krogstad, leder for Helseundersøkelsen i Trøndelag, HUNT, sier det slik:

– Stedsplanlegging er samfunnsmedisin. Godt utformede steder kan gi deg sosiale relasjoner. Arkitekturen må invitere til å være aktiv, gjøre noe sammen, gjøre noe meningsfullt. 

Unike nabolag

Bakklandstorget er byens mest populære byrom. Bakklandet har en helt egen karakter og det er en kvalitet at ulike bydeler har sitt unike uttrykk. Foto: Øyvind Blomstereng

Et annet tema som opptar Øyasæter er nabolagene og deres særegenhet. Han mener vi må bli enda bedre på å påpeke ulike steders unike verdier og velge en arkitektur som videreutvikler nabolagenes karakter.

-Vi vil ikke at alt skal bli likt. Vi vil at Trondheims arkitektur skal være nyskapende, mangfoldig og vakker!

Han trekker også fram viktigheten av å ha et bevisst fokus på rettferdighet mellom bydeler. Hvilke bydeler får i dag oppmerksomhet og hvilke får det ikke, er et viktig spørsmål som vi må fortsette å stille.

Mange oppgaver

Allerede kort tid inn i det nye året er det travelt for byens nye arkitekt. Det er mange oppgaver som ligger til stillingen. En viktig oppgave er å være en brobygger og tilrettelegger for gode diskusjoner om arkitektur mellom de mange aktørene som påvirker hvordan byen vår ser ut. Det er nemlig mange involvert når planer skal formes, bygninger bygges og parker etableres. 

Byarkitekten skal være en uavhengig rådgiver for både kommunen, politikere, arkitekter, utbyggere og innbyggere. Særlig viktig for byarkitekten blir det å ha et helhetlig fokus på hvordan bygninger, byrom og nabolag former steder og sammenhenger til det beste for innbyggerne og brukerne.

– Trondheim er på mange måter veldig heldig. Byen vokser stadig med rundt 3000 nye innbyggere årlig og mange ønsker å investere i byen. Det gir mange muligheter! Men når vi bygger mye og tettere og flere skal dele på arealet blir kvalitet desto viktigere, påpeker byarkitekten.

Arkitektur som verktøy

Øyasæter er opptatt av det er behov for mer oppmerksomhet og debatt rundt hvordan arkitektur kan være et verktøy for bedre, vakrere, mer brukbare og holdbare omgivelser for mange.

-Ett hvert nytt prosjekt skal bidra til byen. Tar du en bit av byen – skylder du å bidra til å gjøre byen enda bedre. Verktøyet er en arkitektur gjør byen vakker, inkluderende og særpreget- og som bidrar til at folk trives. 

Ethvert nytt prosjekt skal bidra til byen. Tar du en bit av byen så skylder du å bidra til å gjøre byen enda bedre.

Byarkitekten tenker da både på de som skal bo i boligene, arbeide på arbeidsplassene, eller bruke og besøke byrom og gater i dag, men også mange år fram i tid. Det langsiktige perspektivet er viktig.

– Vi må våge å være så ambisiøse å si at det vi tilfører byen skal gi senere generasjoner en stolthetsfølelse! 

Nyhavna er et av flere store byutviklingsprosjekt som vil være viktig for Trondheim i årene som kommer. Her har vi muligheten til å bygge en arkitektur som vil gi framtidens generasjoner en stolthetsfølelse! Foto: Trondheim kommune