Nede i de gamle barnehagelokalene i blokk 51 på Flatåsen repareres og restaureres ting. Det skapes til og med nye oppfinnelser!

– Her har vi innredet med utstyr, verktøy og annet stæsj vi hadde hjemme, forteller Trond Åge Langtind mens han viser Trondheim2030 sin journalist rundt.

Skaperverkstedet Reaktor 51 er blant de som har fått penger fra kommunens millionpott.

Lokalene på Flatåsen rommer både CNC-fres, laser-kutter, 3D-printere og air-brush. Hit kan barn i alle aldre komme å lage alt fra nøkkelringer og LED-lamper til fjernstyrte biler og halloween-lykter. Neste prosjekt ut er hjemmesnekrede klokker.

Flipperspill og arkademaskiner

Da barnehagen i blokk 51 på sørsida av Flatåsen ble avviklet og lokalene tilgjengelig i 2020, startet noen venner i foreningen Flatåsen Makers skaperverkstedet Reaktor 51. Hver torsdag er det aktivitetsdag. Da vrimler det av små skaperhjerner i lokalene. Men det er også mulig for voksne å komme hit for å holde på med hobbyprosjekter av alle slag.

Spillbule: I tillegg til arbeidsrom og maskinrom har Reaktor 51 også et sosialt rom med hjemmelagde dataspill, renoverte arkademaskiner og flipperspill som Trond Åge Langtind (t.h) har renovert.

– De voksne er litt vanskeligere å få hit. Det er nok lettest for de som har unger selv, men man trenger ikke en unnskyldning for å komme, altså. Tilbudet er for alle, påpeker Trond Åge Langtind.

Penger til symaskiner

Reaktor 51 er til både for å kunne lage nye ting og reparere det man har fra før.

– Vi har mye utstyr, men så at det var behov for flere symaskiner til tekstilproduksjon. Derfor søkte vi penger fra Klimamillionen, forteller Trond Åge.

Nå er det på plass tre symaskiner i tillegg til vinyltrykker og t-skjortepresse på arbeidsrommet.

Symaskiner: Midlene Reaktor 51 fikk fra Klimamillionen er brukt til å kjøpe symaskiner – og de er flittig i bruk, ifølge Katrine Langtind.

– Symaskinene er alltid i sving. De brukes både til å reparere tekstiler og lage t-skjorter og handlenett. Nylig fikk vi noen gamle kaffesekker fra det lokale kaffebrenneriet Jacobsen & Svart. De skal vi lage mye fint av, smiler Trond Åge.

Involverer innbyggerne

Klimamillionen er en relativt ny tilskuddsordning der kommunen deler ut én million kroner årlig. Ordningen er hovedsakelig rettet mot frivillige lag og organisasjoner. 

– Tilskuddene som deles ut skal bidra til å involvere Trondheims innbyggere i det lokale klimaarbeidet. Kriteriene for årets tildelinger er de samme som i fjor, opplyser Rebecka Snefuglli Sondell i Trondheim kommune.

Rådgiver: Rebecka Snefuglli Sondell i Trondheim kommunes miljøenhet.

Hun understreker at det er stor variasjon i prosjektene som har fått støtte og at kriteriene er ganske brede.

– Godt over halvparten av de som søkte i fjor – 15 av 21 –  fikk tildelt midler til ulike tiltak, forteller Sondell, og legger til at det i tillegg til klima er positivt om man treffer flere av FNs bærekraftsmål.

Dekorfliser av plast

Et plastprosjekt ved Skansen videregående Steinerskole har også fått støtte. Skolen ble tildelt midler til å lage en informasjonskampanje som skal bidra til å samle inn plast.

– Plasten skal brukes til å produsere en plastflisvegg i det nyrenoverte skolekjøkkenet vårt, forteller avdelingsleder Nico Schlösser. Sammen med førsteklassing Emma Withers Boe viser han fram plasten de har klart å samle inn så langt.

Plast blir kjøkkenfliser: Nico Schlösser og førsteklassing Emma Withers Boe viser fram plasten de har klart å samle inn så langt.

– Vi er opptatt av bærekraft. Dette prosjektet viser at det er flere måter å gjenbruke og ta vare på ressursene vi har, sier Emma og viser fram noen plastfliser de har laget av plastavfall. Hun forteller at det er viktig med ren plast om den skal kunne gjenbrukes, og nettopp derfor har det vært viktig å lage en god informasjonsfilm.

Slik kan de bli: I midten av mars er ennå er ikke dekorflisene i plast produsert for Steinerskolen, men slik kan de bli.

Videregåendeelevene har samarbeidet med kommunikasjonsbyrået LD Studio om filmene som presenterer prosjektet og forklarer hvilke plasttyper som trengs.

– Filmene spres via skolens hjemmeside, samt til et enda større publikum gjennom Facebook og Instagram, forteller Boe.

Spill om klimaendringer

På Stammen kafé har de fått midler fra Klimamillionen til å arrangere et spill som skal lære deltakerne om klimaendringene.

– For å iverksette tiltak må man ha en god forståelse av problemet. Vi tror kunnskap vil føre til en kollektiv makt som kan få til endringer, sier Lola Rousseau og Laure Pascual.

Inviterer til spillkvelder: Laure Pascual (til venstre) og Lola Rousseau arrangerer spillkveldene på Stammen som skal redde verden.

Spillet er den norske versjonen av den internasjonale Climate Fresk, som allerede er aktiv i mer enn 50 land.

– Det består av 42 kort som oppsummerer FNs klimarapport på tusenvis av sider i en tre timers workshop. Resultatet er en klimakollasj som benyttes til å diskutere hva man kan gjøre for å bidra til endringer, forteller de.

42 kort og 3 timers arbeid: Spillet består av 42 kort som oppsummerer FNs klimarapport på tusenvis av sider i en tre timers workshop.

Midlene fra Klimamillionen brukes til å leie lokalet og servering av gratis mat, te og kaffe, i tillegg til markedsføring og honorar til de som gjennomfører workshopen.

Bymisjonen med

I likhet med Reaktor 51 søkte Kirkens Bymisjon om midler til å kjøpe symaskiner. Disse brukes i redesignverkstedet  som er et integreringstiltak for flyktninger og hjelpetrengende fra EØS-land, samt unge uføre mellom 18 og 30 år.

– Tekstiler er noe av det som forurenser mest i verden, derfor har prosjektet vært opptatt av å jobbe mer med tekstiler og gjenbruk, sier Anne Lise Mæhre i Kirkens Bymisjon.

Kvalitet: – Her lager vi produkter som skal selges, og da er det viktig med maskiner av god kvalitet så vi får et fint resultat, sier Anne Lise Mæhre.

Hun benytter anledningen til å melde ifra om at de har behov for mere tekstiler.

– Vi er avhengige av at privatpersoner leverer til oss. Det kan man gjøre ved å henvende seg direkte til oss på Arbeidsrommet eller hos Kirkens Bymisjon i Munkegata, avslutter Mæhre.