Så dårlig kan samspillet syklist-fotgjenger av og til fungere. Bildene i denne artikkelen beskriver ikke en slik situasjon, men hver vår dukker historiene opp i avisa, på radio og TV. Bilister freser mot syklister som vingler i veien. Syklister klager på bilbøller. Fotgjengere er skremt over råskinn på to hjul, og sykkelfolket ber fotgjengerne holde seg på fortauet.

Brennpunkt Bakklandet
Det har tilspisset seg på Bakklandet, der en økende strøm av myke trafikanter fyller trange gateløp. Bakklandet og Lillegårdsbakken Velforening har foreslått alt fra sykkelforbud til laserkontroll i kampen mot temporyttere i boligstrøk.

– Det har blitt flere konfliktsituasjoner på Bakklandet. Vi er opptatt av at det arbeides med sykkelkultur. Her må bilister og syklister alltid ha vikeplikt for fotgjengere, selv om folk går på heller tilrettelagt for sykling, sier styremedlem Bjarte Aksnes i velforeninga.

Velforeninga ønsker seg:
• Fysiske hindringer som reduserer farten
• Skilting for gatetun og lav hastighet
• Holdningskampanjer
• Kontroll av fart og atferd

Takk for at du sykler pent
Ved det splitter nye anlegget i Nygata og Nedre Bakklandet forsøker Miljøpakken å dempe konfliktnivået ved å legge sykkelhellene mot midten av veien. Tanken et at da vil færre gå på dem. Korte partier med brostein mellom hellene skal få ned farten.

– Vi ønsker at gående bruker fortauet, men det er ikke forbudt å gå på hellene. Enkelte steder er fortauet veldig smalt, sier leder Ivar Arne Devik i Miljøpakkens sykkelgruppe.

Budskap i bakken kommer for å minne om hvordan du bør dele på plassen: ”Takk for at du går” skal pryde fortauet, mens ”Takk for at du sykler pent” blir å lese på hellene. Stikkordet er ”pent”.

Det går likar no
Ivar Arne Devik mener sykkelkulturen i Trondheim er på rett kurs, og at flere syklister og bedre anlegg gir bedre oppførsel:
– Vi beveger oss fra anarki til harmoni. Mange flere sykler enn før. Flere syklister gir selvdisiplin. Jeg er jobbsyklist selv, og inntrykket mitt er at bilister tar mer hensyn enn tidligere. Bilister viser lettere respekt når de ser at syklister oppfører seg bra i trafikken. På denne måten bygger vi sykkelkultur over tid, sier Devik.

Miljøpakken skal bygge sykkelanlegg for 1,5 milliarder kroner fram til 2025. Det er et mål å gi syklister flere traséer adskilt fra biltrafikk og gangtrafikk, og å lage tydelige anlegg der trafikantgruppene må dele på plassen.

– I Trondheim vil vi gi fortauet tilbake til fotgjengerne. Samtidig trenger syklistene bedre rettigheter. Det går en diskusjon om å endre regelverket.

Bakklandstorget er ett av stedene i Trondheim med tettest trafikk av syklister og fotgjengere.

– Ikke tren i byen
Seksjonssjef Erik Jølsgard i Statens vegvesen har arbeidet med sykkeltiltak i Trondheim i snart 30 år:
– Tidligere var sykling i byen dominert av folk som trente til og fra jobb. Det førte til mange konflikter, spesielt fordi Norge har et regelverk som sier at du kan sykle over alt. De siste årene har vi fått mange flere syklister, og en stor del er kvinner, barn og andre som ikke har trening som motiv. Det er en gledelig utvikling. Sykkeltrening hører ikke byen til. De som sykler fort utgjør et lite mindretall, men de er synlige og får mye oppmerksomhet.

Jølsgard har tro på bedre regelverk, trafikkundervisning i skolen og arbeid med holdninger.
– Det skal være kult å sykle. Byen trenger syklister for å leve.

Gode anlegg – bedre kultur
Leder Richard Sanders i Syklistenes Landsforening i Trondheim mener tydelige anlegg er et kjernepunkt.
– Tradisjonelt er det bygd slik i norske byer at syklister ikke hører hjemme noe sted. Da tar de seg til rette. Sykkelkulturen blir bra når vi får sammenhengende anlegg som er lette å lese. På Bakklandet ønsker vi heller midt i gata for å skille gateløp og fortau.

Midt i trafikken: Leder Richard Sanders i Syklistenes Landsforening i Trondheim.