Levende by
Vår egen lokale grunnvannskilde
Grunnvann: Tre grunnvannsbrønner på Fremo sørger for at Klæbu vannverk kan levere 50 liter per sekund. Her åpner Nils Børje Myhr en inspeksjonskum.
Visste du at 6000 trondhjemmere får grunnvann i glasset når de skrur opp krana? Norges nest største grunnvannforekomst ligger på Fremo og er Klæbus hovedvannkilde. I en krisesituasjon kan den være god å ha for hele Trondheim.
– Med hensyn til sikkerhet i dagens verdenssituasjon, vil vannverket på Fremo være høyt prioritert fremover, sier Roald Klausen, prosjektleder for Kommunalteknikk i Trondheim kommune.
– På Fremo må eventuell forurensing gjennom en barriere på 25 meters tykkelse før den når vannkilden. Kilder som ligger åpent til, slik som Trondheims hovedvannkilde Jonsvatnet, er mer sårbare enn kilder som kan bruke jorden som rensemedium, forklarer Klausen.
Grunnvann utgjør 13 prosent av Norges vannforsyning. Landets største utnyttbare kilde ligger på Gardermoen. Forekomsten på Fremo er den nest største.
Dette er grunnvann
Grunnvann ligger, i motsetning til overflatevann, under bakken. Det er ikke samlet i en sjø, slik vi er vant til å se vann, men fyller sprekker og porer i grunnen. Vanligvis kan vi ikke få tak i grunnvannet uten å grave eller bore etter det. Men enkelte steder ligger det såkalte grunnvannsspeilet så høyt at det møter overflaten. Da får vi et kildeutspring.
Graver du et dypt nok hull i bakken, vil det til slutt sige vann inn fra sidene. Det nivået vannivået stabiliserer seg på, er grunnvannspeilet. Grunnvann utgjør 97–98 prosent av alt flytende ferskvann på jorden. Det finnes over alt, selv i ørkenstrøk, men det varierer hvor dypt nede grunnvannspeilet ligger.
I FNs bærekraftsmål nummer seks forplikter verdens land å sikre at alle har tilgang til rent drikkevann innen 2030. 22. mars er Verdens vanndag, som markeres for å øke kunnskapen om vanntilgang i verden. Årets tema er grunnvann, og i den anledning tok vi turen ut til Melhus og Fremo for å ta en titt på vår egen lokale grunnvannkilde.
Kilden på Fremo
Fremo ligger mellom Klæbu og Ler. Bilveien gjennom området er lite trafikkert, og det passer bra, påpeker Nils Børje Myhr. Han har ledet drifta av anlegget her oppe helt siden det åpnet i 2000. Aktiviteten ved grunnvannskilden må nemlig begrenses, slik at det ikke oppstår unødvendig forurensing av vernesonene. Vi møter ham inne i vernesone 0, som er gjerdet inn og kameraovervåket. På det om lag seks mål store området står driftsbygningen til Klæbu vannverk og grunnvannsbrønnene med pumpeanlegg.
Grunnvannet på Fremo er hovedforsyningskilde til innbyggere, næringsvirksomhet og offentlig virksomhet i gamle Klæbu kommune.
Under bakken i området ligger en enorm ansamling av sand og grus som ble fraktet dit av en smelteelv under istiden. Dette er det fagfolk kaller en breelvavsetning. Den er som en mellom 50 og 200 meter tykk pute som blir mettet av regn og smeltevann i området. Dette er altså grunnvann, og det kan hentes opp ved at man borer brønner som fylles av tilsiget. På Fremo finnes tre slike.
Selve brønnen er et rustfritt stålrør i 40 cm i diameter, som går om lag 50 meter ned i bakken. På Fremo står grunnvannspeilet 23 meter under bakkenivå, det vil si at nesten halve brønnrøret fylles med vann. Ei pumpe sørger for å hente opp en vannmengde som er avpasset til forbruket. Et basseng under driftsbygningen fungerer som buffer.
God kapasitet
– De tre brønnene her kan levere 50 liter i sekundet, sier Myhr. Forbruket i Klæbu ligger på rundt 20 liter per sekund, så foreløpig har anlegget god kapasitet. Skulle man komme i en situasjon der det ble nødvendig å prioritere grunnvannet til drikke, kan det forsyne svært mange husstander i Trondheim kommune.
Vannet fra Fremo pumpes til et høydebasseng på Lauvåsen, som sørger for at det er godt trykk i kranene i Klæbu. Per i dag mangler det et strekk i vannledningene for å forbinde nettverket over de gamle kommunegrensene. Når dette er på plass, kan vann fra ulike kilder blandes, hvis man skulle ønske det.
Vannet på Fremo er rent og fargeløst, men har høyere kalkinnhold enn for eksempel overflatevannet i Jonsvatnet.
– I mange land er det vanlig med høyt kalknivå, men vi har ikke vært vant til det, og har derfor ikke tilpasset utstyret vårt til dette. Når kalkholdig vann blir varmet opp, skilles kalket ut, og derfor blir varmeelementet på varmtvannstanker forkalket. Løsningen på problemet er å ha en hylse på dette elementet, sier Myhr. I radiatorer eller andre installasjoner med varmvann, tilsettes salt i vannet for å nøytralisere kalken. Det vurderes å installere et avkalkingsanlegg for å få ned kalknivået.
Vedlikeholde og ivareta
Pumpene som henter grunnvannet opp fra kilden og sender det ut i vannledningene, jobber jevnt og trutt. Myhr eller en av kollegene hans er innom en gang i uka for å sjekke at alt er i orden på anlegget. Da renser de glasset på lysrørene som sørger for at vannet blir behandlet med UV-stråler, ser over det tekniske og vedlikeholder området. To ganger i året inspiseres de større vernesonene til fots, for å undersøke om det har dukket opp bilvrak, søppel, ureglementerte byggeprosjekter eller andre uvelkomne overraskelser i området rundt grunnvannskilden siden sist.
– I tiårene siden vi startet prøvepumping i 1998, har vi sett en positiv utvikling. Det er blitt mye mindre forsøpling, sier Myhr.
– Sammen med Melhus kommune prioriterer vi å ta vare på denne kilden for framtiden med nødvendige sikringstiltak. Typiske tiltak for å sikre slike kilder er å definere hensynsområder, sikre oss nødvendige rettigheter til å begrense aktiviteten i disse områdene, og sørge for at beredskapsetatene er kjent med kildens beliggenhet sånn at de kan rydde opp ved akutte utslipp i området. Det er allerede slike tiltak ved kilden, men vi vurderer å forsterke dem, forteller Roald Klausen, som påpeker at det er bra for beredskapen i Trondheim kommune at vi har tilgang på grunnvann.